DRIFTSTEORIEN: – Sigmund Freud skrinla hele ideen om «forføringsteorien» og kom heller opp med «driftsteorien» som knytter psykiske lidelser hos voksne sammen med indre fantasier om seksualitet hos barn, til forskjell fra reelle opplevelser av overgrep, skriver Sturla Haugsgjerd.
DRIFTSTEORIEN: – Sigmund Freud skrinla hele ideen om «forføringsteorien» og kom heller opp med «driftsteorien» som knytter psykiske lidelser hos voksne sammen med indre fantasier om seksualitet hos barn, til forskjell fra reelle opplevelser av overgrep, skriver Sturla Haugsgjerd. Foto: Sigmund Freud Museum AP

Freuds glipp

MENINGER

Freuds arvesynd gikk på 1900-tallet på bekostning av såkalte hysteriske kvinner. I vårt århundre er det de rusavhengige som står i fare for å bli neglisjert.

debatt
Publisert: Oppdatert: 03.03.17 09:42

STURLA HAUGSGJERD, skribent

Da jeg i fjor møtte Siv Jensen i debatt om rusavhengige på en VG-podcast henvendte hun seg til meg mot slutten og sa: «jeg er så enig i det du sier om at det finnes like mange veier inn i rusavhengighet som det finnes rusavhengige». «Du kan ikke ha hørt særlig godt etter på hva jeg sier», svarte jeg bryskt. Jeg påstår nemlig omtrent det stikk motsatte.

Da Freud som ung lege dro til Salpetriere sykehus i Paris for å gå i lære hos den berømte nevrologen Jean-Michel Charcot (mannen som oppdaget ALS, Stephen Hawkings sykdom), havnet han tilfeldigvis midt i en opphetet medisinsk debatt som pågikk i og rundt sykehuset.

Fikk du med deg?: «Norsk ruspolitikk må endre kurs»

Obduksjoner av barnelik

Debattens episenter var sykehusets kjellere der en gruppe unge leger gjennomførte obduksjoner av barnelik for å se i hvor stor grad deres kjønnsorganer var skjendet. Det viste seg å være et mye større antall barnelik som hadde skjendede kjønnsorganer enn først ventet, og obudksjonsfunnene ble et tungtveiende argument i debatten om hvorvidt barn og unge som har påstått å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, hvis var debattens sentrale tema - snakket sant eller ei.

Freud selv ble overbevist av funnene og returnerte til Wien med entusiasme og pågangsmot. På en medisinsk kongress på slutten av 1800-tallet fremførte han sitt essay «Aethology of Hysteria» (Hysteriets opprinnelse) som dannet grunnlaget for hans «forføringsteori» – en teori som knytter seksuelle og andre overgrep mot barn, opp mot psykiske lidelser hos voksne pasienter.

Skrinla ideen

Til hans skuffelse og overraskelse ble essayet slaktet av hans samtidige, og det gikk ikke lang til før han skrinla hele ideen og ad omveier endte opp med det vi i dag kjenner som psykoanalysens grunntanke: «driftsteorien», som til forskjell fra «forføringsteorien» knytter psykiske lidelser hos voksne sammen med indre fantasier om seksualitet hos barn, til forskjell fra reelle opplevelser av overgrep.

Se også: «Kampen mot rusmisbruket er en krig mot meg selv»

Mang en psykiater og lege har forsøkt å blåse liv i Freuds opprinnelige teori etter hans død på 30-tallet, men alle som en har blitt sablet ned og frosset ut av det psykoanalytiske establissementet for sitt forsøk på dissens: John Bowlby, Alice Miller, Jeffery Masson og Sandor Ferenczi led alle samme skjebne som den unge Freud da han fremla sin teori om hysteriets (datidens sekkebetegnelse for psykiske lidelser) opprinnelse: de ble møtt med en kald skulder.

Les også: Krigen mot narkotika er en tapt krig

Oppsiktsvekkende funn

100 år senere dukket imidlertid en amerikansk forsker ved navn Vincent Feletti opp. Nærmest ved en tilfeldighet, da han gjennomførte et digert eksperiment for å kartlegge en mulig link mellom overvekt og barndomstraumer, snublet han over et tall som fikk de fleste som syslet med rus, psykiatri og traumer til å dette av stolen.

Ved å først isolere overvektige med tung rusproblematikk, for så å isolere kun rusavhengige, fant han ut at disse med 4600 prosent større sannsynlighet har blitt utsatt for ett av seks barndomstraumer, inkludert vold i hjemmet og seksuelle overgrep.

I praksis vil det si at om man går nedover Storgata forbi Gunerius kan man – om enn noe tabloid – anslå at det er ca. 50 ganger så mange på den ene siden av gaten (Brugata) som har blitt utsatt for barndomstraumer som vold i hjemmet og seksuelle overgrep, som på den andre siden (Storgata).

Se også: Å gi bøter til tunge rusmisbrukere hjelper lite

Ikke mistro overgrepsutsatte

Siv Jensen og andre som lever i en illusjon om at det finnes like mange veier inn i rusavhengighet som det finnes rusavhengige, bør ta denne erkjennelsen innover seg, og implementere den når ruspolitikk skal utformes og rusomsorg bygges.

Mange kvinner og barn har måtte lide, ved å ikke bli trodd på når de påsto å ha blitt misbrukt, grunnet Freuds helomvending for drøyt hundre år siden. La oss ikke gjøre den samme feilen på nytt, og med det la Freuds arvesynd føre til at rusavhengige lider samme skjebne.

God ruspolitikk og -behandling starter med å kartlegge, men ikke minst også om å la være å mistro de tunge rusavhengige som har blitt utsatt for overgrep i barndommen, for deretter å lage ruspolitikk og -omsorg som tar disse fakta og tall inn over seg.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om