SVARER: – Vi har fremdeles kjønnsstereotype forventninger til foreldrepermisjon, skriver Jodal i dette innlegget. Foto: Privat.

Debatt

Permisjonsdebatten: – Et virkemiddel for likestilling

Jeg er heller ingen fødemaskin. Men jeg er ikke nødvendigvis lik deg.

HENRIETTE C. JODAL, Tobarnsmor, lege og forsker.

Det er sterke følelser i sving når det kommer til familieforøkelse og permisjonsfordeling. Økningen i foreldrepermisjon forbeholdt far, som ble satt i verk i fjor, har vekket mange protester fra fortvilte mødre. Svangerskap, fødsel og amming blir beskrevet i de verste vendinger. Debatten er dessverre svart-hvit, ingen grånyanser (eller farger) kommer frem.

Med dagens permisjonsregler må mor tilbake i jobb etter 7 måneder, dersom hun tar 100 % betalt permisjon og hele fellesperioden. Med barn som skal fullammes til 6 måneder, volder dette store problemer. Potensielt.

les også

Tredeling av foreldrepermisjonen: – Mor som fødemaskin

Etter min første foreldrepermisjon, valgte jeg å gå tilbake i jobb etter 8 måneder. Den siste måneden var både jeg og barnet klare for jobb. Han diet kun morgen og kveld, mer etter mitt ønske enn hans ønske. Han fikk fast føde fra 4 måneder, og våre økedager etter dette ble forbeholdt fast føde. Det er ingen vitenskapelige holdepunkter for at man skal vente med innføring av fast føde til 6 måneder sammenlignet med 4 måneder.

Vår familie er nå i vår andre foreldrepermisjon. Jeg startet i jobb da vår datter var 2,5 mnd. Jeg fullammer(/-pumper). Min mann er i foreldrepermisjon i 26 uker. Han flaskemater, og kommer innom meg på jobb når det passer oss alle. Jeg har ammefri. Dette passer vår familie. Og ikke minst, det passer for min og hans jobb. I tillegg har hele familien fått anledning til å dra på et spennende eventyr i et annet land.

Vi har et system i Norge som tilrettelegger fantastisk for å få barn. Men alle system kan selvsagt forbedres. Det er ett moment vi faktisk til og med bør lære fra USA: her er enhver arbeidsgiver pliktet til å tilrettelegge for pumping på arbeidsplassen. Jeg verken ammer eller pumper på et toalett.

les også

Permisjonsdebatten: – Er jeg en fødemaskin?

Intet svangerskap er likt. Ingen fødsel er lik. Ingen barselperiode er lik. Ingen familie er lik. Noen jobber kan lett kombineres med amming/pumping, andre kan helt klart ikke det. Vi har alle våre behov og preferanser. Det viktigste er ikke hvorvidt far er forbeholdt en kvote på 10 eller 15 uker. Det viktigste er fleksibilitet.

Men for å få fleksibilitet må vi alle jobbe med oss selv; vi har fremdeles kjønnsstereotype forventninger til foreldrepermisjon. Det er ikke slik at mor må ta hele fellesperioden. Så lenge dette er forventet av samfunnet, vil kvinner være en mindre attraktiv arbeidstaker, og det vil være tøffere for foreldre å velge en annerledes permisjonsfordeling. Kanskje det passer familien at far tar hele fellesperioden.

les også

Permisjonsdebatten: – Jeg ønsker tredelingen hjertelig velkommen

Dagens debatt fremmer kun protester fra norske mødre som føler seg frastjålet permisjon og tid med eget barn. Debatten har så langt ikke hørt fra fedre, som endelig jubler over å få mer tid til barnet. Dessverre er det fortsatt slik i vårt kjønnsstereotypiske samfunn at fedrene sjelden får avtalt å ta ut mer enn hans tilmålte uker. At de jublende fedrene er der ute, tviler jeg ikke på.

Likestilling sitter i hodene våre, lovene er et virkemiddel for å hjelpe oss på veien, med større eller mindre hell. Det heter ikke «mammaperm», «pappaperm» eller «svangerskapspermisjon». Det heter foreldrepermisjon.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder