Drosjesjåfører sitter ikke på Lorry

Det finnes en «Oslo-elite» som utøver makt som vi ute i «provinsen» blir provosert av. Da snakker jeg ikke om «kultureliten», «oslofolk», eller de mange dyktige ekspertene som vi finner på sykehus, universiteter, i forvaltning og næringsliv. Jeg snakker om «synse-eliten».

BENT SKOGLI, drosjeeier og daglig leder av Halden Taxi.

De som har makt gjennom fri adgang til mediene, som kan sette dagsorden, legge premissene, skape en politisk «virkelighet». De som går mellom jobber i politikk, PR-byråer, medier, organisasjoner, og næringsliv. De som møtes på Lorry og andre lignende steder, og er en del av et nettverk av likesinnede og kompiser, med den selvtillit det gir å være i maktens sentrum.

Den er ofte omvendt proporsjonal med kunnskapsnivået og respekten for «vanlige folk». Drosjesjåfører sitter ikke ved deres bord.

Hvem er så jeg? Jeg leder en lokal drosjesentral, som jeg eier sammen med andre løyvehavere i fellesskap. Vi er en viktig del av infrastrukturen i Halden, og kjører alle slags passasjerer – døgnet rundt, alle dager i året. Vi er stolte av jobben vår, og har fornøyde kunder.

Verdiskapingen vi genererer beholdes lokalt, i tillegg til at Halden Taxi alene bidrar med ca 14 millioner kroner i året i skatter og avgifter.

Denne «meningseliten» i Oslo – uansett hvor de måtte ha vokst opp – har fått det for seg at mitt yrke ikke lenger har en framtid. Men det er ikke fordi jobben forsvinner! Nei, det skal fortsatt kjøres betalende passasjerer i biler fra A til B, med en sjåfør.

Forskjellen er at dette nå skal kalles «delingsøkonomi», og det skal derfor være mye billigere.

Men la oss i alle fall være ærlige: Dersom du vil bli fraktet med bil av en sjåfør, må vi ha en mening om hvorvidt vedkommende skal ha en anstendig lønn og de sosiale godene vi har i Norge?

I så fall blir ikke persontransport med sjåfør billig i et høykostland som Norge. Bil og drivstoff er også dyrt, yrkesskadeforsikring koster, og staten skal ha 12 prosent mva på slik transport.
Men klart, hvis du ikke bryr deg om hva sjåføren tjener, om han får sykepenger og pensjon, da forstår jeg at du kaller det «delingsøkonomi», som du har brukt i USA. Men det er altså taxi, for en betaling som ikke er til å leve av. Mens de som har makten over disse «delerne», kan stikke av med 25 – 40 prosent ubeskattet.

Egentlig trodde jeg at denne humbugen var avslørt for lengst. Haussingen var på sitt høyeste mens Uber drev organisert pirattaxi i Oslo under heiarop fra NHO-sjef Skogen Lund og mange andre under årskonferansen i 2016. Politikere, medier, kommentatorer var skjønt enige om dette var framtidens arbeidsliv.

Ikke riktig alle, da. Nåværende sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, var en av dem som skar gjennom: «Når vi tar betalt er det næring, ikke deling”».

Men virkeligheten innhentet altså Uber og deres sjåfører, som ble straffet for piratvirksomhet, fikk inndratt inntektene og tatt for store moms- og skatteunndragelser.

Virkeligheten har også innhentet propagandaen om at «delingsøkonomien» skulle gi folk frihet og fleksibilitet, føre til mindre og mer effektiv bilbruk. I USA tetner de til trafikken, tar trafikk fra kollektiv og sykkel, og øker ulykkestallene.

Sjåførene i «gig-økonomien» har mindre enn minstelønn igjen når alle utgiftene er betalt. 68 prosent slutter før et halvt år er gått. Men det er alltids nye å ta av, som er desperate etter å tjene noen kroner.

Ingenting av dette har gjort særlig inntrykk på meningseliten rundt kafébordene i Oslo.

Da Samferdselsdepartementet i oktober sendte på høring forslaget om å deregulere taxi, var det stor jubel: Endelig, nå kan Uber komme tilbake!

Samferdselsdepartementet sier selv at Delingsøkonomiutvalgets ligger til grunn for deres standpunkt. Et viktig poeng for utvalget var å fjerne flest mulig krav til dem som skulle få drosjeløyve. Krav til kompetanse og økonomisk garanti for løyvehaver er derfor fjernet i det nye lovforslaget. Det er altså ikke best mulig taxi departementet ønsker, men flest mulig taxi. Gjerne på deltids- og hobbybasis.

Da er det kanskje ikke så nøye med lønna?

Det er kommet inn 80 høringsuttalelser til departementet innen fristen som gikk ut 1. januar. Har noen lest noe om disse i de Oslo-dominerte riksmediene?

Så godt som alle fylkeskommuner (som forvalter taxi og annen kollektivtransport) går i mot. Alle de funksjonshemmedes organisasjoner frykter for tilbudet til sine medlemmer. Det statlige Regelrådet velger på eget initiativ å påpeke en mangelfull utredning.

Det samme gjør Norsk Øko-Forum, som består av folk fra politi, skatt, Nav, hvitvaskingsenheter i bank og forsikring etc. De sier:

«Den foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje. Det store omfanget av svart kjøring hos Uber-sjåførene er alene et bevis på at det er et stort arbeid og atskillige ressurser fra skattemyndigheter, politi og NAV som i så fall må brukes i bransjen for å få risikoen tilbake til dagens standard, dersom foreliggende forslag blir besluttet».

Åpenbart uinteressant for synse-eliten og deres lesere, for de har jo allerede skrevet at forslaget er velkomment.

For meg er det populisme å innbille ungdom at de kan få taxi til halv pris uten at noen taper på det. For meg er elite folk som vet hva de gjør og kan, og overbeviser i kraft av sin kompetanse. «Menerne» derimot, viser ingen slik kompetanse på det området jeg er ekspert på. Men arrogansen er det ikke noe å si på.

Verst er det selvsagt når de samme kretsene fyller opp regjeringsapparatet, og får humbugen skrevet inn i regjeringsplattformen. Dermed er «et viktig samfunnsoppdrag» fra Sundvollen, erstattet med «økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten» når såkalte sentrumspartier kom med fra Jeløya og Granavolden.

Så takk skal du ha, Erna, for å huse så mange av synse-eliten at dere nå kan ønske løsarbeiderne organisert fra Bermuda velkommen til å erstatte samvirkemodellen i norsk drosjenæring.

Er Norge også klar for partnerlærere, partnersykepleiere, partnerservitører osv, slik at vi skal få det også billig, og alle kan betale sine sosiale utgifter selv?