STERKE MENN: – Verden har sett nok av sterke menn som Hitler og Stalin. Men mini-utgavene deres plager oss likevel stadig, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Bildet viser en protest mot møtet mellom europeiske, høyrepopulistiske ledere i januar i år. Foto: KAI PFAFFENBACH / X00446

Debatt

Nå tar vi «den sterke mann»

Et samfunn uten likestilling er dømt til å forbli tilbakestående.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

HANS-WILHELM STEINFELD, cand.philol og partner i Corporate Communications

Tirsdag kveld den 17. juli langet USAs forrige president Barack Obama ut mot den sterke mann i internasjonal politikk da han holdt den årlige Nelson Mandela-talen i Johannesburg. Menn i maktposisjon er ofte voldelige og bøllete, slo Obama fast. «Kvinner må engasjere seg mer i politikk for menn har gått meg på nervene i det siste!» - sa ekspresidenten, som også tok for seg selvnyteren eller narsissisten Donald Trump, som han fikk som sin etterfølger.

Hans-Wilhelm Steinfeld Foto: Odin Jæger

I foredraget «Russisk rabalder» som jeg holdt land og strand rundt i Norge i 2016 og 2017, tok jeg for meg den russiske manns selvbilde, herunder President Vladimir Putins selvbilde. Under medaljeseremonien etter finalen i fotball-VM fikk vi demonstrert for åpen kanal dette: Under styrtregnet tilbød bare det russiske vertskapet sin egen president Putin paraply, mens den franske og Kroatias kvinnelige president ble dyvåte i styrtregnet. Symbol på høflighet har Putin aldri vært. Tsjetsjenske terrorister sa Putin, at han skulle kverke i utedassen. Det krever et eget selvbilde for slik bramfrihet, som Putin har utvist siden år 2000. Det som gjorde at jeg fikk sans for problemstillingen om den russiske manns selvbilde, går tilbake til 2011 og min fjerde periode som korrespondent for NRK i Moskva.

les også

Obama advarer mot den sterke manns politikk

Jeg satt et halvt år og så alt hva russisk TV viste av utmerkede krimserier, men også store, politisk-historiske TV-serier som «Zhukov» og «Furtseva». Katarina Furtseva var eneste kvinne som noensinne kom med i et sovjetisk politbyrå. Slike serier får bare høye seertall ved å vise et adekvat og gjenkjennelig bilde av samfunnet. I alle disse episodene sprang ett særtrekk meg i øynene: Når en russisk mann og kvinne hadde en uoverensstemmelse, så kunne mannen effektivt bringe sin kvinne til taushet ved å bare heve stemmen litt og si: «Prøver du å belære meg, eller?» Den russiske filosofen Jakov Svirskij og jeg diskuterte med dette som utgangspunkt hvor langt etter Norge Russland ligger i likestilling. Professoren kjenner godt min familie. Jeg fremholdt, at hvis en nordmann tillot seg slik hersketeknikk overfor en av mine tre, godt utdannede, postmoderne døtre, ville han øyeblikkelig få rødt kort! Svirskij, som skrev «Til demokratiets problem – en århundrelang diskusjon i Russland» ved Chr. Michelsens institutt i Bergen for 25 år siden, vedgikk at Russland ligger 80 år etter Norge med hensyn til likestilling. Vi må nemlig til tiden før 2. verdenskrig i Norge for å finne sammenlignbare kjønnsrolle-relasjoner, som det russiske samfunn sliter med i dag.

les også

Italias sterke mann

En uke før Vladimir Putin ble gjenvalgt for tredje gang den 4. mars 2012, inviterte Putins førstedame i politikken, Føderasjonsrådets president Valentina Matvienko, på pressekonferanse. Føderasjonsrådet tilsvarer Senatet i USA. Jeg spurte om hun var fornøyd med kvinnedeltakelsen i russisk politikk. Da eksploderte hun: «Dere menn i Russland har tiltatt dere frekkheten å hevde, at dere er mer talentfulle og kreative enn oss kvinner, styringsresultatet viser noe annet. Dere må endre mentalitet, ellers er matriarkatet like rundt hjørnet!» Der bommet hun nok. Men i foredraget «Russisk rabalder» fremholder jeg Mikhail Gorbatsjov som en atypisk, russisk mann og leder - også i likestillingssammenheng og i relasjonen til sin livsledsagerske. Han var trofast mot henne, og han var anti-autoritær. I november i fjor skrev Gorbatsjov i sin siste bok, at «den russiske stat degraderes og samfunnet demoraliseres!»

