Støres store nederlag

Oljevedtaket i landsmøtet kom på tross av Jonas Gahr Støres innstendige oppfordringer. Støre er svekket. Og forholdet mellom Ap og LO er skadet for lang tid fremover.

Det er oppsiktsvekkende at Ap endrer politikk midt i en stortingsperiode, og går bort fra løftene de har gitt velgerne. Det var dette som skjedde i dag. Ap har forlatt programmet de gikk til valg på ved stortingsvalget i 2017, om konsekvensutredning av omstridte oljefelt i nord.

Den gangen klarte Støre, etter mange tøffe runder, å samle partiet bak et skjørt kompromiss som alle parter kunne leve med. Det er dette kompromisset AUF nå, to år senere, har utfordret – og fått med seg store deler av partiet på.

Ingen praktisk betydning

I industridelen av LO raser man etter oljevedtaket. Ledere her opplever det som har skjedd, som et svik. De mener de strakk seg langt da de ble med på kompromisset forrige gang. Slik de ser det, bryter det som har skjedd denne helgen, med all praksis, med anstendighet og ryddighet.

Det oppsiktsvekkende er at vedtaket om å si nei til konsekvensutredning ikke har noen praktisk betydning. Det blir uansett ikke noen konsekvensutredning med det første. Dagens regjering kommer ikke til å gjøre det. Og Ap ville uansett om de fortsatt var for, ikke fått med seg sine samarbeidspartnere på å gjennomføre en slik utredning dersom partiet igjen hadde kommet i regjering.

Oljevedtaket fra Aps landsmøte er utelukkende symbolsk. Derfor er det desto mer overraskende at partiet påfører sin egen leder et så stort nederlag. Støre argumenterte tungt for at partiet skulle stå fast på partiprogrammet de gikk til valg på. Det skal mye til for å overprøve en partileder som så tydelig bruker talerstolen til å fortelle hva som står på spill.

Mindre storkoalisjon

Selv om vedtaket i seg selv bare er symbolsk, så peker det likevel ut en ny retning for Ap i oljepolitikken. Vedtaket bryter med den tradisjonelle enigheten som har eksistert mellom de to store, ansvarlige partiene i Norge; Høyre og Ap.

Og vedtaket svekker Aps evne til å forene interessene til de tunge industriforbundene i LO, med interessene til offentlig ansatte, til urbane småbarnsfamilier og til idealistiske ungdommer. Ap risikerer å bli smalere etter det som har skjedd. Favne færre interesser. Skape større avstand mellom ulike grupper. Bli mindre av en storkoalisjon og mer av et særinteresseparti.

AUFs rolle

AUF har fått en mer sentral plass i Ap gjennom de siste årene. De har jobbet hardt for å vinne landsmøtet for sitt syn på oljeutvinning. Arbeidet begynte ikke på selve landsmøtet. De unge AUF-erne har gjennom lang tid drevet grundig og systematisk arbeid ute i lokallag og fylkeslag. De har forstått verdien av et grundig organisasjonsarbeid – langt bedre enn partiledelsen og resten av moderpartiet har gjort.

AUF har hele tiden visst at de har hatt flertallet i landsmøtet med seg for sitt syn. De kunne nærmest dirigere utfallet. Gjennom natten har partiledelsens folk i komiteen som skulle forsøke å sy sammen gode kompromisser, forsøkt å begrense skadene. De unngikk et vedtak som innebar varig vern av de omstridte områdene. Dette presenterer partiledelsen nå som en seier.

Det er det ikke. Vedtaket er et nederlag for Gahr Støre. Og en sterk oppmuntring til AUF. De unge har sett at de er overlegne voksenpartiet når det gjelder å drive klassisk organisasjonsarbeid for å få gjennomslag for sitt syn. Partiledelsen har mye å lære her. Til neste gang.