Statsminister Erna Solberg sier regjeringen har gjort mye for å styrke beredskapen i Norge
Statsminister Erna Solberg sier regjeringen har gjort mye for å styrke beredskapen i Norge Foto: Alf Bjarne Johnsen VG

Regjeringen har styrket norsk beredskap

MENINGER

Erna Solberg svarer Støre: - I min tid som statsminister er beredskap og samfunnssikkerhet et av temaene jeg har brukt mest tid på.

Publisert: Oppdatert: 28.06.17 16:00

ERNA SOLBERG, Statsminister Vi har lagt frem en langtidsplan med historisk satsing på Forsvaret, vihar reformert politiet og modernisert beredskapslovgivningen. Når Jonas Gahr Støre i VG 19. juni beskylder meg for «å bryte med arven etter 22. juli», er det total skivebom. I debatten som fulgte etter hendelsene 2011 plasserte Høyre og jeg ansvaret tydelig der det hørte hjemme: Hos gjerningsmannen. I regjering har vi jobbet hardt for å tette hullene i beredskapen som ble avslørt.

Vi var alle enige om å gjennomgå og trekke lærdommer av hendelsene sommeren 2011. Det fikk vi i 22. juli-kommisjonens rapport. Der ble det avslørt flere alvorlige svakheter i landets sikkerhet og beredskap. Derfor var samfunnssikkerhet og beredskap viktig for oss da vi skrev regjeringsplattformen.Les også: Den store beredskapskrangelen

Vi er kommet langt i å gjøre Norge sterkere og tryggere ved å følge opp analysene og anbefalingene fra 22.-juli-kommisjonen. Vi investerer i tre nye politihelikoptre. Forsvarets helikoptre kan enklere og raskere bistå politiet. 16 nye redningshelikoptre anskaffes frem mot 2020. Med redningshelikoptrene på vei, bruker vi flere milliarder i året på å kjøpe helikopter. Politiets tilgang på transportkapasitet i luft har altså økt betydelig siden denne regjeringen tiltrådte. Antall tjenestepersoner i Beredskapstroppen er styrket med 50 prosent. Beredskapstroppen er nå døgnkontinuerlig tilgjengelig på fem minutter. Det er over 1000 politiansatte trent for skarpe oppdrag nå,- en økning på over 50 % fra da vi overtok.

For at også andre etater enn politiet skal kunne bidra i situasjoner hvor det foregår livstruende bruk av vold har regjeringen etablert en prosedyre og trening for dette. I 2016 har ca. 6150 personer fra politi-, brann- og helsevesenet gjennomført opplæring. Vi har fulgt opp og følger opp alle de konkrete punktene 22. juli-kommisjonen anbefalte.

Summen av disse og andre tiltak er uten tvil at vi som samfunn er blitt sterkere og tryggere.

Arbeiderpartiets leder viser til kritikken fra Riksrevisjonen i saken hvor de har gått gjennom status for Forsvaret og politiets arbeid med objektsikring i året 2015. Riksrevisjonen viser at arbeidet med å følge opp objektsikringen i 2015 hadde kommet for kort. Regjeringen tar Riksrevisjonens kritikk på alvor. Siden 2015 er langt flere objekter meldt inn til sikkerhetsmyndighetene og politiet og Forsvaret har lagt planer for hvordan de skal sikres.Les også: Noen av oss begår terror

Støre er opptatt av åpenhet, og viser til at det var noe Stoltenberg vektla etter 22. juli. Det er riktig. Men statsminister Stoltenberg sa også: «En tredje avveining handler om åpenhet og sikkerhet. Vi ønsker oss mer åpenhet, men aldri naivitet. Dette kan være hensyn som står mot hverandre. [...] Full åpenhet fremmer ikke sikkerhet.» Til tross for at Stortinget i tre kvart år har hatt tilgang til alle dokumenter i objektsikringssaken, har mye av Stortingets håndtering dreid seg om gradering av en kortversjon av Riksrevisjonens rapport. Åpenhet kan i mange tilfeller gi økt sikkerhet: Gjennom en åpen prosess fikk vi et klarere bilde av Forsvarets reelle operative evne i arbeidet med vår langtidsplan for Forsvaret. Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer departementenes arbeid med beredskap, har vi sørget for at tilsynsrapportene er offentlige - den rødgrønne regjeringen valgte hemmelighold. Vi ønsker også en mest mulig åpen debatt om objektsikring, men må beskytte informasjon som kan skade rikets sikkerhet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

I en tid hvor terrortrusselen i stadig større grad retter seg mot uskyldige mennesker i gater eller på offentlig transport er det viktig å minne om at sikring av objekter - det vil si myndighetsbygg og annen samfunnskritisk infrastruktur - ikke er det eneste beredskap dreier seg om. Som jeg sa i stortingsdebatten i november 2011: «Vi skal i den prosessen vi går gjennom nå, ikke være naive. Men det er også naivt å tro at forebygging og sikkerhet bare handler om barrierer, gitter, stengte gater og bombefilm på vinduene. Det vil nemlig alltid finnes én gate i våre byer som ikke er sperret, og som kan bli et mål.» Svaret på det er ikke objektsikring, det er god etterretning og generell beredskap basert på kompetent og raskt tilstedeværende politi som er godt utstyrt og samtrent med andre nødetater og med Forsvaret når det trengs. Beredskap er et lagarbeid. Vi blir aldri ferdige så lenge truslene stadig endrer seg.

Her kan du lese mer om