Transdebatten: Når ordet «kvinne» blir en hatefull ytring

I 2021 ønsker pressgrupper å forby det grunnleggende faktum at kvinner er hunkjønn – på den internasjonale kvinnedagen!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

CHRISTINA ELLINGSEN,
ANNE KALVIG,
BENEDICTE LYNGÅS,
ANNE MARVE,
TONJE GJEVJON,
JESSICA FENN-SAMUELSEN,
CATHRINE UDE,
ULLA LISE JOHANSEN,
INGER RAGNHILND AAS MOULAND, WHRC Norge

Women’s Human Rights Campaign er en internasjonal interesseorganisasjon etablert i over 30 land som reaksjon på at definisjonen av kjønn endres i lovverk og at rettigheter forbundet med «kjønnsidentitet» innføres uten konsekvensutredning for konflikter med kvinners kjønnsbaserte rettigheter.

I Norge ble loven om juridisk kjønn innført uten slik konsekvensutredning, til tross for at loven åpenbart ville få og har fått konsekvenser for kvinner og jenter.

I Spania har WHRC stor oppslutning, inkludert av feministikon og jurist Lidia Falcòn som ble arrestert og torturert under Francos fascist-regime. Falcòn ble nylig innkalt til politiets avdeling for «hatefulle ytringer» fordi hun uttaler at kvinner er hunkjønn.

Hun reagerer sterkt på slettingen av kjønnsbaserte rettigheter og aktivistenes taktikker, og kaller «translobbyen en totalitær fascist-bevegelse».

I forrige uke i Norge ble en ung kvinnes arbeidsgivere og kolleger kontaktet med intensjon om å få henne sparket fordi hun skrev om den britiske forfatteren J.K. Rowling. Redaktøren i Nordlys spør derfor om ytringsfriheten er truet.

I debattinnlegg i VG ber Rød Ungdom nå om at arbeidsutvalget for 8.mars i Oslo fjerner sine demokratiske prosesser for å no-platforme kvinner som snakker om kjønnsbaserte rettigheter.

Mange forsvarer taktikkene beskrevet over. De mener tiltak som sensur og å sabotere menneskers arbeidsforhold er berettiget om det er for å forsvare sårbare grupper.

Men det er rett og slett ikke mulig å bedrive «kvinnekamp» om man mener det hatefullt å si at kvinner er hunkjønn.

Prostitusjonsorganisasjonen Pion, Kvinnefronten, Rød Ungdom og flere organisasjoner angriper i VG WHRC Norge for å ha sendt inn paroleforslag til 8. mars i Oslo. Leder i Rød Ungdom, Alberte T. Bekkhus, er hovedforfatter av innlegget.

Innlegget innledes med et forsøk på å fremstille paroleforslagene som homofobiske. Forslagene våre handler om kvinners kjønnsbaserte rettigheter, slik FNs kvinnekonvensjon definerer dem. FNs kvinnekonvensjon er utformet for å eliminere «sex-discrimination», altså kjønnsbasert diskriminering av hunkjønn, og inkluderer «lesbisk».

Vi foreslo derfor parolen «Kun kvinner er kvinner, kun kvinner er lesbiske!»

Vi foreslo også parolen «Kun kvinner er kvinner, kun kvinner er mødre – stopp slettingen av mor i barneloven!» Denne var ment som en reaksjon på at ordet «kvinne» ble erstattet med «den» i barneloven i år, og at mor skal fjernes ved neste revidering.

Vi mener det er dette som er å redusere kvinner til fødemaskiner, slik Rød Ungdom anklager oss for, ikke å bruke ordet «hunkjønn». Fjerning av begrepet mor, omtaler av kvinner som fragmenterte kroppsfunksjoner – som «fødende» «menstruerende» «personer med vagina» – dette er en dehumaniserende språkutvikling som usynliggjør kvinner.

I innlegget kaller de våre paroleforslag hatefulle og transfobiske. Det er straffbart å ytre hatefulle og transfobiske utsagn i Norge. Er målet for RU at kvinner som sender inn paroleforslag til 8.mars skal bli innkalt til politiet i Norge også, slik Lidia Falcòn fikk erfare i Spania?

RU-lederen og resten av underskriverne demonstrerer også vårt paroleforslag «Det skeive patriarkatet er også et patriarkat». RU velger å stå sammen med aktører som hvert år fronter hallikvirksomhet, porno, surrogati og oppheving av sexkjøpsloven. Disse aktørene viser gjentatte ganger en åpenbar forakt for kvinneorganisasjoners demokratiske prosesser. I fjor, da de stilte i 8. mars i Oslo med paroler som hadde blitt nedstemt. I år ved å stille med aktivist-slagord som tilsvarer «Føkk hunkjønn- hankjønn er hunkjønn» under parolemøter.

Kvinnekamp handler først og fremst om kvinners rett til å organisere seg og delta i demokratiske prosesser. Det skeive patriarkatet er ikke interessert i kvinnedemokrati. 8. mars-arbeid og kvinnekamp er krevende og politisk, ikke et terapirom.

Vi forventer at deltagere i kvinnebevegelsen tåler å høre at kvinner, jenter, lesbiske og mødre er hunkjønn.