Foto: Roar Hagen

Kommentar

Kong Bibi vinner igjen

Uavgjort er å betrakte som en valgseier for statsminister Benjamin “Bibi” Netanyahu. Valgresultatet gir Netanyahu frie hender til å danne sin femte regjering. I den regjeringen vil Bibis ord være lov.

Hans parti, Likud, kom styrket ut av valget. Rivaler på høyresiden falt under sperregrensen. Netanyahu har ingen problemer med å danne regjering sammen med sine “naturlige allierte”, de ultraortodokse og nasjonalistene på høyrefløyen.

Netanyahu gjorde et godt valg, tatt i betraktning at valgkampen startet med at landets riksadvokat kunngjorde at han hadde til hensikt å tiltale statsministeren i tre korrupsjonssaker. Statsministeren avfeide dette som en heksejakt og fremstilte seg selv som et medieoffer. Det var som om strategien var utformet av hans gode venn og allierte, USAs president Donald Trump.

Det eneste som nå mangler er at Netanyahu får immunitet mot korrupsjonsanklagene. Det kan skje hvis flertallet i Knesset endrer loven med tilbakevirkende kraft, tilpasset statsministerens behov. Da vil han også ha vunnet over domstolen. Som Trump er han i vedvarende strid med et uavhengig rettsvesen.

Netanyahu er, som Trump, en politiker som splitter folket i to leire, entusiastiske tilhengere og innbitte motstandere.

I luftlinje er det bare 54 km fra den gamle hovedstaden Jerusalem til den moderne metropolen Tel Aviv, men det er et hav av forskjell i livsstil og politiske preferanser.

I Tel Aviv fikk Gantz 46 prosent av stemmene, det rødgrønne venstrepartiet Meretz ni prosent og Arbeiderpartiet 8,5 prosent. Likud fikk 19 prosent. I Jerusalem oppnådde to ultraortodokse religiøse partier til sammen 37 prosent av stemmene, mens Likud fikk 25 prosent. Gantz parti klarte bare 12 prosent.

Det er tradisjon mot modernitet, det religiøse mot det sekulære og det politiske høyre mot venstre. Benny Gantz klarte å revitalisere det politiske sentrum. Han viste at det finnes et samlende alternativ til Netanyahu. Mer enn en million israelere stemte på hans nystartede parti. Men likevel kom han til kort.

les også

Netanyahu mot valgseier

Problemet for liberale israelere er bare at de er på vikende front, både i forhold til høyresidens ekspansive nasjonalisme og ultraortodokse religiøse. De israelske bosetterne har fått mange og sterke forkjempere i Knesset. Samtidig øker de ultraortodokse religiøse partiene antallet mandater i Knesset fra 13 til 16. Tallmessig er de den raskest voksende velgergruppen.

Gantz overvurderte velgernes uvilje mot Netanyahu etter alle skandalene. Men Israels hi-tech industri blomstrer og økonomien er god, selv om forskjellene er store. Netanyahu møtte både Trump og Russlands president Vladimir Putin i valgkampinnspurten, noe som fremmet hans image av å være en viktig og handlekraftig aktør i det tøffe nabolag som Midtøsten er.

Gantz trodde han kunne vinne bare ved å fremstille seg som en bedre skikket leder enn Netanyahu. Men venstresiden er sterkt svekket, kjennetegnet særlig av det israelske arbeiderpartiets kollaps. For å detronisere Netanyahu trengte derfor eks-generalen å lokke moderate høyre-velgere til sin bevegelse. Han mislyktes. Den blåhvite alliansen tok bare velgere fra andre sentrums- og venstrepartier.

Både Netanyahus Likud og Benny Gantz´ parti ligger an til å få 35 plasser i Knesset, før alle forhåndsstemmer er talt opp. Men fordi høyresiden er samlet større enn sentrum-venstre partiene ligger veien åpen for at veteranen Netanyahu kan danne regjering. Høyresiden har til sammen 65 plasser i det nye Knesset, mens opposisjonen har 55. President Reuven Rivlin gir regjeringsoppdraget til den partileder som har størst mulighet til å danne en flertallsregjering. Det regnestykket er i Netanyahus favør.

les også

I dag avgjøres slaget om Israel

Forholdet til palestinerne var nesten fraværende i valgkampen inntil Netanyahu i 11 time, lørdag kveld, kom med et oppsiktsvekkende valgløfte. Han ville annektere deler av den okkuperte Vestbredden. Det var et åpenlyst frieri til bosetterne og nasjonalister på høyrefløyen. Mange i hans regjeringskoalisjon er tilhengere av en slik linje.

Netanyahu kunne gjort dette tidligere. Han har klokelig latt være. Konsekvensene er for store og farlige. Nå kan det ikke lenger utelukkes. Annekteringen kan starte ved at store bosetninger innlemmes. Særlig hvis han får Trumps velsignelse. Presidenten har allerede flyttet USAs ambassade til Jerusalem og anerkjent Israels annektering av Golanhøydene.

Å annektere deler eller hele Vestbredden betyr at palestinerne fratas håpet om en egen stat. Hvis hele landet vest for Jordanelven annekteres vil den jødiske del av befolkningen snart komme i mindretall. Da kan ikke staten Israel bestå som både jødisk og demokratisk. Det vil være en tragedie for palestinerne, men det vil også endre Israel fundamentalt.

Netanyahu vant fordi han lovet velgerne sikkerhet og stabilitet. Hvis statsministeren innfrir sitt siste valgløfte kan resultatet bli det stikk motsatte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder