SVARER SKARTVEIT: Jonas Gahr Støre. Foto: Tomm W. Christiansen

Debatt

Retten til selvbestemt abort er ikke vunnet en gang for alle!

Da regjeringspartiene og Senterpartiet en natt i forrige uke strammet inn på kvinners rett til selvbestemt abort, ble det satt et foreløpig punktum i historien om statsministeren som la kvinners rettigheter i potten for å beholde regjeringsmakten. Men noe endelig punktum var vedtaket ikke.

JONAS GAHR STØRE, leder i Arbeiderpartiet

I en kommentar i VG 16.6. konstaterer Hanne Skartveit at Erna Solberg la grunnlaget for en splittende strid om abortloven da hun brukte den for å lokke KrF inn i høyreregjeringen.

Samtidig skriver Skartveit at abortforsvarernes reaksjon på innstramningsvedtaket er overdrevet. Her mener jeg Skartveit tar feil. Konteksten rundt lovendringen forklarer hvorfor.

For det første: Krf vil jobbe for flere innstramninger, og Erna Solberg har vist at hun er villig til å komme partiet i møte.

Krf har lenge ønsket å fjerne muligheten til å få innvilget senabort på grunn av alvorlig sykdom hos fosteret. Partiet har også nylig fremmet forslag om å endre grunnloven ved å få inn en formulering som sikrer individets fysiske integritet «fra unnfangelse til naturlig død», som i realiteten vil gjøre abortloven grunnlovsstridig. 

les også

Skyttergravskrigen om abort

Det første åpnet Erna Solberg for, da Krf skulle ta sitt retningsvalg. Nå fikk ikke Krf og Solberg gjennomslag for å fjerne abortlovens paragraf 2c. Men i lys av Krfs politiske utgangspunkt og Erna Solbergs åpne dør høsten 2018 er det naivt å ikke spørre om hva Ropstad og Bollestads Krf vil kreve av Høyre ved neste korsvei – og hva Solberg er villig til å gjøre for å fortsette i regjering.

For det andre: Vi er ikke immune mot høyrekreftene som innskrenker kvinners rettigheter i flere land.

Vi ser samme tendens i abortdebatten som i debatten om økte forskjeller: Mange later til å tro at vi er et annerledesland, immune mot strømningene som treffer ute i verden. Men like lite som vi er immune mot økte forskjeller, er vi immune mot kreftene som ønsker å stramme inn på kvinners rettigheter. Historien forteller tydelig om hvordan politiske og kulturelle strømninger i USA når oss i Europa. 

les også

Abort-demonstrasjon: – Skammelig at vi må kjempe for dette

Roe vs Wade-dommen i amerikanske Høyesterett fra 1973 hadde betydning for den kampen som ledet til den norske abortloven i 1978. Nå ser vi politikk for kraftig innstramning i land som Polen og Ungarn - og USA, der delstater stemmer for vedtak som nærmest gir totalforbud mot abort, selv etter incest eller voldtekt.

Aktivistene vet at slike vedtak umiddelbart blir erklært i strid med den amerikanske grunnloven. Deres mål er å drive saken helt til topps, liketil Høyesterett. Der sitter det nå trolig et flertall dommere som er motstandere av abort, etter Donald Trumps siste utnevnelser. Det betyr at Roe vs Wade kan komme til å falle.

les også

Jo, retten til selvbestemmelse ble innskrenket i natt

Norge er ikke USA. Jeg hørte ingen i stortingsdebatten som tok til orde for vedtak som i Alabama. Men det er altså ikke lenge siden vi i Norge stemte over KrFs forslag om «vern av liv fra unnfangelse til naturlig død». Det er også flere stemmer – blant annet i den nye Krf-ledelsen - som tar til orde for at innstramningen som kom i forrige uke, bare er den første, at det bør komme flere.

Dette er bakteppet som viser hvorfor mobiliseringen for kvinners rettigheter ikke er overdrevet, men helt nødvendig. Vi kan ikke trekke på skuldrene og tro at abortloven er hugget i stein, eller at vi i Norge er immune mot høyrekrefter – begge deler er feil. Når jeg likevel tror og håper Skartveit har rett i at det ikke vil komme flere innstramninger, er det fordi jeg tror det er umulig for Solberg å ignorere den massive motstanden som ble mobilisert da regjeringen satte abortloven i spill. Men jeg er ikke lenger sikker.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder