EKSISTENSIELT: – Hjelp til Ukraina er også hjelp til oss selv. Om Ukraina bryter sammen, er døren åpnet for ny russisk utpressing av nabostater. Vår egen velstand og frihet hviler på at den internasjonale rettsordenen overlever, skriver kronikkforfatterne.

Norge må øke støtten til Ukraina – nå!

Det haster – Ukraina trenger vår støtte NÅ. Senere kan tiden komme for den store diskusjonen om hvordan Norge på lengre sikt bør forvalte merinntekten fra energieksporten til beste for oss selv og andre.

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

JONAS BALS, forfatter
AAGE BORCHGREVINK, forfatter
KRISTIN CLEMET, leder i Civita
ERIKA FATLAND, forfatter
KATE HANSEN BUNDT, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité
SVEN G. HOLTSMARK, professor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
BERIT LINDEMAN, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité
LARS ROWE, leder, Norges Hjemmefrontmuseum
SYLO TARAKU, Tankesmien Agenda
GEIR ULFSTEIN, professor emeritus, Juridisk fakultet, UiO
HENRIK URDAL, direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO)
KNUT VOLLEBÆK, tidligere utenriksminister


Ukraina fryser. Ukrainske byer og infrastruktur legges i grus. Landet opplever en humanitær katastrofe og kjemper for å overleve. En europeisk stormakt fører en erobringskrig mot et land for å frata landet retten til å eksistere.

Dette er et grovt brudd på FN-pakten og internasjonale forpliktelser som ikke kan få føre fram.

Vi har plikt til å hjelpe Ukraina til å stå imot den russiske overmakten og bidra til å begrense den humanitære katastrofen som allerede utspiller seg.

Det er gledelig at regjeringspartiene og SV har blitt enige om at regjeringen i løpet av første halvår 2023 skal fremme forslag til Stortinget om «et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina».

Men da kan det være for sent. Katastrofen kan allerede ha skjedd. Før Ukraina kan gjenoppbygges, må landet komme seg gjennom krigen – og landets befolkning må overleve vinteren.

Putins strategi er enkel: Å påføre sivilbefolkningen lidelser av et omfang som stiller regjeringen i Ukraina overfor valget mellom kapitulasjon og humanitært sammenbrudd.

La oss forestille oss Oslo – uten strøm, uten vann, og med temperaturer ned i 20–30 minusgrader. I månedene som kommer, ser dette ut til å bli virkeligheten i ukrainske byer.

Norge bidrar, men vårt bidrag står ikke i forhold til våre muligheter. Som eneste land i Europa tjener Norge på krigen: Regjeringen forventer en merinntekt til statskassen fra petroleumssektoren på til sammen 1977 milliarder kroner i 2022 og 2023.

I nasjonalbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å bruke 10 milliarder i støtte til Ukraina. Sju av disse er allerede brukt. For 2023 gjenstår dermed 3 – tre – milliarder.

I MØRKE: La oss forestille oss Oslo – uten strøm, uten vann, og med temperaturer ned i 20–30 minusgrader. Dette ser ut til å bli virkeligheten i ukrainske byer i vinter, skriver forfatterne.

Det reelle tallet ser ut til å bli noe høyere enn dette; hvor mye avhenger av hvordan man beregner utgiftsposter. Men uansett: Vi har råd til å bidra med mer støtte til Ukraina enn det vi allerede gir – langt mer.

Det haster – Ukraina trenger vår støtte NÅ. Senere kan tiden komme for den store diskusjonen om hvordan Norge på lengre sikt bør forvalte merinntekten fra energieksporten til beste for oss selv og andre.

I Norge smykker vi oss med «arven etter Nansen». Men da Nansen ba om støtte til sitt arbeid for å lindre hungersnøden som tidlig i 1920-årene herjet ikke minst i Ukraina, møtte han stort sett døve ører her hjemme – og i Europa ellers. Hjelpen som reddet hundretusener av liv, kom fra USA.

Ukrainerne minnes likevel Nansen med dyp takknemlighet. Men vår egen gjeld til Ukraina er det få som kjenner til: I krigsårene 1940–45 var det ukrainsk korn – korn som den tyske okkupasjonsmakten hadde ranet fra en sultende befolkning – som reddet Norge fra matmangel og sult.

I mai 1945 jublet nordmenn over frigjøringen fra fem års okkupasjon. Men vi frigjorde oss ikke på egen hånd – det avgjørende bidraget kom utenfra. Heller ikke Ukraina kan vinne kampen uten støtte utenfra, men det er Ukraina selv som bærer krigens tap og lidelser. Ukraina fører denne kampen fordi noe alternativ ikke finnes. Nå er det vår tur til å hjelpe.

Men hjelp til Ukraina er også hjelp til oss selv. Om Ukraina bryter sammen, er døren åpnet for ny russisk utpressing av nabostater. Vår egen velstand og frihet hviler på at den internasjonale rettsordenen overlever.

Norge forvalter sin finansformue med tanke på at den skal komme fremtidige generasjoner til nytte. Det samme må gjelde den internasjonale rettsordenen. Også den må forvaltes og opprettholdes for våre etterkommere. Ukrainas kamp er vår kamp.

Les også

Livet i mørket

Flere ukrainske byer er uten strøm. Med vinterkulden rett rundt hjørnet kan det bli ulevelig.

Norge kan gjøre en forskjell. Vi har et økonomisk handlingsrom som få andre. Utnytter vi dette handlingsrommet, kan det få avgjørende betydning. Vi kan redde liv, vi kan bidra til at Ukraina holder ut og klarer å slå aggressoren tilbake.

Vi kan velge å bidra til Ukrainas kamp for å overleve i et omfang som står i forhold til våre muligheter. Og mer hjelp må komme nå.

Eller vi kan velge å snu oss bort og narre oss selv til å tro at å hjelpe litt og etter hvert er alt som står i vår makt. Da svikter vi ikke bare Ukraina, men også oss selv.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no