Barack Obama fokuserte selvsagt på mannlige makthavere i Afrika i sin Mandela-tale. Men hans kritikk favner videre enn det afrikanske kontinentet! Denne sommeren ferierte jeg i juli på Balkan. I Jugoslavia levde jeg sommeren 1970, studerte i Sarajevo i 1974 og var korrespondent for snart 20 år siden for NRK. Jeg besøkte terrormuseet i Tirana, min kone og jeg kjørte gjennom den serbiske delen av Bosnia og så de enorme maleriene av krigsforbryteren Ratko Mladic på husfasadene der. Vi var i Sarajevo og jeg har sittet og studert unge, sør-slaviske menn på strendene i Montenegro. Jugoslavias tragedie på 1990-tallet har noen grunnleggende forklaringer. Men en av dem er menns macho-holdninger med vedvarende uforsonlighet, deres misforståtte enerett på definisjonsmakten over begrep som ære og moral, galt og rett. I dag er den tidligere storstaten Jugoslavia delt opp i syv ulike stater. Der er det ikke gjort særlige fremskritt hverken i kriminalitet, korrupsjon, vold og byråkrati, ikke noen steder. Og alt er mannsdrevet. Bare passér en grensekontroll mellom en av disse syv statene, og se hvordan uniformerte grensevakter brisker seg. «Uniformen er idiotens mulighet til å bli Gud!» - skrev Arnulf Øverland en gang. Mange har dummet seg ut og ikledd seg uniformens autoritet siden den gang.

les også

USA-bråk om russisk oligark: Var det noe Putin ba Trump om på toppmøtet?

I moderne tid har vi skuet en Oberst Khadaffi i Libya, en gulltresse-behengt Saddam Hussein og en parveny som Leonid Bresjnev og tragedien Nicolae Ceaucescu. Nå har Pakistan fått en playboy av en cricketspiller til statsminister. I Polen og Ungarn leker lederskapet av menn som Jaroslav Kaczynski og Victor Orban med hva jeg ikke nøler med å kalle brune tradisjoner fra mellomkrigstiden. I juni kjørte jeg tre gode vennepar fra Budapest Sør-Norge rundt. Og til min ungarske kone med meget høy utdannelse var deres budskap «i en familie kan det vare være én sjef, og det er mannen!» Man blir matt i ørene selv i en alder av 67 år av å høre på slikt. Og selv regner jeg meg som tradisjonalist, - «der Mann der Mitte», som Helmudt Schmidt sa.

Den viden spredte og misbrukte drømmen om den sterke mann står for fall. Sterke menn som Hitler og Stalin, som Pol Pot og Enhver Hoxha har verden sett nok av. Mini-utgavene deres plager oss likevel stadig. Ikke minst er Barack Obama plaget. I sin bok «The Audacity of Hope» eller «Håpets frekkhet» tar Obama også for seg den liberale elites svikt gjennom utvist, politiske korrekthet. Det er en erkjennelse, som mange kunne dra nytte av. Men samfunn uten den modernitet som likestilling betyr, er dømt til å forbli tilbakestående. Kvinner utgjør halvparten av menneskehetens intelligens. Å sette den kapasiteten på vent, er å si nei til fremskrittet. Alle stater nevnt i denne teksten er tilbakestående, også av denne grunnen. Så en ny giv mot den sterke manns synder i fortid og nåtid, kunne bli det nye, grensesprengende aspektet ved kampen for likestilling internasjonalt. Det ville også innebære en mindre, politisk korrekt strategi, der en spade er en spade, mens en tyrann er en tyrann. Uten persons anseelse.

Mer om

  1. Internasjonal politikk
  2. Likestilling
  3. Russland

Flere artikler

  1. Europas sikkerhet på ørkenvandring

  2. Putin endrer revolusjons-fortellingen

  3. Syv ting du trenger å vite om G7 møtet

  4. Gro Holm: – Jeg hadde egentlig tenkt å bli psykiater

  5. Pluss content

    Historien om Sergej Skripal: Spionen som ble forgiftet

Fra andre aviser

  1. Direktøren ville muntre opp de ansatte. Han innførte 14 kroner i bonus pr. dag for at kvinnene skulle vise leggene.

    Aftenposten
  2. Han drepte bestefaren og ødela familien. Nå må hun se på at mannen bak tragedien hylles.

    Aftenposten
  3. Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

    Aftenposten
  4. De reddet landet for 75 år siden. Nå vil Zinajda (98) og Viktor (91) vise vei ut av koronakrisen.

    Aftenposten
  5. Michelle Obama til Aftenposten: Om norske toppolitikere, likestilling og USAs håp

    Aftenposten
  6. Slik snakket Trump til verdensledere: Kalte Merkel dum og sa at May manglet ryggrad. En statsleder ringte to dager i uken.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no