SKRINT: Bønder på Sør- og Østlandet opplever avlingssvikt og tørke. Kornavlingene kan bli mer enn halvert.
SKRINT: Bønder på Sør- og Østlandet opplever avlingssvikt og tørke. Kornavlingene kan bli mer enn halvert. Foto: Therese Alice Sanne

For bøndene er sommeren 2018 et mareritt

MENINGER

Mens folk flest slikker sol og nyter duggfriskt drikke på uterestaurantene, er store deler av Bygde-Norge i en fortvilet situasjon i sommervarmen.

kommentar
Publisert:

Den regnfattige sommeren er katastrofal for jordbruket, men også for skogen – der vi de siste dagene har sett at stadig større områder har blitt ofre for flammene. Bare i løpet av noen dager var det flere hundre branner. Det er så ekstremt tørt at en liten glo fra en sigarett kan bli skjebnesvanger. Heldigvis har det ikke vært noen riktig store skogbranner til nå, men det handler nok mest om flaks og dyktige slukkere.

Det er sikkert vrient å forstå for dem som koser seg i solen, men den snart to måneder lange tørken har skapt krise. Selv om meteorologene har et håp om regn denne uken, er skaden allerede skjedd, og det skal store vannmengder til om det skal hjelpe.

Vi har i VG lest om bønder som har sett seg nødt til å slå kornåkrene nå – for å bruke dette som grovfôr til dyrene. Landbruksministeren har heldigvis handlet raskt og bestemt at også de bøndene som bruker kornåkrene til grovfôr, skal få arealtilskudd for korn.

Men andre bønder vurderer noe langt mer drastisk: Slakte ned deler av besetningen. Det er ikke bra, både fordi det kan gi store kjøttlagre og fordi det kan ta lang tid å bygge opp igjen en full besetning. Vi skal heller ikke se bort fra at enkelte velger å slutte med husdyr.

Mange går, som meg selv, rundt på jordene og ser trist på de korte kornstråene i den knusktørre jorden.

Tørken rammer også våre naboland og var det store temaet da EUs landbruksministre møttes mandag. Danmark, Estland, Litauen, Latvia, Polen, Portugal, Sverige, Finland, Tyskland, England og Irland er land som alle følges med argusøyne fra Brussel. Kommisjonen har bestemt seg for å avvike fra de vanlige reglene slik at hvert enkelt land kan redde sine bønder ut av den vanskelige situasjonen. Også i Australia, Russland og Ukraina meldes det som senkede prognoser for årets avling både av korn og oljevekster.

Det hyggelige å se på norske bygder i disse dager er hvordan bøndene hjelper hverandre i krisen. Men tørkesommeren er langt mer enn et problem med å finne mat til dyra. For den vanlige bonde er det tungt å se på hvordan arbeidet som er nedlagt, kanskje over generasjoner, tørker bort. Det er en voldsom påkjenning med maktesløsheten. Været kan ingen gjøre noe med.

Landbruket er fra før et ensomt yrke for mange. På gårder anno 2018 jobber som regel bare familien – og én av ektefellene er kanskje i arbeid utenfor gården. Påkjenningen av tørken gjør det enda verre. Sist uke fortalte en landbruksrådgiver til Nationen hvordan de får mange henvendelser fra bønder som ikke bare trenger gode råd, men også noen å snakke med.

For mange går det på nattesøvnen løs. Bønder har et tett forhold til husdyrene sine, og det er vondt å tenke på at de kanskje må slakte dem, fordi det ikke finnes fôr.

Dette viser hvor ekstrem situasjonen er. Her på Østlandet snakker tilårskomne bønder om at det er den verste sommeren siden 1940-tallet. Altså er vi i en situasjon som nesten ingen bønder noen gang tidligere har opplevd.

I det mest ekstreme kan vi kanskje oppleve at tørkesommeren 2018 setter ytterligere fart i nedleggelsen av norske bruk. Bare siden årtusenskiftet har godt over 20 000 gårdsbruk forsvunnet, og det vil trolig ende under 40 000 i løpet av året. Til gjengjeld blir gjennomsnittsbruket omtrent fem dekar større pr. år og nærmer seg nå 250 dekar i snitt.

La oss håpe at «byfolk» og andre sender landets jord- og skogbrukere en vennlig, våt tanke når de fortsetter å nyte det som for dem kanskje er en «super-sommer».

Det er ikke det for norske bønder.

Her kan du lese mer om