RASISME: Tord Hustveit, leder i Unge Venstre, vil gjøre det fullt lovlig å komme med rasistiske uttalelser. Foto:Erlend Aas,NTB scanpix

Debatt

Behold rasismeparagrafen

Når Unge Venstre inn for å oppheve den såkalte rasismeparagrafen, anerkjenner de ikke den krenkelsen rasismen og diskrimineringens ofre opplever.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

MOHAMED ABDI, masterstudent i UiO

I det som kan kalles hans magnum opus, Kamp om anerkjennelse, deler den tyske sosialfilosofen Axel Honneth, anerkjennelse i tre sfærer: 1) privatsfæren, 2) den rettslige sfæren og 3) den solidariske sfæren. For at individet skal ha et godt liv trenger hen å bli anerkjent på samtlige sfærer. Selv om alle tre sfærer er viktige på hver sin måte er anerkjennelse i den rettslige sfæren alfa og omega for den enkelte borgeres selvrespekt.

Da Venstre i sitt landsmøte forrige helg gikk inn for å oppheve den såkalte rasismeparagrafen (135a) i den norske straffeloven, åpnet de også indirekte opp for at akkurat denne anerkjennelsen svekkes. Det vil si for de av våre medborgere som har opplevd rasisme i deres hverdag. Ved å gå inn for å oppheve paragrafen, anerkjenner man ikke den krenkelsen rasismen og diskrimineringens ofre opplever.

LES: Unge Venstre vil fjerne forbudet mot rasisme.

Er det gjennomtenkt?

Mohamed Abdi. Foto:Privat.,

La oss kort gå inn på fire argumenter man møter på i denne debatten og som sentrale Venstre-politikere som Unge Venstres leder Tord Hustveit og stortingsrepresentant Abid Raja delvis har reprodusert i media. Det første argumentet er at paragrafen oppfattes som «sovepute» for individet i dets kamp mot rasisme. Det vil si istedenfor at den enkelte borger skal aktivt bekjempe rasistiske og hatefulle ytringer og holdninger bruker man jussen, ergo det blir individuell ansvarsfraskrivelse. Man kan tolke de som argumenterer slik som at de hevder at bekjempelsen av rasisme er bare en oppgave for det enkelte individet. Det andre argumentet er at det begrenser ytringsrommet til individet. Det tredje argumentet er at den er «overflødig» og blir brukt sjeldent. Det fjerde argumentet er nærmest å regne som en klisjé: «Man må få hatefulle og ekstreme ytringer frem i lyset!». Dette argumentet er også kjent som trykkokereffekteneller på folkemunn: «trollet sprekker når det kommer ut i lyset

Man bør spørre seg selv hvorvidt disse fire argumentene er i realiteten så gjennomtenkte? La oss ta for oss det første ved å bruke et banalt (og illustrerende) eksempel: Hvis du skal henge et fint bilde på stua er ikke det nødvendig med både hammer og spiker? Hvor langt vil du komme med bare spikeren?

Et nødvendig verktøy

Man ser på disse tingene som motpoler enn å se på det som de egentlige er: forskjellige redskaper for å oppnå det de fleste anstendige mennesker som er opptatt av alle borgeres menneskeverd og likeverd ønsker, det vil si et samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Den viktige oppgaven som hver enkelt av oss har for å bekjempe rasistiske ytringer og holdninger er langt ifra en motpol eller «sovepute» sett i forbindelse med paragrafen. Tvert imot det er enda et redskap i vår verktøykasse. Et verktøy som vi bør fortsatt beholde.

Begrenser paragrafen ytringsrommet til individet? I så fall begrenser den vel like mye som alle andre begrensinger som f.eks. forbudet mot æreskrenkelse, krenkelse av personvernet, injurier? De som bruker dette argumentet må også forklare hvorfor akkurat denne begrensingen er verre enn de andre som også allerede eksisterer? Hvorfor er akkurat denne begrensingen en kampsak for et parti som også hevder de er opptatt av antirasisme og det flerkulturelle samfunnet?

Vi skal være utrolig glade over at ytringsrommet i det norske samfunnet er betydelig større enn det du finner i mange andre samfunn.

Som en klok stortingspolitiker sa til meg: «Det er viktig å påpeke at demokratiet er mer enn en konkurranse mellom konkurrerende standpunkter. Det bygger på, og er avhengig av, reelt likeverd av alle borgere i samfunnet.»

Hva med ofrene for rasismen?

Hva med ytringsrommet til rasismens ofre? Hvor mye ytringsrom har en kvinne som opplever å bli kalt «jævla muslimhore» eller en norsk jøde som blir kalt «jødesvin» eller en mørkhudet nordmann som blir kalt «faens sotrør»? Samtlige av disse eksemplene er ikke hentet fra løse lufta, men reelle. Dette er hatefulle ytringer som noen av våre medborgere opplever i deres hverdag. Om det er på jobb, skole eller på en butikk er mindre viktig. Det er veldig enkelt å avfeie bekymringen og redselen for diskriminerende og rasistiske ytringer og holdninger når man ikke selv har opplevd det på kroppen. Det er veldig enkelt å avfeie den krenkelsen når man selv ikke har opplevd den.

