REFORMATOR: Politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Roger Neumann VG

Leder

VG mener: Lensmann i butikk

Politiet må være ute blant folk. Synlighet skaper trygghet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I likhet med kommunekartet er politi- og lensmannsdistriktene avstemt i en tid da kommunikasjonsmåter og reisetid var en annen, demografien forskjellig fra i dag, og – ikke minst – det var andre forventninger hos folk flest til hvilke oppgaver som skulle løses. Kriminaliteten var også annerledes, på godt og vondt. At det nå kommer strukturendringer i politi- og lensmannsetaten for å møte en ny virkelighet, bør hverken overraske eller opprøre.

"Raskere responstid er gull verdt. Forebygging – å berede grunnen slik at lovbrudd ikke finner sted – har likevel større verdi.

Vi kan likevel forstå at folk i distriktene er skeptiske til en omlegging der 126 lensmannskontorer forsvinner med et pennestrøk, og 500 ansatte skal omdisponeres. Politidistriktene blir færre og større, politimyndigheten sentraliseres. Det nye Trøndelag politidistrikt alene dekker et areal tilsvarende Danmark.

VG-kommentar: «Blir det tryggere på Fosen når lensmannen forsvinner?»

Nærpolitireformen vil møte mange utfordringer. Ikke bare i navnet. Som er en åpen invitasjon til landets lokalrevyforfattere når det nærmeste lensmannskontoret tvert imot blir fjernere. Men også i gavnet. Det vil kreve mye av etatens ansatte når de i henhold til ny instruks både skal være regionalt operativt aksjonspoliti med døgnkontinuerlig beredskap, og samtidig drive aktivt forebyggende arbeid lokalt.

At en del politiarbeid kan samordnes til det beste for publikum via digitale løsninger, er på det rene. Mye av dagens kriminalitet er dessuten nettbasert. Men det er like åpenbart at enkelte operasjoner er mest effektive når de forblir analoge. Som det å møte mennesker. Gjøre seg kjent i distriktet man skal jobbe, snakke med folk, bygge tillit og relasjoner. Manuelle oppgaver som fordrer faktisk tilstedeværelse over tid.

Debatt: «En reform må ta vare på det beste og viktigste, og ikke sette det vi har oppnådd i fare.»

Politiet må være ute blant folk. Synlighet skaper trygghet. Kall den en visuell placeboeffekt, men slik er det. Å omdisponere ressurser fra anvendt kontortid til operativ utetjeneste er i så måte et godt trekk, forutsatt at det ikke bare er de fysiske omgivelser for arbeidet som endres.

Forhør, rapportskriving og forefallende papirarbeid som hører med i en politihverdag skal fortsatt gjøres. Offentlighetens krav til dokumentasjon og kvalitetssikring av politiets helt spesielle privilegium som autorisert voldsutøver står ved lag. Blir patruljebilen det nye kontoret? Hvilken gevinst ligger i så fall i det?

En målsetting i nærpolitireformen er at politiet kommer når det trengs. Det er et godt premiss. Raskere responstid er gull verdt. Forebygging – å berede grunnen slik at lovbrudd ikke finner sted – har likevel større verdi.

For at dette skal bli den kvalitetsreform vi alle ønsker, må den ikke ende som en kvantitetsreform der antallet pågripelser i tettbygde strøk blir suksesskriteriet. Nærpolitireformen er en suksess idet den får alle til å føle seg like verdsatt og trygg – akkurat der de bor.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder