Foto: Roar Hagen

Kommentar

Irans revolusjon i 40 årskrise

På denne dag i 1979 flyktet sjahen fra et Iran i indre oppløsning. Revolusjonsgløden er forlengst borte, men det er tegn på en ulmende uro i folket.

Sjahens eksil åpnet døren for en revolusjon som fjernet monarkiet. Ayatollah Khomeini vendte hjem fra eksil i februar 1979 og i juni ble den islamske republikken opprettet. Khomeinis islamistiske bevegelse vant den brutale maktkampen mot liberale og sekulære deler av opposisjonen.

Nå står regimet i en 40-års krise. De gamle revolusjonære er blitt opptatt av å bevare det bestående. Den øverste leder er 78 år gamle ayatollah Ali Khamenei. Han er den åndelige og politiske leder for 80 millioner iranere, men de fleste av dem har ikke noe forhold til de dramatiske hendelsene for 40 år siden. I Iran er gjennomsnittsalderen 28 år.

les også

USA og Iran: Derfor hater de hverandre

Pluss content

Unge iranere er opptatt av arbeid, fremtidsutsikter og større frihet. Jeg var selv vitne til de store demonstrasjonene etter presidentvalget i 2009, da unge og reformvillige iranere oppfattet at valget ble stjålet fra dem. Det var den største oppstand siden revolusjonen, men etterhvert ble den grønne bevegelse knust.

For vel ett år siden blusset protestene opp på ny. 2018 ble et år med store, sporadiske demonstrasjoner mot myndighetene i mange iranske byer. Det startet som demonstrasjoner mot høye priser på dagligvarer til å bli et uttrykk for dyp misnøye med vanstyre og korrupsjon.

Verdien av den iranske valuta ble halvert i fjor, målt mot amerikanske dollar. Prisen på mange matvarer er blitt fordoblet på kort tid. Når Irans oljeinntekter stuper klarer ikke regimet lenger å subsidiere prisen på mat og drivstoff som tidligere. I en situasjon med høy inflasjon og stor arbeidsledighet brukes store statlige midler på religiøse institusjoner og militære intervensjoner i andre land i regionen. Den økonomiske krisen er høyst reell for iranere flest, men ikke eliten i dette regimet.

At Iran er kommet under sterkt press fra USA forsterker problemene. President Donald Trump har sagt opp atomavtalen med lran og gjeninnført harde sanksjoner.

-Vi vil ikke lette vår kampanje for å stanse Irans ondskapsfulle innflytelse og handlinger mot regionen og verden, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo i en tale i Kairo søndag. Pompeo sa at de økonomiske sanksjonene vil bli forsterket “inntil Irans starter å oppføre seg som et normalt land”.

les også

Iran-avtalen er fullstendig reversert fra USAs side

På kort sikt kan de mest konservative kretsene i det iranske presteskapet ha en fordel av at USA gjør Iran til hovedmotstander. Det passer inn i det bilde regimet alltid har tegnet av “den store satan”, som USA ofte kalles av regimets hardlinere. Det skaper større problemer for den reformvillige presidenten Hassan Rouhani som satset sin politiske fremtid på å forhandle frem en atomavtale med USA og andre stormakter.

Iran gikk med på inspeksjoner og restriksjoner i atomprogrammet mot at økonomiske sanksjoner ble hevet. Det skulle åpne for reformer og økonomisk fremgang i Iran, men iranere flest har sett lite til gevinsten. Nå er sanksjonene tilbake med full tyngde.

De ultrakonservative i regimet var alltid kritisk til å gjøre en avtale med USA. Nå kan de si at de fikk rett. Hittil har de klart å slå ned intern uro med undertrykkelse. Som andre autoritære regimer kan det iranske presteskapet virke svært solid. Men hvis fasaden først slår sprekker kan forandringene skje raskt.

De gamle garde av revolusjonære i Iran vet hva som skjedde med sjahen. Deres største frykt må være å komme i samme situasjon.

Mohammad Reza Pahlavi var Irans monark (sjah) fra 1941 til 1979. Mannen som kalte seg shahanshah, kongenes konge, opplevde ydmykelsen å bli styrtet fra påfugltronen i en folkelig revolusjon. Voldsomme og store gatedemonstrasjoner mot hans styre ledet til drastiske tiltak som bare forverret situasjonen.

les også

Forsinket Trump: – Irans ledere plyndrer sine egne

16 januar 1979 gikk den alvorlig syke og politiske svekkede sjahen ombord i et fly i Teheran. Det som skulle være et midlertidig eksil ble permanent. Sommeren året etter døde han på et sykehus i Kairo, 60 år gammel.

De færreste så den iranske revolusjonen komme.

-Iran er en øy av stabilitet i en av verdens mest konfliktfylte områder, sa USAs president Jimmy Carter da han besøkte sjahen i januar 1978.

Revolusjon kom like uventet som den arabiske våren vel 30 år senere. Først i ettertid fastslo observatører og analytikere at alle ingrediensene var tilstede og at det på et tidspunkt måtte koke over.

Ydmykhet er en dyd hvis man skal forsøke å spå om fremtiden. Men det er ikke en særlig dristig spådom at den islamske republikken står foran store omveltninger. Myndighetene har grunn til å frykte sitt eget folk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder