SEIER: Boris Johnson og hans kone Marina Wheeler etter å ha stemt ved et valglokale i London. Foto: Peter Nicholls Reuters, NTB Scanpix

Kommentar

Kommentar: Et nei til Europa

LONDON (VG) Britenes nei til EU er et nei til Europa. Som øyfolk flest er de vant til å klare seg alene. David Cameron maktet ikke å overbevise folket om at bruddet med kontinentet kan få ubehagelige følger. For landet, og for den enkelte borger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I dag tidlig tok Cameron konsekvensen av det og varslet sin egen avgang. Den finner sted i oktober. Det er omtrent det eneste sikre man vet om det som nå kommer.

«Vis meg en som kan fortelle hva som vil skje hvis UK melder seg ut av EU, og jeg skal vise deg en løgner», uttalte en skjeggete akademiker på britisk TV denne uken, i ett av de mange nyhetsinnslagene om folkeavstemningen. Han var professor i økonomi, samt statsviter og dessuten jurist. Han burde hatt noen svar på spørsmålet alle stiller seg.

Det hadde han ikke. Men han håpet britene ikke meldte seg ut, for de overveiende sannsynlige konsekvensene, både på kort og lang sikt, var mindre bra.

For den enkelte brite vil det først og fremst handle om økonomiske implikasjoner. Det britiske finansdepartementet publiserte i mai en 90-siders analyse av Brexit-følgene, og konkluderte med at den enkelte husholdning vil få anslagsvis 50 000 kr. mindre å rutte med i året.

I juni demonstrerte det ansiktsløse markedet at negative tall ikke er tull. Uken da EU-motstanderne passerte EU-tilhengerne på meningsmålingene sank pundet for fjerde dag på rad, til en sjelden bunnotering. På Londonbørsen forsvant verdier for 1300 milliarder kroner på indeksen for de 100 største børsnoterte selskapene.

VG-kommentar: Børsras på 1300 milliarder kr. på fire dager.

Tilsvarende styrket pundet seg i dagene før folkeavstemningen, da bookmakerne og meningsmålingene antydet at britene ville si ja til fortsatt EU-medlemskap.

Verdens mest kjente valutaspekulant, den ungarsk-amerikanske milliardæren George Soros (85), skrev i The Guardian mandag denne uken at han stipulerte et verdifall for det britiske pundet på 20 prosent om resultat ble som det nå er blitt.

Soros vet hva han snakker om. I 1992 knuste han Bank of England på det som er blitt kjent som Black Wednesday, Den svarte onsdagen. Han tjente mer enn en milliard dollar ved å spekulere i at pundet ville ryke ut av det europeiske fastkursregimet, noe som også skjedde. Nå spår han Black Friday. I dag.

«Verdien av pundet vil falle bratt. Det vil ha en øyeblikkelig og dramatisk effekt i finansmarkeder, investeringer, priser og sysselsetting. […] devalueringen vil bli større og mer ødeleggende enn da kursen falt 15 prosent i september 1992, da jeg var heldig nok til å tjene en betydelig sum. […] En brexit vil gjøre noen folk svært rike, men langt de fleste velgere vil bli betydelig fattigere», skrev Soros.

BREXIT: David Cameron tar konsekvensen av nederlaget og går av som statsminister i Storbritannia. Foto: Pool Reuters

Han fikk rett.

I morgentimene i dag stupte pundet. Verdifallet på ti prosent er det mest dramatiske på flere tiår, og har – så langt – stabilisert den britiske valutaen på 1985-nivå. Britiske bankaksjer falt med 30 prosent da Londonbørsen åpnet.

Bank of England startet dagen med krisemøte, og har stilt 250 milliarder pund i beredskap for å sørge for at finansmarkedene fungerer, ifølge sentralbanksjef Mark Carney.

I en følelsesladet tale foran statsministerboligen i 10. Downing Street erkjente David Cameron nederlaget i folkeavstemningen. Det var ventet at han skulle redegjøre for sin annonserte samtale med EU-president Donald Tusk om prosedyren for utmeldingsforhandlingene.

I stedet varslet Cameron sin egen avgang, og at han overlater til sin etterfølger å anmode Tusk om å iverksette den såkalte paragraf 50 i EUs Lisboatraktat. Paragrafen som regulerer staters uttreden av Den europeiske union har aldri før vært prøvd, så også her vil det være stor usikkerhet knyttet til hvordan børsene vil reagere.

En ting er det som skjer i dag. Noen verdensomspennende Black Friday blir det neppe. Men kanskje vel så utfordrende: Hva skjer på mandag, når finansmarkedene har analysert situasjonen og tenkt seg om?

Fortsetter fallet da kan dette bli langt alvorligere enn Nei til Eu og andre Brexit-klakører noensinne har evnet å forestille eg.

Leste du denne kommentaren? «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

For en ting er den tunge veien som David Cameron må gå innen han kan overlevere nøklene til Downing Street til en etterfølger – noe annet er jobben Storbritannia nå får med å etablere nye handelsavtaler, forhandle tollsatser og inngå separate overenskomster om alt fra energi og utdanning til jordbruk, fiskeri og finans.

Særlig det siste forventes å bli en utfordring. Banker som har etablert seg i Londons City, i likhet med internasjonale selskaper som har lagt sine hovedkvarterer samme sted for å kunne nyte godt av tilgangen til EUs indre marked, har varslet oppbrudd om Brexit-tilhengerne vinner.

«Denne fredagen kan bli den mest uforutsigbare siden Lehman Brothers i 2008», uttalte en City-megler til The Times forrige uke da Nei-siden gikk opp i ledelsen. Den kollapsen utløste som kjent finanskrisen. Hos meglerfirmaet ETX Capital overnattet de ansatte på kontoret for å være i beredskap hvis det verst tenkelige, for dem, skulle inntreffe.

Nå har det gjort det.

Foruten noen hundre tusen arbeidsplasser som nå antas å forsvinner fra City, vil såpass mange av fordelene med å være samlet i London også opphøre, mener næringen selv. Frankfurt, Luxembourg, Paris, Brussel og andre finansielle sentra i EU står klar til å ta over. Med det ryker også skatteinntekter i milliardklassen, penger den britiske hovedstaden allerede har budsjettert med for å vedlikeholde skoler, bygge ut undergrunnsbanen og andre nyinvesteringer.

Flere VG-kommentarer: Følg VG Meninger

Storbritannia går ikke under i dag. Eller i morgen. Den britiske økonomien er verdens femte største. Det kan ikke ignoreres. Effekten av Brexit vil roes ned, etter hvert, mens den innad i EU bare så vidt har begynt.

Et Storbritannia utenfor EU, er nå så sin sak. Mer dramatisk er tanken på et EU uten britenes korrigerende, liberale røst, overlatt til Tyskland og Frankrikes sterke agenda. Det kan fort bli en monoman organisasjon hvor vår egen EØS-avtale blir lite verdt.

Troen på at Storbritannia skal komme inn der og gi Norge større gjennomslagskraft er besnærende, men ikke videre sannsynlig. Dersom britene blir EØS- og EFTA-medlemmer kan vi gjette hva som vil telle mest. Vår opparbeidede seniorposisjon, eller ren kjøttvekt?

Den europeiske union er ingen europeisk union uten Storbritannias deltagelse, men et kontinentalt handelsforbund dominert av en økonomisk stormakt og en reguleringskåt statsmakt – og så får alle andre dilte etter, så lenge de gidder.

Hva som videre skjer med den britiske union, er neste spørsmål.

Nord-irske separatister forlangte folkeavstemning om selvstendighet da valgresultatet ble kjent i morges. De skotske selvstyremyndighetene varslet for lenge siden at dersom UK går ut av EU, vil skottene måtte vurdere å melde seg inn. Nicola Sturgeon, som leder det skotske nasjonalistpartiet uttalte i dag tidlig at «det nå er klart at folket i Skottland sier at de hører hjemme i EU».

Brexit er påskuddet de trengte for å kreve nyvalg om skotsk uavhengighet fra Storbritannia.

Og slaget om Gibraltar har også begynt ...

Les også: «Byron, Beatles, Bond & Bean»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder