KLIMAVERSTING: – Trumps angrep på klimatiltak bare økt i takt med USAs klimagassutslipp, som har snudd fra å gå nedover til å gå oppover, skriver kronikkforfatteren. Foto: NICHOLAS KAMM / AFP

Debatt

Mørketiden er her

Glem Mueller-rapporten, det er Trumps fordreining av USAs klimaengasjement som vil sette sitt merke på verden.

THOR STEINHOVDEN, forfatter av boken Det amerikanske marerittet, og kommunikasjonssjef i Agenda

I januar 2017 advarte jeg i VG om at Trump banet vei for en ny mørketid i klimakampen. I ukene etter sitt inntog i Det hvite hus kuttet presidenten i klimadirektoratet EPAs budsjetter, åpnet for byggingen av kontroversielle oljerørledninger, og fjernet titalls klimareguleringer.

Siden den gang har Trumps angrep på klimatiltak bare økt i takt med USAs klimagassutslipp, som har snudd fra å gå nedover til å gå oppover. Landet er nå enda mindre i rute til å nå forpliktelsene de satte i Paris-avtalen. Det er dermed ingen overdrivelse å si USA er inne i en mørketid i klimakampen, og det blir ikke lysere med det første.

Thor Steinhovden Foto: Agenda/M. Mikkelsen

Donald Trump har aldri lagt skjul på at han verdsetter lojalitet over ekspertise. Da USAs luftfartsmyndigheter trengte ny sjef, ønsket presidenten å gi jobben til sin gamle privatflypilot. Jobben som helseminister ville han å gi til sin egen lege. Og for Trump var hans egen datter Ivanka den mest kompetente til å bli USAs neste FN-ambassadør.

Da burde det kanskje ikke komme som en overraskelse at presidenten valgte en tidligere lobbyist for kullindustrien til å lede EPA. Andrew Wheeler ble nylig ble godkjent i Senatet av et rent flertall av republikanere. Den eneste republikaneren som stemte imot ham, Susan Collins, uttalte etterpå at Wheeler støttet politikk på klimafeltet og innen offentlig helse som var imot folkets beste.

Til tross for kullkoblingene er Andrew Wheeler en liten forbedring fra forgjengeren, den skandaleomsuste og klimafornektende Scott Pruitt. Wheeler mener ikke at klimaendringer er blant de største utfordringene for menneskeheten, men han anerkjenner at det er «et stort problem som må adresseres globalt». Kritikere kjøper ikke dette, og mener at Wheeler støtter Trumps deregulerende linje, bare mer lavmælt enn forgjengeren sin.

les også

Amerikanere flest tror ikke Trump er renvasket i Russland-saken

Flere hendelser den siste tiden har understreket at den amerikanske administrasjonen beveger seg i utakt med resten av verdens ledere på klimafeltet. Da verdens stater møttes i Polen på klimakonferansen COP24 i fjor, protesterte USA mot en formulering i den offisielle teksten som ønsket den mest nylige rapporten fra FNs klimapanel «velkommen». Dette ble for mye for amerikanerne, som slo seg sammen med ringrevene Kuwait, Saudi Arabia og Russland – for øvrig et selskap Trump ser ut til å trives godt i. Da G20-landene møttes i desember måtte USA få lagt inn et eget avsnitt i slutterklæringen, for å understreke at de fortsatt ønsket å trekke seg ut av Paris-avtalen.

På hjemmebane står det ikke stort bedre til. Før jul advarte en storstilt rapport utarbeidet for Kongressen om at USA allerede blir påvirket av klimaendringene. Den blir regnet som en av de tydeligste advarslene fra amerikansk hold om at endringer vi trodde lå fremover i tid, er her allerede. I stedet for å adressere de dramatiske funnene, gjemte Trump-administrasjonen bort rapportlanseringen på USAs travleste handledag, og presidenten benektet umiddelbart at konklusjonene var troverdige.

Etter rapporten oppmyket heller klimadirektoratet, under ledelse av den tidligere kull-lobbyisten Wheeler, reguleringene på bygging av kullkraftverk. Få forventer at dette vil føre til en storstilt bygging av nye kraftverk, men klimaforkjempere frykter at det er bare enda et steg i det storstilte angrepet på klimareguleringer.

les også

Donald Trump raser etter frafalt siktelse av Jussie Smollett: – En skam for nasjonen

Trump stoppet heller ikke der, og sparte det største kruttet til februar i år. Da sprakk nemlig nyheten om at Det hvite hus planlegger å sette sammen en arbeidsgruppe som skal revurdere USAs klimaposisjon. I arbeidsgruppen skal man ha med forskere som ikke er overbevist om hvor alvorlige klimaendringene vil bli for menneskeheten, og ikke minst hvor mye mennesker bidrar til å skape disse endringene. Administrasjonen ønsker å drive gruppa under Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC), et rådgivende organ. Denne detaljen er viktig fordi NSC slipper unna brysomme krav om åpenhet rundt arbeidet sitt, innsyn fra media, og ikke minst at ulike parter skal være representert rundt bordet. Med andre ord, et perfekt verksted for å meisle ut «alternative fakta» i klimaspørsmålet.

Det finnes imidlertid noen få lyspunkter. Tidligere i måneden stoppet en føderal dommer oljeleting på et enormt offentlig landområde som administrasjonen hadde åpnet opp for slik virksomhet. Bakgrunnen for dommen var at myndighetene ikke hadde tatt høyde for forurensingen som ville komme som følge av beslutningen. Hvorvidt dommen står seg er usikkert, men den er det første tegnet på at Trumps «Energy First»-agenda ikke vil bli stående uimotsagt.

les også

Tung støtte fra Trump: Slik fikk Jens Stoltenberg to nye år i NATO

Et annet tegn på det samme kom nylig fra Representantenes hus, hvor demokratene vil presse gjennom et lovforslag som sikrer at USA forblir i Paris-avtalen. Forslaget vil stagge i Senatet og aldri bli lov så lenge Trump sitter i Det hvite hus, men demokratene tegner i hvert fall opp en alternativ vei for velgerne i 2020. Dette har de også vist rundt det mye diskuterte forslaget Green New Deal. Selv om denne loven ikke har en sjanse i havet slik maktforholdene er i dagens Washington, kan mye endre seg etter valget i 2020.

Slik situasjonen er i Washington nå er det ingen underdrivelse å si at klimaforkjempernes situasjon er bekmørk. Det blir ikke lysere med det første.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder