Frihandel under ild

Publisert:
MENINGER

En gang ble frihandel oppfattet som veien til all verdens velstand og lykke. Nå får globalisering skylden for alt som er galt.

I sommer kan britene komme til å melde seg ut av EU, et fellesmarked som bygger på de fire friheter. På den andre siden av Atlanteren flagger alle presidentkandidater proteksjonisme. De vil forsvare USA og amerikanske arbeidsplasser mot utenlandsk konkurranse.

Få mer debatt-stoff: Følg VG Meninger på Facebook

De tradisjonelt sterkeste forsvarerne av en fri verdenshandel har mistet troen.

Umoderne

Donald Trump har stor suksess med å gi utlendinger skylden for USAs økonomiske problemer, noe han vil avhjelpe med å bygge tollbarriere mot Kina og grensemur mot Mexico. Hillary Clinton er blitt motstander av det viktigste frihandelsinitiativ i de senere år, Trans-Pacific partnerskap (TPP), mellom USA og asiatiske land. Samtidig pågår TTIP- forhandlingene mellom Europa og USA, men utsiktene for å komme i mål er dårlige.

– Globalisering er gått av moten, skriver Philip Stephens i Financial Times.

Ikke bare i USA. Populistiske ledere på høyre og venstre fløy i Europa finner hverandre i motstand mot globalisering. Det er blitt populært å bygge murer og handelshindringer. Bare man får stanset strømmen av utenlandske arbeidstagere, og hindret flommen av billige importvarer, vil alt bli meget bedre.

Det er slike argumenter som fremføres i den britiske EU-kampen.

Eliteprosjekt

Mens frihandel tidligere ble oppfattet som et allment gode, anses globalisering av mange som den politiske og økonomiske elitens prosjekt. Arbeidsledige i det amerikanske «rustbeltet» ser at arbeidsplassene flyttes ut, europeere opplever å bli utkonkurrert og en presset middelklasse ser bare at de rike drar fra. Globalisering oppfattes ikke lenger som en løsning, men som selve problemet.

For fem år siden aksjonerte grasrotbevegelsen Occupy Wall Street mot finanselitens grådighet, økende økonomisk ulikhet og multinasjonale selskapers makt. Teltleiren ble revet, men engasjementet besto. Et opprør var på gang mot elitene. Avsløringene av Panama-papirene er som bensin på bålet. De avslører globaliseringens skyggesider.

Suksess-story

Globaliseringsmotstanderne identifiserer sykdomstegn, men velger å overse det store bildet.

Økt verdenshandel har løftet mange hundre millioner mennesker ut av dypeste fattigdom. Andelen ekstremt fattige i verden er redusert fra 44 prosent i 1981 til vel tolv prosent i dag, ifølge Verdensbanken. Den mest dramatiske forskjellen er i Øst-Asia der andelen ekstremt fattige falt fra 80 prosent i 1981 til 7,2 prosent i 2012.

Årsaken er økt handel og markedsadgang, altså den utskjelte globaliseringen.

I etterkrigstiden ble en friere verdenshandel et virkemiddel for å sikre fred og fremgang. EU og andre regionale organisasjoner ble til. I Verdens handelsorganisasjon (WTO) skulle spillereglene fastsettes for global business.

Aldri tidligere har fremskrittene i helse og utvikling vært større enn i disse tiårene. Aldri før har veksten i levestandard vært høyere.

Men samtidig økte forskjellene. Og selv om mange har tjent på handelen, har ingen fått større gevinst enn de multinasjonale selskapene.

De massive demonstrasjonene mot WTO i Seattle i 1999 utartet i plyndring, men en bevegelse var i gang. Under WTO-møtet i Hongkong i desember 2005 så jeg demonstranter med bambusstokker kjempe mot politi med vannkanoner og tåregassgranater. Lite annet enn støy kom ut av møtet.

Vakre tanker

Kontrasten var stor til 2001, da Kina ble medlem i WTO. I november, bare et par måneder etter terrorangrepet mot USA, møttes verdensledere til toppmøte i Doha i Qatar. En splittet verden skulle forenes i handel. Denne gang skulle det komme utviklingslandene til gode. Men Doha-runden ble forlatt og verdenshandelen er satt tilbake. Det skyldes finanskrise, eurokrise og lavere vekst i Kina, men også økende proteksjonisme.

Frihandel vinner ikke oppslutning i en tid med økonomisk usikkerhet og pessimisme, i hvert fall ikke så lenge dette oppfattes som elitenes prosjekt. Men proteksjonisme skaper ikke en bedre verden, bare større utrygghet og økonomisk stagnasjon.

Hvis WTO mislykkes har fattige land mest å tape. I fravær av internasjonale avtaler gjelder den sterkes rett. Den rike kan diktere den fattige. Det er virkelig rått parti.

LES OGSÅ:Trumfkort for Kina

Denne artikkelen handler om