KRIK og homofili: – Ufattelig trist og provoserende

Andreas Håtveit, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Hvis jeg legger godvilja til, er du i beste fall historieløs.

JEANETTE NÆS LØCHEN, samfunnsengasjert lektor

Jeg skulle ønske jeg var teolog og kunne fortelle deg hvor feil du tar når du snakker på vegne av Jesus om hva som er rett og galt. Men teolog er jeg langt ifra. Selv om jeg for øvrig vet at det finnes mange av dem som er helt uenig med deg.

Men teolog eller ei, jeg synes ikke det mest skremmende er hvilket syn du som kristen har på homofili. Jeg forstår det ikke, men jeg vil forholde meg til at du mener noe annet enn meg.

Det jeg derimot synes er skremmende, ufattelig trist og faktisk veldig provoserende, er at du velger å gå offentlig ut med et så menneskefiendtlig syn på noe du vet vil påvirke unge sårbare mennesker. Hvordan kan du ikke ta i betraktning at du forteller en haug med mennesker at de ikke er gode nok som de er?

Hvordan kan du ikke ta i betraktning all den smerten det fører med seg å ikke kjenne seg akseptert og tatt i mot for den man er? Hvordan kan du ikke ta i betraktning kampen skeive har kjempet og fremdeles kjemper mange steder rundt omkring i verden? Og hvis du mot formodning har tatt det i betraktning, hvordan kan du lande på at det er viktigere å fortelle dem hva du tror Jesus mener om saken?

Hvis mine barn en gang i fremtiden har lyst til å dra på KRIK-leir, eller en hvilken som helst annen leir, håper jeg de møter mennesker som lærer dem å være glad i seg selv og glad i andre. Jeg håper de blir møtt med åpenhet, nysgjerrighet og velvilje. Jeg håper de møter mennesker som tør å omfavne ulikheter og annerledesheter, selv når det er noe de ikke har møtt før. Jeg håper de møter noen som ser dem.

Og en ting til, Håtveit. Det er ikke så lenge siden kvinnelige ledere og prester var ganske uhørt i kirka. Det var mange som mente at Bibelen var krystallklar på det også. Kan det tenkes at mennesker ikke burde mene så mye om hva Gud mener?