Man vet også fra undersøkelser som «Status for ytringsfriheten i Norge» at det er vanskeligere for minoritetsstemmer å uttale seg i offentligheten. Skal man redusere et allerede begrenset ytringsrom ytterligere? Bør man fjerne dette «juridiske vernet»? I så fall hvordan vil dette påvirke rettssikkerheten til samfunnets minoriteter?

Paragrafen er overflødig og blir brukt sjeldent? Tidligere i år ble den såkalte rasismeparagrafen (i tillegg til en annen paragraf) brukt i en sak på Oslo tinghus. En kvinne opplevde å bli trakassert, spyttet på og hetset på det groveste på en matbutikk. Gjerningsmannen avsluttet med å si: ««alle muslimer bør slaktes». Nå vil en del som er for å oppheve paragrafen argumentere med at slike trusler og fysiske overgrep i offentligheten (eller i privat for den saks skyld) finnes det andre lover mot. Det er i for seg en riktig og grei påpekning å komme med. Poenget er ikke at det ikke gjør det. Men at slike saker viser oss hva som skiller andre former av trusler og hets fra trusler og hets som er rasistisk ladet. Begge former av trusler og hets er kriminelle handlinger. Men ikke alle trusler og hets er rasistisk ladet. Det er et annet poeng.

Angående argumentet at paragrafen ikke blir brukt flittig i norske rettssaler: er dette i grunn bra argument for å oppheve den? Kanskje dette er heller en oppmuntring til ofrene for rasisme til å bli flinkere til å anmelde slike hendelser som det nevnte eksempelet? Mens norske påtalemyndigheter må bli flinkere til å prioritere slike saker? Dette er noe Oslo-politiet gjør med sin nyopprettede gruppe mot hatkriminalitet ved Manglerud politistasjon. Den nevnte saken var deres første sak i en domstol.

Trollet i lyset

Og det fjerde argumentet. I uttalelsen som ble vedtatt av Venstres landsmøte kan vi lese: «Venstre mener at ytringsfriheten bør utvides slik at ekstreme eller hatefulle ideer og fordommer kan utfordres i det offentlige rom, fremfor å forsvinne i en underskog av digitale bakfora.» Det er utrolig naivt å tro at «litt lys» på slike ytringer og holdninger er det eneste som er nødvendig. Hvordan stopper denne paragrafen Venstres politikere, tillitsvalgte og medlemmer p.d.d å utfordre hatefulle ideer og fordommer? Eller hvordan stopper den alle oss andre fra å utfordre hatefulle ideer og fordommer? Dette henger ikke på greip.

Jeg håper at antirasistene i Venstre revurderer dette vedtaket og lytter til deres partikollega Jasmin Agovic-Nordaas som i et intervju med den kristne avisen Dagen sa følgende: «– Jeg tror ikke at det å fjerne paragrafen vil bidra til noen ting,».

Fordi som Agovic-Nordaas understreker: Hvordan kan fjerningen av en slik paragraf i det hele tatt bidra positivt til det antirasistiske engasjementet og arbeidet i vårt flerkulturelle samfunn?

Les også

  1. Etterforsker romfolkhets på Facebook

    Ekspolitiker Per Egil Eiras uttalelse på nettet om romfolket hvor han ønsket at «noen snitter dem opp i småbiter», blir…
  2. Debatt: Fridom for dei sterke

    Erna Solberg sin fridom ser foreløpig berre ut til å gjelde dei sterke i blant oss.
  3. Norge får fortjent rasisme-refs

    Rasistiske utsagn florerer uhemmet i sosiale medier og på nettet. Europarådet er bekymret for rasismen i Norge.
  4. Slettet rasistisk sjikane av Mo

    Twitter-brukeren som utsatte Grand Prix-vinner Mohamed «Mo» Abdi Farah (21) for grov rasistisk sjikane er nå blitt…
  5. Mann dømt for hatkriminalitet

    En mann i 50-årene er i Oslo tingrett dømt til betinget fengsel i…
  6. Unge Venstre: - Fjern forbudet mot rasisme

    TROMSØ (VG) Unge Venstre vil gjøre det fullt lovlig å komme med rasistiske uttalelser, og tror de får moderpartiet…

Flere artikler

  1. Skal vi gi rom til rasistene?

  2. Skal vi forby ytringer bare fordi vi ikke liker dem?

  3. Ytringsfrihet uten «men»

  4. Norge får fortjent rasisme-refs

  5. Tiden er inne for å fjerne § 185

Fra andre aviser

  1. Sylo Taraku skriver: Behold rasismeparagrafen

    Aftenposten
  2. Opprop: Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

    Aftenposten
  3. Ni debattanter svarer: Ønsketenkning at det ikke er behov for rasismeparagrafen

    Aftenposten
  4. Presenterer ny handlingsplan: Rasisme er fortsatt et problem

    Aftenposten
  5. Debatt: – Et stort feilsteg å fjerne rasismeparagrafen

    Bergens Tidende
  6. Grensene for hatefulle ytringer på Facebook prøves for første gang i Høyesterett

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder