Kommentar

Sivs triumf

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Siv Jensen tar feil i én ting. Med Frp i regjering har det vært alt annet enn grått og kjedelig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Ingenting varer evig. Det finnes ingen beger som aldri renner over. Selv ikke i Frp.

Dette var ikke det optimale tidspunktet å forlate regjeringen på, men det ble plutselig ingen vei utenom. Selv om det neppe var Siv Jensens plan at det skulle ende her, avsluttet hun likevel drøye seks år i regjering med stil. Og med en helt annen statsmannsverdighet enn da hun for syv år siden brølte «Morna Jens».

Det er ikke mer enn fire uker siden Frp gjorde et betydelig skifte i regjering. Ut forsvant den anonyme, men respekterte Kjell Børge Freiberg som olje- og energiminister. Inn som en virvelvind kom hans rake motsetning, Sylvi Listhaug. Hun skulle gi stoltheten tilbake til oljebransjen. Så lenge varte det. Terje Søviknes gjorde nok et comeback, denne gang som eldre- og folkehelseminister. Også det ble av kort varighet. Men regjeringskrise passer jo strengt tatt aldri.

Slik svarer Siv Jensen på lederspørsmålet:

les også

Finnes knapt noen vei tilbake

Selv om IS-saken ble en utløsende faktor, er det mye annet som har påvirket utfallet. Frp trivdes best når de fikk styre alene med Høyre. Da kunne de vise til blanke seire, selv om de ble nedstemt i Stortinget. Med Venstre og KrF inn i regjering, ble det stadig mer trått. Ikke bare er det slik at politikken deres i saker som miljø og innvandring nuller hverandre ut. Flertallsregjering er heller ikke et konsept som passer et parti som er opposisjonelt av natur. At det går mot tøffere økonomiske tider med mindre mulighet til å finansiere valgløfter, teller også med i regnskapet. Om Siv Jensen synes det er litt grått og kjedelig nå, så kan det alltids bli kjedeligere.

Det er bare Erna Solberg som har fått knust drømmen sin i dag. Venstre og KrF får derimot oppfylt sine drømmer om en borgerlig regjering uten Frp. Men plutselig har det gått opp for dem at det ikke nødvendigvis blir så enkelt. De skjøre kompromissene i deres hjertesaker kan henge i en tynn tråd. Det burde de kanskje tenkt på litt før. Det har ikke akkurat haglet med lovord om Frp fra regjeringspartnerne. Nå vil de neppe ha det annerledes heller. Frp-ere tåler og har tålt utrolig mye kritikk og fordømmelse fra andre politikere. Men menneskesynet deres tuller man ikke med. Ingenting provoserer mer enn at noen hevder de har mindre moral enn andre.

les også

Kan ikke rope ulv, ulv flere ganger nå

En lærdom til neste regjeringsprosjekt er at det må bygge mer på respekt. For hverandre og for de ulike partienes egenart. Selv om dag til dag-samarbeidet i regjering og storting har vært bedre enn det er skapt et inntrykk av, har det tidvis vært en konkurranse i å karakterisere hverandre. Mange av de mest alvorlige konfliktene har handlet om retorikk, ikke om politiske realiteter. Et hederlig unntak er forholdet mellom Siv Jensen og statsminister Erna Solberg, som har vært preget av tillit og dyp gjensidig respekt. Det preget også Frp-lederens ord i dag. Det var slett ingen bitter Siv Jensen som ropte “Morna Erna”.

Mange lurer naturlig nok på hva slags parti Frp skal være i opposisjon. Det handler mye om hva slags forhold de skal ha til regjeringen. Noen mener det vil være dumt å kutte båndene helt til sine gamle kolleger. For det finnes et liv også etter 2021.

Men andre mener at nå er det fritt fram. Det er ingen tvil om at regjeringen vil merke at Frp kommer i opposisjon. Seks år i regjering har modnet Frp som parti og har vært en politikerskole av de sjeldne. De vil være et mye farligere parti etter årene med makt. De har utviklet en hel haug med dyktige politikere, og kan langt mer om både det politiske spiller og håndverket.

Mye spenning vil knytte seg til Siv Jensens lederskap og den indre maktkampen i Frp. De fleste har trodd at Jensens dager som partileder nærmer seg slutten den dagen hun tar partiet ut av regjering. Partiets to kronprinser, Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale, har problemer på hver sin måte. Solvik-Olsen er fortsatt i USA, og har for tiden ingen sentrale verv i partiet. Dale har en høy stjerne blant de liberale i partiet, men har ennå ikke rukket å bygge nok støtte på grasrota. De fleste tror at dersom Jensen kaster kortene nå, er Sylvi Listhaug den som har åpenbart mest støtte i partiet.

For hele norsk venstreside er det fest i dag. De tar Frps exit som en stor seier. De skjønner neppe hvor særegent det er for Norge å ha Frp som det dominerende høyrepopulistiske partiet. Det er bare å se seg rundt i Europa og hos våre naboland. At Frp har sittet i regjering, tatt ansvar og snekret kompromisser har vært en styrke i en befolkning som blir stadig mer polarisert.

Nå vil konfliktene innad i regjeringen bli dempet, men det betyr slett ikke at de forsvinner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder