KU-FLY: Qatar importerer melk fra Saudi-Arabia, som ikke vil selge til dem mer. Denne uken kom det første flyet med kuer, i alt 4000, som skal sørge for melk i landet under blokaden. Disse kuene er fløyet inn fra Budapest. Foto: Stringer AFP

Hva skjer om vi ikke får mat?

I Norge importerer vi over halvparten av all maten vi trenger. Mange land er avhengige av internasjonal handel for å
få nok mat. Klimaendringer, krig og konflikter gjør oss sårbare. Det har den rike oljestaten Qatar nettopp fått merke.

  • Kari Aarstad Aase

Artikkelen er over to år gammel

I begynnelsen av juni innførte Saudi Arabia, De arabiske emirater og Bahrain en blokade av Qatar. En umiddelbar konsekvens var at nødvendige matforsyninger sluttet å ankomme landet. Hyllene i supermarkedene tømtes, mens køene og panikken vokste. Matmangel kan føre til sosial og politisk uro.

Kari Aarstad Aase, kommentator i VG Foto: Janne Møller-hansen VG

Qatar importerer 99 prosent av maten sin, hvorav 80 prosent kommer fra eller via nærliggende land.

På grenseovergangene stod tusenvis av lastebiler med mat. Luftrommet over landene ble stengt for fly fra Qatars statlige flyselskap, og statsborgere av Qatar ble nektet opphold i landene som innførte blokade.

Blokaden kom som en reaksjon på det Gulf-statene mener er Qatars støtte til terroristgrupper og Iran, påstander Qatar avviser.

Men Qatar har penger til å betale, og Iran har satt inn over 100 fly hver dag med mat til Qatars innbyggere, og demmet opp for den mest akutte krisen.

Les også: Derfor er det Qatar-krise i Gulfen

HAMSTRET: Samme dag som blokaden ble kjent, 5. juni, stormet folk til supermarkedene i Doha for å sikre seg nødvendig mat. Foto: AP

Situasjonen har fått internasjonale forskere til å minne oss om hvor sårbar matvaresituasjonen er for land som er avhengige av import. Mange ting som virker fjerne både i geografisk og politisk forstand, kan være nærmere enn vi tror.

I Norge er vi avhengige av å importere mat og fôr. Klimaendringer er en av de største truslene mot matvaresikkerhet i hele verden. Det er også befolkningsvekst, krig og kriser hvor avlinger kan bli ødelagt, og handelsveier stengt. Store naturkatastrofer kan ødelegge avlinger og infrastruktur.

Er det nok å ha penger?

Norge er også et rikt land som kan betale for mat i krisesituasjoner, men vil det redde oss?

Verdens jordbruksproduksjon reduseres 2% hvert tiende år, anslår FNs klimapanel. Klima og matproduksjon er de to største globale utfordringene. Nye nedbørsmønstre, hyppigere tørke og en temperaturøkning på 2,5 grader gir store konsekvenser. Etterspørselen etter mat antas å øke med 14% hvert tiår frem til 2050.

HJELP: Iran har sendt flere fly og skip med mat, det samme har Tyrkia. Foto: Staff Reuters

Tenketanken Chatham House påpeker at verden har 14 svært viktige transportmessige flaskehalser som er en forutsetning for global matsikkerhet. Blant dem er sjøveier som Panamakanalen, Gibraltarstredet, Tyrkiske streder, Suez-kanalen, Malakkastredet og Doverstredet. På landjorda listes det opp flere elver og jernbaner i USA, viktige veier i Brasil, jernbanenettverk i Svartehavsområdet og viktige havner i Svartehavet, Mexico-gulfen og sør i Brasil.

– Det er vanskelig å se at Europa kan sulte i hjel så lenge Nord-Amerika er på vårt lag, sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for bare tre år siden.

Nye trusler

Siden den gang er Donald Trump blitt president, britene skal ut av EU, Russland holder sin klamme hånd over Europas kornkammer, Ukraina, og både politikk og konflikter har utviklet seg i retninger vi ikke ante.

BESØK: Ikke før hadde president Donald Trump forlatt Saudi-Arabia etter sitt første utenlandsbesøk, før Gulf-statene innførte blokade mot Qatar. Begrunnelsen er at de mener landet terror og Iran. Foto: Mandel Ngan AFP

Denne uken kom en forskningsrapport publisert i Nature Geoscience, som viser at uvanlig høye temperaturer i Arktis har ført til kaldere vinter og vår lenger sør – noe som har gitt dårligere avlinger i sentrale deler av Canada og USA.

– Vår studie viser for første gang en tilsynelatende forbindelse mellom arktiske temperaturvariasjon og jordbruksproduktivitet på middels breddegrad, skriver forskerne.

Studien bekrefter nyere forskning som viser at uvanlig varme i Arktis de siste tretti årene kan føre til hardere vintre i nordlige deler av Nord-Amerika og Europa, og svekket nedbør i sørlige områder av USA.

Les også: Så selvforsynt er Norge i en krisesituasjon

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i fjor påpekte at Norge ikke kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder.

VANN OG BRØD: Da blokaden var et faktum, kjøpte mange vann, ris og brød for å sikre seg. Foto: AP

«Spesielt er vi avhengige av soya til fiskeoppdrett og til kraftfôr i landbruket. Kina importerer 60 prosent av det som omsettes på verdensmarkedet, som først og fremst forsynes fra USA og Brasil. Prognosene fra Klimapanelet viser at både USA og Brasil i dette århundret vil bli mer utsatt for tørke», skrev de i sin rapport.

Ved vesentlig avlingssvikt kan det ifølge FFI bli vanskelig og dyrt å opprettholde importen til Norge. Det vil kunne få store konsekvenser for fiskeoppdrett og landbruk i Norge, og i verste fall også for tilgangen på enkelte matvarer.

Norge importerer over 1.2 millioner tonn soya hvert år. Leverandørland er hovedsakelig Brasil, Russland, Canada og Europa.

I januar i år kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med en risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning, etter krav fra Stortingsflertallet.

Muligheten for å importere matvarer en sentral forutsetning for norsk matsikkerhet, skriver DSB i rapporten.

Flere artikler

  1. Krisen i Qatar: Plutselig var det tomt for melk i verdens rikeste land

  2. Krisen i Jemen: – Mat og forsyninger blokkeres fortsatt

  3. Pluss content

    Slik kan en krig mellom USA og Iran utvikle seg

  4. Pluss content

    «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle»

  5. Pluss content

    Jordbærbøndene fortviler: - Frykter nordmenn ikke vil jobbe

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder