HELGEN: I Thérèses av Lisieuxs forestillingsverden bør den enkelte kjempe vel og lenge mot hovmods-tilbøyeligheten som ligger nær de fleste av oss, skriver søndagsspaltist Kim Larsen. Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP

Debatt

En helgen for vår tid?

Mange føler seg for svake og sårbare til å møte det guddommelige, men hva hvis det tvert imot er en fordel?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved Høgskolen NLA Bergen
Like utenfor den franske byen Lisieux står det en stor og flott basilika. Kirken er viet til en av vår tids mest kjente helgener, Thérèse av Lisieux. Denne kvinnen har tatt millioner av katolikker med storm, og da hennes relikvieskrin med hennes levninger ble fraktet til USA på 1990-tallet, valfartet millioner av mennesker dit. Denne stille og tilbaketrukne kvinnen ble bare 24 år gammel. Etter store lidelser døde hun 30. september 1897 av tuberkulose.

Thérèse av Lisieux var en kontemplativ karmelittnonne som bare noen år etter sin død ble verdensberømt. Før hennes død var det knapt noen som hadde hørt om henne, og det fortelles at en av søstrene hadde problemer med å skrive noen ord i nekrologen hennes. 

Kim Larsen. Foto: Høgskolen NLA

Noe av grunnen til hennes enorme popularitet blant katolikker over hele verden, er den åndelige selvbiografien hennes, «En sjels historie». Boken skrev hun på oppfordring fra priorinnen (lederen av klosteret) de siste årene av sitt liv. Den vakte begeistring både blant lekfolket og blant store katolske teologer som tidligere pave Johannes Paul II, Edith Stein, Thomas Merton og Hans Urs von Balthasar.   

I fjor høst var Thérèses levninger på besøk i Bergen, og mange i menigheten som jeg deltar i, hadde gledet seg i lang tid til denne hendelsen. Jeg har et litt anstrengt forhold til relikvier, så jeg betraktet det hele med undring og nysgjerrighet fra sidelinjen. Det er noe med denne lille kvinnen fra Lisieux som gjør inntrykk, tydeligvis.

Selv om flere av Thérèses tekster er i overkant sentimentale, berører hun mange kristne i dag. Jeg tror det har å gjøre med hennes forståelse av Guds kjærlighet. I Thérèses forestillingsverden ser Gud på menneskers svakhet, litenhet, sårbarhet og skrøpelighet med ømme øyne. Derfor har hun blitt en helgen for alle dem som ikke klarer kravene og stresset i livet, de som ikke orker å ta seg sammen hele tiden, og som kjenner at livet ikke var så lett å leve likevel. Ifølge munken og forfatteren Wilfrid Stinissen er Thérèse «vår ledestjerne» og har befridd kirken «fra angst og hardhet». Hun har bidratt til et større rom for budskapet om Guds kjærlighet som en «barmhjertig kjærlighet». 

les også

Kallets skyggeside

Thérèse skrev mange personlige og sterke tekster, og et tilbakevendende tema er hennes tenkning knyttet til menneskelig svakhet, og den barnlige tilliten til Gud. Hun har ikke den samme systematiske prosesstenkningen som vi er vant til å finne hos andre helgener som Johannes av korset og Teresa av Avila, for å nevne noen. Likevel snakker hun om en vei til himmelen som mennesker er kalt til å gå på. 

For Thérèse er denne veien høyst individuell, og ved bønn og veiledning kan den enkelte få større klarhet i reisens retning. Det er en selvovergivelsens vei, som fører til «kjærlighetens smelteovn» – til Gud selv. Thérèse forestiller seg at dersom mennesket skal nå Gud, må det øve seg i svakhet og tillit. Det må bli som et barn, som ofte har en umiddelbar og fullstendig tillit til sin far. 

Thérèses tillitsfulle kjærlighet til Gud, hvor menneskers svakhet blir sett på som en nødvendighet i møte med det guddommelige, er nedfelt i flere av hennes brev og i hennes selvbiografi. Reisen hun tar til orde for blir omtalt som en heis til himmelen. Thérèse har innsett at hun selv, i sin svakhet, ikke klarer å «klatre opp fullkommenhetens bratte trapp». Heisen blir derfor forstått metaforisk. Ifølge Thérèse er det Jesu armer som dypest sett løfter menneskene opp til Gud. Hun konkluderer med at noe av forutsetningen for å reise opp «fullkommenhetens bratte trapp», er at mennesket forblir hva det er: liten og svak. 

Thérèses budskap er på mange måter et annerledes budskap. Hun anlegger et omsnuingsperspektiv, et budskap der ting settes på hodet. Arbeidet med å bli hellig, from og god, handler først og fremst om å innse sin svakhet – slik at Gud lettere kan overta og nå inn til mennesket. For nettopp i vår svakhet er det Gud rekker ut en hånd og holder mennesket oppe.

les også

Vemodets iboende lykke og sorg

I Thérèses forestillingsverden bør den enkelte kjempe vel og lenge mot hovmods-tilbøyeligheten som ligger nær de fleste av oss. Alvoret er at den hovmodige ofte glemmer sin egen svakhet, sine egne begrensninger og sin egen dødelighet, noe som umuliggjør en relasjon til det guddommelige. Mens den hovmodige blir innkrøket i seg selv, glemmer sine egne begrensninger og stoler på sine egne krefter, strekker den ydmyke ut armene til Gud og til verden. Ifølge Thérèses tenkning mottar mennesket hele tiden livet som en gave, og er helt avhengig av Gud og avhengig av de andre.

På tross av Thérèses noe sentimentale stil, finnes det en dyp hvile i hennes tekster. Leserne blir oppmuntret til å ikke ta seg selv så høytidelig. Sann ydmykhet og sann svakhet handler om å se bort fra seg selv og anerkjenne andres verdi og bidrag. Et slikt perspektiv kan være skapende og livgivende for flere enn Thérèse. Det kan hjelpe den enkelte til å få øyne opp for det gode, det skjønne og det sanne.

Kanskje var det budskapet om styrken i svakheten som fikk katolikker i Bergen til å gå mann av huse for å komme i kontakt med relikviene til Thérèse. Jeg vet i hvert fall at flere opplever at budskapet om svakhet, ydmykhet og barmhjertighet gir god gjenklang i en tid som i alt for stor grad favoriserer og dyrker frem den sterke og kanskje også den hovmodige iblant oss. 

Les også

  1. Frykten er smittsom

    Det er ikke bare coronaviruset som smitter. Frykten brer seg raskt, og er kanskje vel så farlig.

Mer om

  1. Den katolske kirke
  2. Religion
  3. Kristendom

Flere artikler

  1. Den autoritære fristelsen

  2. #StoltNorskMuslim

  3. La oss stå sammen og la hatet stå alene

  4. Blyanter mot kalasjnikover

  5. Høyere makter i valgkamp

Fra andre aviser

  1. Derfor konverterte jeg

    Bergens Tidende
  2. Vi lærer om islam, men ikke om menneskene og mangfoldet

    Aftenposten
  3. Norges modell mot religionsdiskriminering bør eksporteres

    Aftenposten
  4. Fylkesmannen har snudd: Moskeen får lov til å overføre statsstøtte til sin egen stiftelse

    Aftenposten
  5. Hvordan bør norske muslimer reagere mot hets og provokasjoner?

    Aftenposten
  6. Koranbrenning er ikke psykisk vold

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no