Russisk statsmafia

MENINGER

Den organiserte kriminaliteten i Russland har innenlandske røtter, med spesiell grobunn i offentlig styre og stell. Uttrykket «mafia» gir et feilaktig inntrykk av at uvesenet skyldes et mer åpent forhold til Vesten.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:17

Akkurat Nå
Av Jan Christensen


Dette fremgår av flere artikler i siste utgave av tidsskriftet Nordisk Østforum, utgitt i samarbeid med bl.a. NUPIs Senter for Russlandsstudier.

St. Petersburg-professoren Jakov Gilinskij, som leder vitenskapsakademiets senter for avvikende atferd, forklarer hvordan bolsjevikene allerede i 1917 utnyttet Russlands tusenårige tradisjoner som østerlandsk despoti.

Lykke gjennom vold

Over porten til Solovki arbeidsleir står mottoet: «Lykke for alle gjennom vold». Forsøket på å bygge et idealsamfunn omfattet «negativ seleksjon». De dyktigste innen et fagfelt ble underkuet, forvist eller knust, mens grå middelmådigheter - ofte med kriminell holdning - ble favorisert.

Gilinskij kaller det et folkemord, og kunne gjerne trukket parallellen til Pol Pot. I 1918-21 måtte også mange røvergjenger bekjempes. Middelet var revolusjons- og militærdomstoler, eller helst brutal utenomrettslig straff.

I 1930-årene oppsto i stedet en bemerkelsesverdig godt organisert gruppe av profesjonelle forbrytere, som adlød «tyvens lov» (en æreskodeks for kriminelle).

Ro etter bandekrig

Under 2. verdenskrig gjorde mange «lovformelige tyver» en innsats mot tyskerne, enten under trusler om henrettelse eller av patriotisme. Siden havnet de fleste i fengsel igjen, der medfanger behandlet dem som «forrædere» fordi de hadde samarbeidet med myndighetene.

Bandekrig reduserte faktisk kriminaliteten - inntil 1960-70-årene, en grotid for sterke klaner, der tradisjonelle forbrytere og hvitsnipper samarbeidet.

Korrupsjonen omfattet snart både politi, forsvar og regjeringsapparat - og kommunistpartiet, medregnet toppledelsen i Moskva, Moldavia og sørøstlige Sovjet-republikker.

Glipp under Gorbie

Sovjet-lederne Andropov og Gorbatsjov innledet motoffensiver, men taket glapp straks perestrojkaen overskygget alt. Det monnet lite at politiet stadig avdekket flere kriminelle strukturer - 785 i 1990, 952 i 1991, 4352 i 1992, og 5691 i 1993.

Den store omfordelingen av statlig eiendom skjedde ved at mange offentlige funksjonærer kunne forsyne seg, takket være kollegers udugelighet, eller ved bestikkelser, trusler og mord.

Da reformene mislyktes, havnet makten på ny hos pampene, kalt nomenklatura. Korrupsjonen omfatter nå alle politiske organer og samfunnsinstitusjoner. Etniske konflikter har ført til store tap av menneskeliv. Nasjonalistiske, antisemittiske og nyfascistiske grupper driver sitt spill, uten at myndighetene griper inn.

Stans uten bestikkelser

Spesialpoliti bekrefter at ingen forretningsfolk kan klare seg uten å smøre alle myndigheter - bare for å bli registrert, få lisens, lån eller tollklarering. De virkelige inntekter må skjules, fordi skatten er på opptil 80-85 prosent.

Dermed er det vokst fram mafialignende forbryterselskaper, med disse hovedområder: lyssky bank- og finanstransaksjoner, fingerte overdragelser av fast eiendom, biltyveri og -salg, ulovlig eksport av ikke-edelt metall, svartebørshandel med humanitær hjelp, produksjon og salg av alkohol, våpensalg og falskmyntneri.

De får kontroll over gambling, prostitusjon og narko-handel. Høyteknologi utnyttes til data- og banksvindel - og til og med på prosaiske områder som produksjon av sprit, narko og nyutviklede våpen.

Ungdom på gli

Gilinskij fastslår at statens økonomiske politikk burde sørge for at lovlig næringsvirksomhet gir god avkastning sammenlignet med den ulovlige, og for at arbeidsledigheten reduseres:

- De arbeidsledige, særlig de unge, utgjør det viktigste sosiale fundamentet for kriminalitet. Andelen ikke-arbeidende og ikke-skolerte mennesker i arbeidsdyktig alder har vokst i takt med økningen i antall forbrytelser, fra 11,8 prosent i 1987 til 45,2 prosent i 1995.

Mange hevder at betegnelsen «mafia» ikke kan brukes, så lenge Russlands utallige bander mangler en sentral struktur. Men det kan være bare et tidsspørsmål . . .