Kommentar

Huck Finns slave

Av Anders Giæver

Det er kanskje galt å redigere i Astrid Lindgrens originale tekst. Men vil du kalle faren til Pippi «negerkonge»
når du leser boken for barna dine?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

Jeg var ni år da jeg første gang ble offer for litterær sensur. Det var sommer, jeg bodde hos mormor noen uker og hun leste Mark Twains «Huckleberry Finn» for meg hver kveld, den kanskje aller største amerikanske romanen, den alle andre amerikanske romaner stammer fra, ifølge Ernest Hemingway.

Det var først da jeg leste boken selv noen år senere at det gikk opp for meg at mormor konsekvent hadde droppet ordet «nigger» og lest «neger» i stedet, alle de 216 gangene ordet ble brukt i boken.

«Huckleberry Finn» er skrevet i årene etter den amerikanske borgerkrigen og Twain, som selv hadde vært motstander av slaveriet og etter datidens standarder var en aktiv antirasist, brukte ordet slik det var blitt brukt i hans hjemby i Hannibal ved Mississippi 30 år tidligere: Som en helt vanlig betegnelse på de afrikanske slavene. Huck bruker det selv om vennen Jim, helt frem til siste kapittel.

HUCK OG JIM: Historien om et vennskap. Foto: ,

Det som var vanlig på 1800-tallets Missouri, ble vanskeligere og vanskeligere opp mot moderne tid.

I dag er boken tatt ut av pensum på en rekke barne- og ungdomsskoler. For et par år siden ble det gitt ut en redigert utgave hvor «nigger» var byttet ut med «slave». Det var ikke mindre enn kontroversielt enn å omdefinere Pippi Langstrømpes far fra «negerkonge» til «sydhavskonge».

Og kanskje bør man ikke røre ved litterære verk på den måten. Kanskje bør de preserveres i den form de ble skrevet som en dokumentasjon over tiden de ble skrevet i, så får man heller sette dem i sammenheng i et for- eller etterord.

Jeg har selv en gutt på ni år nå, og jeg tenker at det kanskje er på tide å lese Huck Finn for ham. Om Jim og Huck som slapp unna sine plageånder og drev nedover den mektige floden på en flåte. Om den blodige slektsfeiden mellom Grangerfordene og Shepherdsonsene som de havnet midt oppi. Om de sjarmerende, men farlige kjeltringene Hertugen og Kongen. Om vennskapet som bygget seg opp etter hvert nedover elven.

Jeg vet imidlertid at jeg ikke kommer til å sitte og lese ordet «nigger» 216 ganger høyt for ham. Og i motsetning til mormor vil jeg neppe bruke «neger» heller. Enhver ny generasjon finner sin egen måte å fortelle de gamle historiene på.

Er det ikke slik man fører kulturarven videre?

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder