HATET HEIES FREM: – Jeg kan ikke kan trekke på smilebåndet av er at det i den nevnte samtalen tydelig kom frem at samme hva Hadia Tajik eller andre muslimer sier og gjør, så er de først og fremst et produkt av sin religion. Og at det gjør henne til en fare. Dette er synspunkter han høster hurrarop og hundrevis av likes for. Det er skremmende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Einar Otto Stangvik , VG

Debatt

Så deilig å ha noen å hate

Jeg har forsømt meg. Ikke gjort det jeg sa jeg skulle gjøre. Men nå er det på tide å brette opp ermene. Si fra og gå i rette med
netthaterne.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

KATINKA RIKSFJORD SPORSEM, kommunikasjonssjef, Tankesmien Agenda

Vi lever i en tid hvor nettet flommer over av hat. Også innenfor ytringsfrihetens grenser.

I sin nyttårstale i 2011 oppfordret daværende statsminister Jens Stoltenberg oss alle til å si fra til netthaterne, til å bli digitale nabokjerringer. Jeg skrev på Facebook samme dag at jeg tok oppfordringen fra statsministeren. At jeg ikke bare ville ta til motmæle mot totalitære forførere, som statsministeren omtalte, men også mot vanlige folk som hetser og sprer løgn og hat på nett.

«Rotter» og «ormeyngel»

Katinka Riksfjord Sporsem. Foto: ,

Oppgaven var, og er, formidabel, og jeg er en av dem som ikke har klart å holde fanen høyt nok.

I forrige uke ble jeg oppmerksom på at en av disse er en slektning av meg. Gjennom sin åpne Facebook-profil fører han en «kristenkamp for fedrelandet» og et korstog mot islam. Mot alle politiske partier (med unntak av Fremskrittspartiet) generelt, og mot Arbeiderpartiet spesielt. Mot muslimer generelt, men mot Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, spesielt.

I hans verden er det innafor at folk som sympatiserer med Arbeiderpartiet omtales som rotter og hjernevaskede fra Arbeiderpartiets ormeyngel på Utøya, og det er innafor å omtale Hadia Tajik som en farlig muslim og terroristsympatisør. Ordbruken gir ubehagelige assosiasjoner. Det er imidlertid ikke noe nytt. Vi har lest det før. Men det betyr ikke at vi skal akseptere det.

Les også: Trond Giske om kjæresten etter hetsen: – Haddy er modig og klok

Hurrarop og «likes»

Jeg ringte denne personen og spurte hva som får ham til å lede an diskusjonstråder som handler om at rottene i Arbeiderpartiet støtter muslimske terrorister. Jeg spurte hva som ligger bak hans omtale av Tajik.

Jeg gjorde det klart at han er i sin fulle rett til å mene hva han vil, og antageligvis lovlig kan ytre det også, men at jeg er uenig med ham og gjerne ville ha svar. Det er personer i din egen slekt du kaller ormeyngel, sa jeg. Og det er en politiker som hver dag jobber for at det norske samfunnet skal bli bedre du omtaler som en trussel mot fedrelandet.

Det kan kanskje være fristende å trekke på smilebåndet av absurde påstander om at Hadia Tajik skal være en islamist og jihadist som ikke ønsker bevæpning av politiet fordi hun bereder grunnen for at muslimene skal få minst mulig motstand når de skal ta over fedrelandet. Det kan være lett å avfeie dette som vas fra nett-troll.

Les også: Hadia Tajik ut mot «ekstremvideo»

Begynner meg deg og meg

Men det jeg ikke kan trekke på smilebåndet av er at det i den nevnte samtalen tydelig kom frem at samme hva hun, eller andre muslimer, sier og gjør, så er de først og fremst et produkt av sin religion. Og at det gjør henne til en fare. Dette er synspunkter han høster hurrarop og hundrevis av likes for. Det er skremmende.
Meningene som min slektning og hans meningsfeller forfekter handler ikke bare om Hadia Tajik. Det handler om at mennesker, som hver eneste dag lever livene sine i fred og fordragelighet, som deltar i og bidrar til samfunnet, først og fremst av mange bare ses på som muslimer. De gjør sitt beste, men opplever likevel påstander om at de ikke er gode nok i seg selv og at det de gjør ikke er bra nok.

Det er ikke greit. For de er oss. Vi er likeverdige. Vi skal ikke finne oss i at noen blir mistenkeliggjort for å være noe annet enn oss andre bare fordi kriminelle misbruker deres religion til å spre terror. Ville du funnet deg i det? Å kun bli sett på som et endimensjonalt menneske? Å måtte ta støyten for andres kriminelle gjerninger?
Det er denne underliggende oppfatningen vi må til livs. Og det begynner med deg og meg. Det begynner med fightene vi tar i sosiale medier, diskusjonene vi orker å stå i. Det handler om å møte dårlige holdninger med gode argumenter. Ikke kompromisse på grunnleggende verdier som likeverd. Det handler om å motarbeide at det bygges opp murer mellom mennesker, mellom et «oss» og «dem». I det norske samfunnet har vi en høy grad av tillit. Vi må verne om denne tilliten, bygge den opp, og ikke tillate at destruktive krefter river den ned.

Da jeg så hvordan han intensiverte sin nettaktivitet etter samtalen med meg, tenkte jeg på om han bak alt han ytrer egentlig synes at det er deilig å ha noen å rette all sin frustrasjon og forbannelse mot?

Les også: Vi, den digitale mobben

Gå til kamp

Jeg lever godt med at han skrev om sin «morsomme» opplevelse med denne kvinnen, altså meg, som hadde ringt ham, dette Utøya-produktet som med sin sosialistiske dårskap skulle belære ham, en voksen mann.

Men jeg lever ikke godt med at folk kun basert på deres tro igjen og igjen blir omtalt som jihadister. Så får han leve med at jeg og mange med meg aldri vil akseptere disse holdningene. Det skal ikke føles deilig å ha noen å hate. Så igjen og igjen skal vi si fra. Vise at det finnes andre meninger og holdninger.
Det er sagt før, men det må sies igjen: Vi må gå til kamp mot nett-trollene. La oss møte hat og intoleranse med diskusjon og fordommer med åpenhet, men aldri med forståelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder