PSTs VURDERING: – Til tross for et mer sammensatt bilde internasjonalt, er det merkelig å vurdere sannsynligheten som så stor som 50 prosent for et terrorangrep i Norge, skriver Lars Gule. Foto: Varfjell, Fredrik / Scanpix

Debatt

Hva mener egentlig PST?

Hva mener PST når de i sin trusselvurdering konkluderer med at et terrorangrep er «mulig»?

LARS GULE, førsteamanuensis OsloMet

PST har revidert sin trusselvurdering for det kommende året. Der har de oppjustert trusselen for høyreekstremt motivert terror fra «lite sannsynlig» til «mulig». Sjansen eller sannsynligheten for terrorhandlinger begått av ekstreme islamister har lenge vært ansett som «mulig». Hva mener PST med at et terrorangrep er «mulig»?

PST har laget en ordliste med forklaringer på hva uttrykkene de bruker betyr:

· Meget sannsynlig – det er meget god grunn til å forvente

· Sannsynlig – det er grunn til å forvente

· Mulig – det er like sannsynlig som usannsynlig

· Lite sannsynlig – det er liten grunn til å forvente

· Svært lite sannsynlig – det er svært liten grunn til å forvente.

Lars Gule. Foto: Janne Møller-Hansen

Fire av disse kategoriene er formulert som rasjonelle skjønnsvurderinger, dvs. en kvalitativ vurdering basert å «statistikk» eller historisk erfaring, kunnskap om aktivitet i ekstreme miljøer, den internasjonale situasjonen, fortrolig eller hemmelig etterretningsinformasjon m.m., satt sammen på en måte som ligner en vurderingsskala i typiske risikoanalyser hvor risiko også omfatter en vurdering av sannsynlighet for at en trussel vil inntreffe:

· Svært stor sannsynlighet

· Stor sannsynlighet

· Moderat sannsynlighet

· Lav sannsynlighet

· Svært lav sannsynlighet

I begge oppsettene er det fristende å sette inn presise og kvantitativt prosentberegnede sannsynligheter. Det overlates imidlertid vanligvis til bookmakere som også regner ut odds på bakgrunn av sine vurderinger av, for eksempel, sannsynlighet for at et fotballag skal vinne en kamp, et parti vinne valg og så videre. I mange andre sammenhenger vil det være useriøst å operere med matematisk presise sannsynligheter fordi grunnlaget for slike beregninger ikke finnes.

les også

Solberg: Flere i Norge kan ha terror-potensial

Derfor oppstår det et problem når PST bruker kategorien «mulig» forstått som at det er like sannsynlig som usannsynlig at en terrorhandling vil finne sted. Om de mener det er ca. ti prosent sjanse for at terror vil finne sted i Norge kommende år, må PST også mene det er ti prosent sjanse for at terror ikke ville finne sted! Sagt på en annen måte er det da både 90 prosent sjanse for at terror ikke vil finne sted og 90 prosent sjanse for at terror vil finne sted. Dette blir selvmotsigende!

Derfor er den eneste meningsfulle tolkningen av PSTs forklaring på «mulig», at det er 50 prosent sannsynlighet for at et terrorangrep vil finne sted og derfor også 50 prosent sjanse for at det ikke vil finne sted. Med andre ord må PSTs formulering innebære et 50/50 scenario. Men dette er et urimelig høyt anslag av sannsynligheten for et terrorangrep.

Hva bygger PST dette på? Det bør de informere publikum om, selv om ikke alle momenter som inngår i en trusselvurdering, kan røpes. Uansett er erfaring et viktig moment, det vil si statistikk over tidligere terrorangrep. På bakgrunn av erfaringene med terrorhandlinger i Norge, Europa og resten av verden, er det mer enn tvilsomt å anta at det er 50 prosent sannsynlighet for et høyreekstremt (eller islamistisk) terrorangrep i Norge i løpet av det neste året.

les også

PST: Mulig at høyreekstreme vil gjennomføre terror i Norge

Man kunne likevel holde det for mer sannsynlig at det ville skje et høyreekstremt enn et islamistisk terrorangrep nettopp fordi de norske erfaringene med politisk vold – bombeattentater, drap, terror og terrorforsøk – viser at det overveiende er høyreekstremister som har utøvd slik vold. Det har ikke vært islamistisk motiverte drap. Men selvsagt må vi – og PST – heve blikket og se utenfor landets grenser for å få et tilstrekkelig realistisk vurderingsgrunnlag. Likevel, og til tross for et mer sammensatt bilde internasjonalt, er det merkelig å vurdere sannsynligheten som så stor som 50 prosent for et terrorangrep i Norge.

Kaster man mynt og kron er sjansen 50 prosent for det ene eller andre i hvert kast. I sannsynlighetssammenheng er dette en svært stor sannsynlighet for et gitt resultat. Sannsynligheten for å få seks på en terning også er ganske stor selv om den er knappe 17 prosent ved hvert kast. Så kan det være et skjønnsspørsmål om man skal vurdere dette som moderat eller lav sannsynlighet.

Med andre ord er bildet av terrortrusler og sannsynlighet sammensatt og problematisk. Dessverre er PSTs vurderinger mer uklare enn de behøver å være fordi 1) de bruker uklar terminologi og 2) ikke redegjør for sin metodologi. Dette er alvorlig av to grunner.

les også

PST til nordmenn: Ikke vær redde, men realistiske

For det første presenterer PST i realiteten et uklart trusselbilde gjennom sin uklare terminologi. Dette kan skape større frykt i befolkningen enn det faktisk er grunnlag for. For det andre bruker politi og påtalemyndighetene PSTs trusselvurderinger i ulike rettssaker. Da vises det til PSTs trusselvurdering for å fastslå at personer knyttet til visse miljøer, er farlige – dvs. kan komme til å gjennomføre eller bistå ved gjennomføring av terrorhandlinger. Dette har ledet til domfellelser og straffeskjerpelser eller til utvisning fra riket. Da går uklare trusselvurderinger på rettssikkerheten løs.

Både for å forhindre at terrorister lykkes i å skape frykt i befolkningen og for å styrke rettssikkerheten, er det derfor grunn til større presisjon i språkbruk og åpenhet om metodologi i PSTs trusselvurderinger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder