Danskene kutter det ut: Hvorfor vil Norge fortsette?

Av Astrid Meland

I Oslo sier byrådsleder Raymond Johansen at munnbind er det siste han kutter ut.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

I det store året som har gått har vi fått bunads-munnbind, mumie-munnbind og til og med munnbind til bikini. Folk har jogget og svømt med munnbind. Men nå er det slutt.

Ikke for oss, men for danskene.

De har liksom alltid virket litt mer på hugget. Også i coronaen. Det er «kør nu!» som virker å prege håndteringen, uansett i hvilken retning det går.

Og torsdag morgen ble politikerne ifølge Politiken enige om å skrote en hel del forsiktighetsregler. Blant annet munnbind.

Dermed blir det fra mandag slutt på påbud om munnbind alle andre steder enn enn for stående i kollektivtransporten.

Etter et 2020 med svært strenge corona-regler, snudde stemningen i Danmark. I år har regjeringen blitt pepret med krav om å åpne raskere, til forskjell fra i Norge hvor opposisjonen er mer forsiktig.

Og i Oslo vil hverken politikerne eller fagfolkene fjerne munnbindene.

– Munnbind og hjemmekontor er noe av det aller siste vi gjør noe med, forteller byrådsleder Raymond Johansen til Aftenposten.

På spørsmål fra VG til FHI svarer de at de ikke anbefaler endringer for Oslo når det gjelder anbefaling om bruke munnbind i kjøpesentre, butikker, kollektivtransport og innendørs fellesområder nå.

For resten av landet anbefaler FHI munnbind i situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst en meter avstand i kommuner med økt eller høyt smittepress.

Og dette er altså råd fra Folkehelseinstituttet som i fjor virket lite begeistret for munnbind.

Nå omfavner de tiltaket. Hva har egentlig skjedd?

FHI vil kanskje si at de ikke har snudd, men at de er for munnbind når det er nok smitte i samfunnet til å forsvare bruken.

Men noe av den forskningen de støttet seg på i starten som sa at munnbind ikke hadde noe for seg, virket som tynne saker. Det er også kommet flere rapporter som tyder på at munnbind har effekt. Til og med Sverige innførte det til slutt.

Ikke minst har mange skjønt at det var feil å avvise eller minimere luftsmitte, som mange smitteverneksperter gjorde i starten av pandemien.

Når munnbind ble et av pandemiens mest omdiskuterte spørsmål, handlet det litt om at det ikke fantes noe klar, vitenskapelig fasit.

Men det ble også så ufattelig surt fordi munnbind ble et symbol på mye annet.

Med bruk av digre munnbind i flere lag, signaliserte for eksempel liberale amerikanere at de var motstandere av Trump, som fra start latterliggjorde munnbindbrukere som feiginger.

Det tok litt av, i begge retninger, kan man si. I Norge brente Charter-Svein munnbind foran Stortinget, mens andre solte seg med munnbind.

Noen er engstelige for at dette store året har gjort oss ute av stand til å takle risiko og at vi vil slite med å kutte ut tiltakene.

I USA for eksempel skriver mediene om liberale demokrater som har stått på for strengere coronatiltak og som nå ikke klarer å slutte, selv om for eksempel påbud om munnbind er opphevet.

Men så politisert er tross alt ikke munnbinddiskusjonen i Norge. I mange norske byer og bygder har vi opplevd at omtrent alle over natten har begynt med munnbind etter kommunalt påbud, for å slutte med det like raskt, etter at bølgen er kommet under kontroll.

Dette kommer til å gå seg til. Og i løpet av sommeren får vi sikkert lov til å kaste munnbindene også i Oslo.

Det alle spør seg om nå er når pandemien kan erklæres over i Norge. Og det er nok ganske snart det.