EIM AV POPULISME? – Hadia Tajik angrep nylig Høyre for «mangfoldsnaivisme». – Smak litt på det ordet, skriver forfatter Håvard Syvertsen. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Debatt

Aps «kommunikasjonsproblem»

Det later til å nedfelle seg som en sannhet at Arbeiderpartiet tapte valget fordi de ikke greide å «kommunisere» politikken. Men er ikke problemet heller at de ikke har noen politikk å kommunisere?

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

HÅVARD SYVERTSEN, forfatter

I et innlegg i Aftenposten sist helg skrev Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik om «mangfoldsnaivistene».

Lukt litt på det ordet. Henger det ikke en eim av høyrepopulisme ved det?

Håvard Syvertsen. Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Hvis man dagen før hadde presentert ordet for et tilfeldig utvalg av personer og spurt dem hvem de trodde ville bruke det, hva ville de fleste svart? Siv Jensen? Sylvi Listhaug? Men denne gangen var det ikke noen av dem, det var Aps nestleder som brukte ordet for å beskrive virkeligheten med deres språk. At den virkeligheten hun beskriver, sosial kontroll, lar seg beskrive i et annet språk, er det «skamløse jentene» som mer enn noen andre har satt temaet på dagsorden nå, eksempler på. De greier å beskrive den vanskelige virkeligheten og samtidig kommunisere en klar grense til høyrepopulismen.

Det ville nok Hadia Tajik også klart, men hun velger å utstyre seg med et språklig agn som blinker som en skinnende, mørk sluk under vannet. Hvorfor gjør hun det?

Les også: Ap-veteran mener Norge bør stanse Afghanistan-returene

I en valgkamp for lenge siden kom Jan P. Syse i skade for å si at Ap hadde stjålet Høyres klær mens de var og badet. Bemerkningen gjorde at Gro Harlem Brundtland kunne innkassere et solid humoristisk poeng: «Jaså», sa hun, «så det er det de holder på med».

Problemet for Hadia Tajik og resten av Arbeiderpartiet nå er at høyresida ikke er ute og bader. Forsøket på å ta klærne deres faller i fisk, det som kommuniseres er ikke at de har tatt klærne, men at de er i lomma til høyresida. Tydeligere enn partiets innvandringspolitiske talsmann sa det til Klassekampen mandag 23. oktober, om den foreslåtte returstansen til Afghanistan, kan det knapt sies: «Vi er stort sett enig i at det er svært utrygt å være i Afghanistan, men vi må forholde oss til det den norske regjeringen sier», sa han, før han la til at «om de mener at det er trygt å returnere til visse deler av Afghanistan, må vi forholde oss til det».

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

I går stemte altså Ap imot den foreslåtte stansen i returen til Afghanistan, et land FN sterkt fraråder å sende flyktninger tilbake til, sammen med en organisasjon som Amnesty, som har en kampanje gående for å stoppe returen. Så kan man godt mene at ordet «mangfoldsnaivisme» brukt i forbindelse med sosial kontroll ikke har noe med retur av flyktninger til Afghanistan å gjøre, men bare til man stiller seg spørsmålet om et sånt ord gjør det lettere eller vanskeligere å gjennomføre returen.

Det er dét som er retorikkens vesen, det er ikke bare ord, for ordene åpner politiske handlingsrom. Ord som «lykkejegere» og «mangfoldsnaivister» flytter fokus og gjør det enklere å overse den humanitære krisa. Det gjør det, for eksempel, enklere å returnere mennesker som nettopp har fylt atten år til Afghanistan.

Når dette er en av de sakene Ap sliter med, er det selvfølgelig fordi den splitter partiet. Store deler av partiets medlemmer og potensielle velgere er, i denne konkrete saken, imot returen. Partiet velger å ignorere dem, og det er vanskelig å forstå at grunnen kan være noen annen enn at partiet vil tekkes de 15 prosent av befolkningen det er vanlig å si at Sylvi Listhaug snakker til. Men som partiets innvandringspolitiske talsmann så tydelig signaliserte med sin uttalelse, er det som kommuniseres ikke at Ap har en politikk, men at de er i lomma på høyresida.

Det er to saker som mer enn noen andre trenger politiske løsninger nå, den ene er flyktningkrisa, og den andre er klimakrisa. Vi veit også at de to krisene henger sammen, løses ikke klimaproblemene vil vi stå overfor en langt større flyktningekrise, rett og slett fordi store, tett befolka områder vil bli ubeboelige. Arbeiderpartiet er ikke i stand til å peke framover på en måte å møte noen av de to krisene på. I flyktningkrisa er de i praksis identiske med høyresida, i klimakrisa er de fanget av et kortsiktig hensyn til arbeidsplasser. Men, som kjent, klimakrisa blir ikke borte selv om vi har full sysselsetting på veien dit, særlig ikke hvis den fulle sysselsettingen gjør veien kortere.

Det er dette som er Aps «kommunikasjonsproblem». De har ikke politiske løsninger på de store sakene, løsninger med et sosialdemokratisk stempel, å kommunisere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder