Kommentar

Politisk krig mot virus

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

I 2016 ga mange uttrykk for at amerikanerne sto foran et valg mellom pest og kolera. I 2020 har et virus infisert all politikk. Ikke bare i USA.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 136 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

I løpet av få uker har pandemien ledet til dramatiske politiske endringer verden over. Demokratier utsetter valg og innfører lover som er mer inngripende enn noe borgerne har opplevd i fredstid. Autoritære regimer bruker krisen til å styrke grepet og undertrykke opposisjonen.

Den prøyssiske offiser og militærteoretiker Karl von Clausewitz (1780–1831) skrev at krig bare er fortsettelsen av politikken med andre midler. I Washington Post er kommentator Ishaan Tharoor inne på det samme. Han skriver at krisehåndtering er, som krig, politikk med andre midler

President Trump med siste nytt om coronasituasjonen den 24. mars:

les også

Den umulige debatten

Kampen mot coronaviruset omtales som en krig. En krig mot en usynlig fiende, som president og øverstkommanderende Donald Trump sier. I krisetider vil noen politiske ledere vokse i anseelse, andre vil avta. I demokratier handler det i stor grad om ledernes evne til å kommunisere på en måte som gir folk tillit til at myndighetenes tiltak er riktige og nødvendige.

I USA er demokratenes primærvalg utsatt og det stilles spørsmål ved om hvordan høstens presidentvalg kan finne sted. Bare at spørsmålet stilles sier noe om hvor ekstraordinær situasjonen er. Tidligere har hverken verdenskriger eller borgerkrig hindret et valg, selv om sørstatene som løsrev seg fra unionen ikke deltok i 1864.

Hør hva Trump sa til journalisten:

les også

FHI med tre nye scenarioer: Så mange kan bli smittet i Norge

Frankrike har utsatt andre runde i lokalvalgene. Italia har utsatt en planlagt folkeavstemning og det er usikkert om det er mulig å holde lokalvalg. Storbritannia har allerede utsatt lokale valg og to regioner i Spania har gjort det samme. I Serbia er et parlamentsvalg skjøvet ut i tid.

I Bolivia er et planlagt presidentvalg i mai utsatt på ubestemt tid. Fungerende president Jeanine Añes tok makten da president Evo Morales ble styrtet. Nå er en demokratisk prosess blitt satt på vent, og det er innført landsdekkende karantene.

I Ungarn ble det innført unntakstilstand 11 mars og statsminister Viktor Orbán har fremmet en kriselov som gir mulighet til å sende de som sprer falske nyheter om pandemien og myndighetenes tiltak med inntil fem års fengsel. I Orbans illiberale demokrati er det åpenbart en fare for at legitim kritikk av regjeringen kan bli stemplet som falske nyheter.

les også

... og verre skal det bli

I Russland oppgir Vladimir Putin “global ustabilitet” som årsak til at han ikke vil gå av som president i 2024, ifølge en talsmann. Putin undertegnet tidligere i mars en endring av Grunnloven som gjør det mulig for ham å bli sittende som president til 2036. 

Loven er allerede vedtatt i parlamentet. 22 april skal det etter planen holdes en folkeavstemning om endringene. Det er uklart om det blir noe av på grunn av pandemien.

Putin har vært Russlands president siden 2000, med unntak fra 2008 til 2012 da han var statsminister. Nå strammer Putin grepet om makten og fjerner enhver tvil om sine planer. Det minner om Kina der president Xi Jinping er valgt på livstid.

Russland viser til smittefaren når de strammer inn på muligheten til å demonstrere. Det samme gjør regimet i Algerie som har klart å stanse massive ukentlige demonstrasjoner som har pågått i over ett år. Demonstrantene er for en stor del borte fra gatene i Hongkong og i India har myndighetene forbudt gateprotester mot en ny omstridt lov om statsborgerskap. Statsminister Narendra Modi kunngjorde i går at landets 1,3 milliarder innbyggere må holde seg hjemme i 21 dager.

I Israel har flere hundre demonstranter trosset forbudet mot større forsamlinger. De anklager statsminister Benjamin Netanyahu for udemokratiske handlinger. Etter det tredje valget på ett år uten noe klart resultat fortsetter Netanyahu på sin post, nå mer egenrådig enn noensinne. Med henvisning til pandemien er landets domstoler blitt stengt og den berammede korrupsjonssaken mot statsminister er utsatt.

-Netanyahu har stengt parlamentet, innført ekstreme sikkerhetstiltak og lagt rettsvesenet til side akkurat på det tidspunkt da han var i ferd med å bli stilt for retten tiltalt for korrupsjon, skriver den israelske kommentatoren Gershon Gorenberg i Washington Post.

I autoritære arabiske land brukes pandemien for å kvele alle former for protest. Og Kina har et svært omfattende system for overvåkning som gjør at de kan avdekke de minste tegn til dissens. Det er ikke overraskende at autoritære regimer bruker en krise for å styrke sitt grep om makten. Mer usikkert er det hvilke politiske konsekvenser pandemien får i demokratiske land med rettssikkerhet.

Og hvordan vil pandemien påvirke det amerikanske presidentvalget? Jeg delte ikke oppfatningen om at det amerikanske presidentvalget for fire år siden handlet om et valg mellom pest og kolera. Men i år vil svaret på ett spørsmål avgjøre valget. Synes velgerne at president Donald Trump har håndtert pandemien på en god måte?

Les også

  1. Propagandakrig om et virus

    Donald Trump snakker om det kinesiske virus. Kina sier de lykkes langt bedre enn vestlige land i å bekjempe corona.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Demokrati
  3. Donald Trump
  4. Benjamin Netanyahu
  5. Vladimir Putin
  6. Xi Jinping

Flere artikler

  1. Putin på livstid

  2. Uidentifiserbare sikkerhetsstyrker pågriper demonstranter: – Kjempeskremmende utvikling

  3. Pandemiens politikk

  4. Ny russisk påvirkning

  5. Donald Trump truer med å stenge sosiale medier etter faktasjekk-advarsel

Fra andre aviser

  1. Kan Trump ødelegge det amerikanske demokratiet?

    Fædrelandsvennen
  2. Trump – en av få ledere som sliter

    Fædrelandsvennen
  3. Ungarns Viktor Orbán vil gi seg selv all makt. Slik utnytter autoritære ledere koronakrisen, mener kritikere.

    Aftenposten
  4. Første internasjonale krise uten USA

    Fædrelandsvennen
  5. Putin: Russland er klar til å samarbeide om kutt i oljeproduksjonen

    Bergens Tidende
  6. Liberalismen angripes også innenfra

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder