TAKKER TYSKLAND: Flyktninger ankommer togstasjonen i Saalfeld i Tyskland.
TAKKER TYSKLAND: Flyktninger ankommer togstasjonen i Saalfeld i Tyskland. Foto: AP ,

Mellom hat og omsorg

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

DRESDEN/HEIDENAU (VG) Flyktningene stues sammen i nedlagte industribygg eller provisoriske teltleirer. Dette er de heldige. De som etter en farefull og kostbar ferd har nådd reisens mål, Tyskland.

Flyktningene vet at ikke alle ønsker dem velkommen, men de ser også at langt flere viser dem omsorg.

Kreve mye

Hittil i år har det kommet flere asylsøkere til Tyskland enn i hele fjor. Det er bare begynnelsen. Tyske myndigheter forbereder seg på å ta mot ytterligere 500-600 000 før året er omme.

Tyskland har over 80 millioner innbyggere og har Europas sterkeste økonomi, men folkevandringen stiller like fullt landet overfor den største utfordring siden gjenforeningen for 25 år siden.

Dresden i den østlige delstaten Sachsen ligger ved toglinjen Budapest – Berlin. For mange av flyktningene blir Dresden første stans. I utkanten av storbyen, i industriområder og nærliggende landsbyer, jobber delstatsmyndighetene på spreng, assistert av Røde Kors og frivillige, for å skaffe tusener av asylsøkere tak over hodet, mat og helsetjenester.

Vold i gatene

For to uker siden aksjonerte flere hundre innvandringsmotstandere mot et asylmottak som ble klargjort i Heidenau like ved Dresden. De kastet stein og flasker mot politiet og braket sammen med mot-demonstranter. Mange ble såret. I to dager så det ut som krigen hadde kommet til den lille landsbyen. Volden sjokkerte Tyskland og både forbundskansler Angela Merkel og visekansler Sigmar Gabriel reiste til Heidenau for å ta resolutte oppgjør med alt fremmedhat.

LES OGSÅ:Merkels tysktime om verdier

Jeg står på utsiden av det samme asylmottaket, som nå er fylt av syrere, afghanere, irakere og andre på flukt. Media har ikke adgang til leiren, som voktes av politi og vektere. Det er spent opp plastduker som hindrer innsyn.

Men flyktningene kan komme og gå som de vil. De våger seg ikke langt, bare litt rundt forlatte varehus og tomme parkeringsplasser. De snakker gjerne. En gruppe unge syriske menn tidlig i 20-årene sier de ikke kan gå alene av frykt for å bli angrepet av «fascister». Noen av dem har hørt rasistiske tilrop.

Gruppen som kaller seg «Patriotiske europeere mot islamiseringen av vesten» samlet på det meste 25 000 under sine ukentlige demonstrasjonsmarsjer i Dresden i vinter. Det ytterliggående Nasjonaldemokratiske partiet (NPD) mobiliserer også mot innvandring, selv om de distanserer seg fra voldsbruk. Men det finnes små grupper av ekstremister som utøver vold. Det har vært mer enn 200 angrep mot flyktninger og asylmottak i år.

Velkjent hat

Flyktningene jeg snakker med er ikke overrasket. De er vel kjent med hatet. De har opplevd krigens ondskap og en krevende flukt. De legger ikke skjul på at det er konflikter i leiren mellom flyktninger fra ulike land. Jeg hører en utålmodighet for å komme seg videre i livet.

Men tyskere flest er gode mennesker, sier alle. De gir dem ikke bare klar og mat, men et fremtidshåp. For det overveldende inntrykket fra Tysland er at det er vokst frem en folkebevegelse av vanlige folk som donerer klær, leker eller melder seg som frivillige hjelpere. En talsmann for Røde Kors i Dresden forteller at de får massiv støtte fra privatpersoner som kommer og spør hva de kan bidra med.

Røde Kors åpnet den første leiren i Dresden i mars for 89 flyktninger. Nå har de ansvar for 3500 flyktninger i flere leire. Alle vet at mange flere er på vei. Alle forstår at det ikke holder telt når vinteren kommer. Slike utfordringer må lokalsamfunn i hele Tyskland nå mestre.

Utenfor asylmottaket i Heidenau blir jeg stående og snakke med Khaleel (27) fra Jemen. Han har flyktet fra krigen i hjemlandet via Tyrkia til Europa. Før krigen studerte Khaleel økonomi på universitetet i Sanaa. Han snakker arabisk, tyrkisk, engelsk og lærer seg tysk. Han venter på behandlingen av sin asylsøknad, men nå våger han å drømme.

- Jeg vil bli en del av det tyske samfunn. Jeg vil forstå tyskerne og lære av dem. Jeg håper å reise til Berlin eller Hamburg, i hvert fall en stor by hvor jeg kan avslutte studiene og finne en jobb.

Like ved det største mottaket i Dresden har kirken stilt til en liten park til disposisjon for flyktninger, og her møter de lokale frivillige. Barn leker i gresset. Familier sitter på pledd under store løvtrær. Det er en følelse av normalitet og fred. Alt annet enn hva disse menneskene har flyktet fra.

Denne artikkelen handler om