MAMMA SVARER: – Det ganger ikke bare samfunnet at kvinner jobber, det gagner også samfunnet at kvinner er fornøyd med og stolte over jobben sin, skriver Hanssen. Her sammen med datteren Lina. Foto: Privat.

Debatt

«Hente i barnehagen»-debatten: – Utfordringene er større for flere mammaer enn pappaer

Det bør være rom for å diskutere det faktum at utfordringene i «hente-i-barnehagen-debatten» fortsatt er større for flere mammaer enn pappaer.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

CAROLINE HANSSEN, gründer og digital rådgiver i BRIST.

Morten Ramberg kritiserer Mira Kahn for å portrettere et ensidig fokus på mammaene når hun svarer Astrid Dysons umoderne og lite reflekterte ytring om småbarnsforeldre og hvordan hun oppfatter oss i arbeidslivet.

Dersom vi tar en titt på Kahns podcast; «mamma jobber» – er det kanskje ikke så rart at hun i størst grad fokuserer på mødre, og kabalen som skal gå opp i det hun skal forsøke å kombinere enn suksessfull karriere med det å være verdens beste mamma.

les også

«Hente i barnehagen»-debatten: – Hvor er alle pappaene?

Ramberg har selvsagt helt rett i at pappaene har like mye i bildet å gjøre som mammaene – og det er vel heller ingen av svarene på Dysons innlegg  som indikerer noe annet.

Og ja, jeg tror også at vi sementerer de gammeldagse holdningene knyttet til mors-og farsrollen i samfunnet ved å utelukkende adressere dette som mors utfordring.

les også

«Hente i barnehagen»-debatten: – Så klart vi skal hente i barnehagen!

Likevel mener jeg det bør være rom for å diskutere det faktum at denne utfordringen fortsatt er større for flere mammaer der ute enn pappaer. Jeg beveger meg antakelig inn i et minefelt ved å fremsette denne påstanden, men slik tror jeg altså at det er.

Hanssen sammen med barna Lina og Finn. Foto: Privat.

Færre kvinner enn menn er ledere – og hva skyldes egentlig det? Jeg tror i enkelte tilfeller at grunnen ligger i at det i en del parforhold er kvinnen som ”ofrer” karrieren sin (i alle fall for noen år) dersom mannen i forholdet har en karriere som krever at hun gjør det (Merk: Ikke i alle tilfeller, men i en del tilfeller).

Begge foreldre kan ikke jobbe som partner i et advokatfirma med arbeidstid fra 08.00 til 19.00 store deler av arbeidsuken. Eller dra på reise med to overnattinger hver uke. Èn må komme på jobb klokken 08.30 og gå derfra klokken 16.15. Sånn er det bare.

les også

«Hente i barnehagen»-debatten: – Samfunnet stenger ikke klokken 16

De siste 30 årene er jobb blitt en svært viktig del av det som utgjør en kvinnes identitet – enten vi er mødre eller ikke. Mens kvinnene på 1950-tallet stort sett var husmødre og hadde som sitt hverdagslige virke å passe på hjemmet og barna (og sikkert var fornøyd med det), er dette i dag noe vi gjør ved siden av en 100% stilling i en ofte krevende jobb.

I dag sier jobben eller yrket vårt svært mye om hvem vi er. Det utgjør en stor del av livene våre og påvirker hvor tilfredse vi er i hverdagen.  Dette er også en viktig faktor å inkludere i debatten. 

Det ganger ikke bare samfunnet at kvinner jobber, slik Kahn påpeker, det gagner også samfunnet at kvinner er fornøyd med og stolte over jobben sin.

les også

Mor med karriere: – Ja, av og til må vi faktisk gå fra jobb for å hente i barnehagen

Dyson mener at småbarnsforeldre bør spørres ut i ansettelsesprosesser med mål om å kartlegge hvilke stillinger de definitivt ikke kan få som følge av at de har barn.

Utfallet dersom dette ble vanlig praksis, ville være at småbarnsforeldre må ta til takke med den jobben de får – uavhengig av utdannelse og erfaring, kun fordi de er nødt til å gå fra jobben klokken 15.45 av og til.  Dette vil kunne skape en real identitetskrise hos den enkelte mamma eller pappa og det hele faller (selvsagt) på sin egen urimelighet.

Personlig startet jeg for noen år siden mitt eget digitalbyrå, sammen med mannen min, og slipper derfor unna en potensiell identitetskrisen for den av oss som eventuelt skulle lagt karrierestigen ned på bakken i disse hektiske og kaotiske årene der vi er småbarnsforeldre.

Vi er heldige som kan styre vår egen hverdag, bygge selskapet vårt, og ikke minst, slippe å ha kollegaer som sutrer over hvor grusomt urettferdig det er at vi går klokken 15.45 for å hente barna våre i barnehagen. 

Dette er en debatt som stikker så mye dypere i oss, enn slik det hele fremstilles i Astrid Dysons kronikk – der hun skildrer overflaten sett fra eget ståsted.

Det å skulle sjonglere mellom karriere og foreldrelivet er tøft nok i utgangspunktet – med all den dårlige samvittigheten psyken vår må hanskes med både overfor barna våre, men også tidvis overfor arbeidsplassen.

les også

«Hente i barnehagen»-debatten: – Hvor er alle pappaene?

Men vi gjør det etter beste evne – for selv om barna kommer først,  er jobben en svært viktig del av identiteten vår. Så la oss for guds skyld ikke gjøre det mer utfordrende ved at samfunnet skal snurpe igjen mulighetssekken til småbarnsmødre (-og fedre) og slik fremprovosere en identitetskrise hos de som sørger for at landet vårt vil gå rundt om 20- 30 år.

Og ikke minst – risikere å øke gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn ytterligere, fordi behovet for selvrealisering overskygger verpesyken litt for lenge. Det er det siste vi trenger.

Vil du skrive kronikk om «hente i barnehagen»-debatten? Send teksten din til debatt@vg.no. Mellom 2500 og 4000 tegn er bra!

Opptatt av «hente i barnehagen»-debatten? Her kan du lese alle innleggene vi har publisert om temaet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder