RELIGION I POLITIKKEN: – Politiske ledere i flere land bruker et sterkt religiøst språk. I Norge er det Frps Sylvi Listhaug som har trukket det lengst, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Debatt

Mindre Listhaug-kors

Sylvi Listhaugs bruk av kors og religiøst ladede ord ser ut til å være en politisk strategi.

HELGE SIMONNES, tidligere redaktør i Vårt Land, og forfatter av boken «Kampen om korset i politikken»

Studerer man Sylvi Listhaugs politiske atferd etter at KrF er kommet i regjering, er det påfallende å se hvordan tonen er blitt endret. Det er blitt mindre kors og åndelig retorikk fra Frps nestleder. Munnhuggeriet mot KrF er tonet ned, og i et sommerintervju med Dagsavisen er hun raus i sin omtale av KrF og Kjell Ingolf Ropstad. KrF er etter hennes mening ikke lenger «et parti uten ryggrad» og partileder Ropstad «er en fin fyr».

Endringen hos Listhaug styrker meg i oppfatningen om at det i de siste årene har ligget en politisk strategi bak hennes bruk av kors og religiøst ladede ord. I min nye bok, som presenteres på Arendalsuka neste uke, beskriver jeg hvordan mange politikere rundt om i verden tiltrekker seg velgere ved å spille på religiøse følelser.  

Helge Simonnes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Med tanke på generelt økende sekularisering, er det overraskende at religion har fått en så sterk fornyet kraft i politikken. Det er flere overraskelser. Politikere som man ikke skulle trodd ville slå gjennom hos kristne velgere, har fått en svært stor tilhengerskare. Donald Trump er det klareste eksemplet, og vi ser det samme hos Jair Bolsonaro i Brasil. Han kalles for «Tropenes Trump».

Disse trekkene gjør seg også gjeldende i Europa. I Ungarn og Polen bruker de politiske lederne et sterkt religiøst språk. I Norge er det Frps Sylvi Listhaug som har trukket det lengst. Hun stiller for eksempel opp på Oslo Symposium. Dette forumet har borgerlig samarbeid, Israel og at «Norge fortsatt skal være et kristent land» som sine kampsaker, uten at det sies hva som menes med «et kristent land».

les også

Hatet mot Sylvi Listhaug

Det som har gitt Listhaug aller mest oppmerksomhet er den flittige bruken av korset hun fikk av sin farmor. Jo mer delikat den politiske situasjonen, jo oftere hentes korset fram i offentlige opptredener.

Når hun i sin motstand mot innvandring har løftet opp «norske, kristne verdier», er det mange som opplever det som klar tale, både i og utenfor kristen sammenheng. Hennes åndelig retorikk har gjort sin virkning i KrFs grunnfjell. Gjennom mange oppgjør med Knut Arild Hareide, maktet hun å slå en kile inn i en del velgeres oppfatning om hvem som står for troverdig, kristen politikk.

Hun lyktes med å skape en ubalanse i KrF, noe som ble viktig da KrF skulle ta sitt retningsvalg høsten 2018. Pipekonserten Hareide fikk på Oslo Symposium i mars 2019 og klappsalvene som Listhaug mottok fra samme forsamling, er et uttrykk for hvordan en del kristne miljøer vurderer Listhaug.

les også

Et forsvar for godheten

KrF sluttet seg til en regjering der partiets hovedmotstander allerede hadde sin plass, stikk i strid med KrFs løfter foran 2017-valget. Dersom jeg har rett i at Listhaug har hatt en bevisst politisk strategi, må hun være såre fornøyd med det hun har oppnådd. Da er det også en logikk i at hun nå ikke bruker et språk som kan forsterke motsetningen mellom Frp og KrF.

Dette vil trolig gjelde også for den valgkampen vi nå går inn i. Utfallet av lokalvalget er spennende for alle partier, men det bites ekstra mange negler hos regjeringspartiene. Oppslutningen på meningsmålinger både for Frp, Venstre og KrF er rekordlav.

For KrF er lokalvalget den store generalprøven foran stortingsvalget i 2021. Det er først da KrF kan havne under sperregrensen. Årets valg er likevel viktig, fordi det gir et signal om hvordan velgerne responderer på partiets nye ledelse.

Situasjonen for KrF kan være lysere ved dette valget enn det valgeksperter og valgkommentatorer spår. En av grunnene er at Kjell Ingolf Ropstad kan få kjørt en valgkamp uten plagsomme stikk fra regjeringspartner Frp. Det vil neppe komme utsagn av typen «KrF sleiker imamer opp etter ryggen», slik som Listhaug uttalte for to år siden.  I intervjuet med Dagsavisen sier hun at hun er lut lei av dette utsagnet trekkes fram til stadighet. I den nye politiske situasjonen, er det nå et utsagn hun vil distansere seg fra.

Selv om KrF kan komme til å gjøre et bedre lokalvalg enn det mange forventer, er det grunn for partiets strateger til å tenke gjennom hva som kan komme til å skje ved det virkelige viktige valget i 2021. Resonnementet er følgende: Gjør Frp det så dårlig i lokalvalget som meningsmålingene indikerer, kan det få som resultat at Frp trekker seg ut av regjering etter seks år ved spakene.

Da kan det skje mye internt i Frp. Et mulig utfall kan være at Siv Jensen trekker seg som partileder og overlater styringen til Sylvi Listhaug. Med henne ved roret kan vi være sikre på at Frp vil kjøre en knallhard opposisjonspolitikk. Det vil ikke være unaturlig om Listhaug kikker seg tilbake og ser hva som tidligere har gitt partiet velgeroppslutning og suksess. Man trenger ikke være synsk for å se at hun vil søke tilbake til sitt gamle jeg. Bruk av åndelig retorikk er en av mange suksessformler.

En ny runde med kors og åndelig retorikk fra Frps side er noe KrF har grunn til å frykte. I et slikt valgkampscenario er det ikke sikkert at Ropstad lenger omtales som «en fin fyr».

Får KrF i 2019 et bedre valg enn forventet, er det mange i partiet som vil hevde at de har funnet tilbake til røttene, og at det er det som gir suksess. Det kan være en betydelig feilvurdering. KrFs situasjon avhenger mye av hva Frp og Sylvi Listhaug foretar seg.  

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder