Foto: Roar Hagen

Våpenhvile i handelskrig

MENINGER

Ved å inngå en handelsavtale med Mexico legger president Donald Trump et voldsomt press mot Canada. Med økonomisk muskler skal naboer tvinges i kne.

kommentar
Publisert:

Skissen til en ny avtale med Mexico og USA er klar. Trump vil gå videre, med eller uten Canada. Slik innfrir han et valgløfte om å skrote eller reforhandle den snart 25 år gamle nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA). Det vil gi Trump gode argumenter når han skal drive valgkamp i viktige delstater i det amerikanske rustbeltet i 2020.

I et møte med EU kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, i juli gikk Trump med på å utsette straffetoll mot europeiske bilprodusenter mens forhandlingene om andre importavgifter pågikk. Det ble betegnet som en våpenhvile, ikke en fredsavtale.

Ved å inngå taktiske våpenhviler i handelskrigene med Mexico og EU kan Trump bedre mobilisere mot Kina. USA varsler en ytterligere opptrapping av den økonomiske krigføringen mot Kina ved å true med ytterligere tollavgifter verd 200 milliarder dollar.

Hva er galt med NAFTA? Handelen mellom USA, Mexico og Canada er nesten blitt firedoblet siden avtalen ble inngått. Investeringene har steget kraftig og det er opprettet avanserte forsyningskjeder landene imellom.

Likevel omtaler Trump NAFTA som den verste handelsavtale som er inngått. Årsaken er at dette slår an blant velgere i gamle industristater som har mistet jobbene sine fordi fabrikker er flyttet til Mexico eller andre land med lavere produksjonskostnader. Det som har vært bra for økonomien som helhet har ikke tjent disse velgernes interesser. I delstater som Ohio og Pennsylvania ble disse velgerne tungen på vektskålen i presidentvalget i 2016. Trump satser på en reprise om to år.

NAFTA trengte forbedringer etter 25 år. Men å skrote en nordamerikansk frihandelsavtale er ikke i noen av landenes interesser. USA har riktignok et handelsunderskudd med Mexico, men et overskudd på handelen med Canada. Canada er verdens største marked for amerikanske produkter og tjenester.

Nasjonalforsamlingene i de enkelte land må godkjenne en eventuell ny avtale, og det er langt fra sikkert at det blir flertall blant de folkevalgte. I USA har 76 kongressrepresentanter skrevet under på en støtteerklæring for NAFTA, vel vitende om at arbeidsplasser i deres distrikt står i fare om avtalen skrotes. Før det kan stemmes over en avtale i Washington, D.C, kan demokratene ha fått flertall i Kongressen.

Den amerikanske presidenten vil selge inn avtalen med Mexico som en helt ny og langt bedre utgave enn den eksisterende. Men i virkeligheten består kjernen av “verdens verste handelsavtale”. Det vil fortsatt ikke være toll på jordbruksvarer, som er viktig for meksikanske bønder. USA oppga også kravet om at avtalen bare skulle gjelder i fem år. Det kommer imidlertid et krav til bilprodusenter i Mexico at 75 prosent av delene er laget i Nord-Amerika og at minstelønnen heves for en del arbeidere. Det skal gjøre det noe mindre interessant å flytte produksjonen sør for Rio Grande. Det er fortsatt uavklart hva som vil skje med USAs nye tollmurer for stål og aluminium.

Avtalen skal etter planen sluttføres i løpet av få dager og det haster hvis Canada skal bli med. Forholdet mellom Trump og Canadas statsminister Justin Trudeau har vært iskaldt etter det katastrofale G7-møtet i Quebec i sommer. Det endte med at Trump nektet å underskrive slutterklæringen og kalte Trudeau for “svært uærlig og svak”. USA fortsatte deretter forhandlingene med Mexico, uten Canada. I går reiste utenriksminister Chrystia Freeland til Washington, D.C. for å drive brannslukking.

Trump liker ikke flernasjonale avtaler. Han foretrekker tosidige. Da vil alltid USA være den sterkeste part. Da kan USA bruke økonomisk tyngde for å få sin vilje gjennom. Han vet at Mexico og Canada trenger avtaler med sin store nabo, og at de har mest å tape hvis NAFTA skrotes. Minst 75 prosent av Canadas eksport går til USA. I går truet Trump med å innføre straffetoll på biler for å presse canadierne.

Men også USA vil tape stort uten en frihandelsavtale for hele Nord-Amerika. Kanskje kan noen industriarbeidsplasser i rustbeltet skjermes, men store deler av det øvrige næringslivet vil tape. Business Roundtable beskriver avtaleutkastet som et tilbakeskritt fordi det innføres nye reguleringer av handelen. Det amerikanske handelskammeret minner om at 14 millioner arbeidsplasser i USA er avhengige av handelen med Canada og Mexico. Derfor ønsker de en avtale med tre parter.

Et nytt NAFTA uten Canada blir meningsløst.

Her kan du lese mer om