Kommentar

Når tryggheten forsvinner

Av Anders Giæver

Når tryggheten blir borte er det lett å erstatte den med aggresjon.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Hun er Oslojente, født og oppvokst i denne byen. Tilbrakte barndommen i et av villastrøkene utenfor sentrum og søkte seg til indre øst da hun flyttet hjemmefra. Hun har sett gatene forandre seg gjennom tre tiår fra etterkrigspreget som ennå dominerte bybildet frem til åttitallet og til dagens levende, multikulturelle by med sitt nesten døgnkontinuerlige uteliv. Hun har krysset byen fra øst til vest, til alle døgnets tider.

Hun har aldri vært redd.

I mars i år skal hun og sønnen ta en drosje hjem fra byen og til villastrøket fra barndommen som hun nå har flyttet tilbake til. Sjåføren kjører stresset og aggressivt, tuter på andre biler, men prater ellers hyggelig med passasjerene i baksetet. Da hun har betalt og skal forlate bilen griper han tak i vesken hennes, mens han gir henne en dytt. Hun klarer å holde på vesken, men han får tak i iPhonen, smeller døren, og kjører av gårde.

Hun blir forbannet. Hun har drosjenummeret. Hun ringer taxiselskapet. Hun ringer drosjeeieren. Hun anmelder saken til politiet. Saken henlegges raskt. «Det er ikke fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». Forsikringsselskapet må ta regningen.

Sønnen hennes er redd en stund, men de kan ikke slutte å ta taxi. De snakker med sjåførene, forteller hva de opplevde. Etter hvert finner han igjen tryggheten.

Ranet er langt fra det mest brutale i Oslo dette året. Og verdiene var ikke så vanskelige å erstatte. Man kan skjønne at politiet prioriterer større forbrytelser.

Samtidig skjedde forbrytelsen i en sone hvor du har krav på å kunne føle deg trygg. Ettersom utelivet oppfattes som farligere, er det drosjene som har skullet bringe deg trygt hjem. Og ranet hadde vært enkelt å oppklare; bilen var identifisert, drosjeeieren var identifisert, tidspunktet var kjent, man trengte ikke å være Sherlock Holmes for å finne gjerningsmannen.

Sønnen hennes ble redd av episoden, og det tok litt tid før han slappet av i drosjer igjen. Selv ble hun mest forbannet: Hvorfor skal denne kjeltringen få lov til å fortsette å kjøre drosje? Hvordan kan samfunnet vise en slik utrolig unnfallenhet at man lar slikt passere?

Det er mange forskjellige følelser som kan erstatte fraværet av trygghet. Og raseri er ikke noen uvanlig reaksjon. For en måned siden ble en ti år gammel gutt som sto og ventet på bussen på Helsfyr i Oslo, forsøkt ranet av to menn på 18 og 24 år.

En 30-åring og en 17-åring så det hele, og grep inn. 17-åringen nøyde seg ikke med å stoppe ranet, han fortsatte å sparke den ene raneren mens han lå nede. Raneren fikk brudd i ansiktet, kraftig hjernerystelse og mistet flere tenner.

Reaksjonene på sosiale medier ble så kraftig at Oslos konstituerte politimester, Roger Andresen, så seg nødt til å rykke ut og understreke at det ikke er i tråd med norsk strafferett å ta loven i egne hender.

22. desember 1984 prøvde fire tenåringer fra Bronx å bomme fem dollar på en aggressiv måte fra elektroingeniøren Bernhard Goetz på T-banen i New York. Han ville ikke gi. De ble mer truende. Goetz reiste seg, trakk frem en 38 kaliber revolver fra vindjakken og skjøt og alvorlig skadet alle fire guttene.

Han ble arrestert og tiltalt for drapsforsøk og diverse mindre forbrytelser, men ble bare dømt til ett års fengsel for besittelse av ulovlig våpen. Episoden skjedde på et tidspunkt da kriminaliteten i New York lå 70 prosent over resten av landet. Og ikke minst var T-banen åsted for mange forbrytelser.

Goetz ble en slags mørk folkehelt. Selv den svarte borgerrettighetsorganisasjonen CORE støttet ham. Heltestatusen avtok etter hvert som kriminaliteten avtok i New York. I 1996, ni år etter frikjennelsen for drapsforsøk, ble han dømt til å betale et av de paralyserte ofrene 46 millioner dollar i erstatning.

Likevel tilskrives Goetz noe av æren for at utviklingen begynte å snu.

Oslo anno 2013 er ikke i nærheten av New York-tilstander for 30 år siden. Men mentaliteten forandres ettersom følelsen av trygghet forsvinner.

«Vi har nå bestemt oss for å ta saken i egne hender, og patruljere gatene i byen vår i dagene som kommer nå fremover. Vi oppfordrer alle med hjerte i Oslo til å hjelpe til med å forsvare byen mot disse parasittene som gjør byen utrygg» skriver de voldelige fotballsupporterne i Isko Boys på sin facebookside.

Det er det som skjer når tryggheten forsvinner.

Mer om

  1. Ran

Flere artikler

  1. VG mener: Stopp ransbølgen

  2. Oslo - en fremtidsdystopi

  3. Kronikk: Feige «Fylla»

  4. Kronikk: Norge har et imageproblem

  5. Hoseths forvandling

Fra andre aviser

  1. Seriekriminell 17-åring ble plassert i varetekt

    Aftenposten
  2. Justisministeren vil vurdere forvaringsstraffen

    Aftenposten
  3. Småjenter forsøkt ranet på Stovner

    Aftenposten
  4. Svensk tabberaner ble 500 kroner fattigere

    Aftenposten
  5. Jaktet væpnet bingoraner på Lambertseter

    Aftenposten
  6. Mann knivstukket og ranet i Oslo

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder