NY START: – Vi er på sporet av en ny tid, og håpet er at vi lokalt kan inspirere resten av dalen vår, byen og landet, skriver kronikkforfatteren.
NY START: – Vi er på sporet av en ny tid, og håpet er at vi lokalt kan inspirere resten av dalen vår, byen og landet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Junge, Heiko

Vi som bygger et nytt Norge

MENINGER

Vi må ikke la krigerne i grøftekantene ta for mye plass.

debatt
Publisert: Oppdatert: 31.05.18 12:04

RAYMOND KRISTIANSEN, far ved Vestli skole

25. mai vandret Natteravnene igjen i Bydel Stovner, helgen etter at en av dem ble truffet av en stein i hodet. Denne kvelden startet også Nattevaktene i Groruddalen opp, etter initiativ av Mohsan Raja. Dette nye tiltaket er en av nøklene til å få en helt ny dynamikk med mulige nasjonale konsekvenser.

Jeg ser at vi er på sporet av en ny tid, og håpet er at vi lokalt kan inspirere resten av dalen vår, byen og landet. Inspirere til et krafttak for landet vårt som vi har så kjært. Et krafttak for en helt ny måte å inkludere alle gode krefter.

Vi er borgere som trosser definisjonene fra avisenes forsider, trosser de som vil henfalle til bare solskinns-historier, og trosser mørkemennene som dyrker den binære tenkning om et tydelig «oss» og «dem». Vi er naboer som nekter å la de få som ikke klarer å oppføre seg brennmerke oss alle. Vi er nordmenn som har flere titalls generasjoner med Norges-historie bak oss, eller som har kort botid i landet etter å ha kommet hit fra andre kulturer og væremåter.

Jeg eier selvsagt ikke definisjonen på hvem «vi» er, selv om jeg har min klare meninger: Vi som bygger et nytt Norge preges av et felles normsett som består av å stille konkrete spørsmål om løsninger og tiltak i stedet for bare å skylde på politiske motstandere, myndigheter, foreldre, ungdommer eller andre.

Det vi fokuserer på å bygge er nye strukturer. Alternativer til skolekorps som nærmest ser ut til å være en utdøende rase i Groruddalen. Andre måter å uttrykke dugnads-ånden på. Nye veier til et fellesskap på tross av ulik religion, etnisitet og kultur. Et fellesskap hvor vi alle kan - i praksis - bruke våre styrker og muligheter.

Vi bygger nye nettverk på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Nettverk som enklere kan tre inn når situasjonen krever det. Når konfliktnivået eskalerer i Groruddalen er vi med på å bygge sterkere fundament og et sosialt lim som binder oss sammen, på tross av alt som er ulikt.

Vi bygger et mangfolds-samfunn hvor alle gode krefter kan bidra, uavhengig av bakgrunn og sosioøkonomisk status. Vi bygger mestringsarenaer for oss selv, hverandre og våre barn. Vi bygger nye muligheter for å realisere seg selv. Viktigst av alt: Vi bygger nye måter å snakke med hverandre på. Hvor vi nærmer oss ungdommene som har kastet stein i stedet for bare å peke på dem. Hvor vi nærmer oss de foreldrene som sliter med sin ungdom i heimen med varme i stedet for å gi dem enda dårligere samvittighet.

Vi bygger på et fundament av tydelige forventninger til oss selv og andre.

Det vi søker å bygge er et samfunn som er preget av en ny form for empati med «de andre», en lokal gnist og tiltaksvilje som resulterer i nye arenaer for de som vil ta landet videre.

Dette nye er bruken av tradisjonelle dugnadsvirkemidler sammen med sosiale mediers øyeblikksbaserte kommunikasjonsmetoder. Kobling av kaffeprat og håndhilsen med virtuelle likes og hjerter. Dette nye er også bruken av moderne virkemidler for å samle inn penger til gode formål og skape nye fortellinger om enkeltpersoner og grupper, om prosjekter og håp.

Det nye er kanskje ikke så nytt som vi vil ha det til, og det er greit. Det viktige er at det er klassiske virkemidler og moderne verktøy i samspill, og hvor vi skaper nye fortellinger og vinklinger gjennom våre proaktive aktiviteter.

Landet vårt er i konstant endring. Vi kan ikke skru tiden tilbake til etterkrigstidens Norge, med få innbyggere av utenlandsk opprinnelse og en homogen befolkning. Vi kan heller ikke drives av nostalgi for datidens Norge, men i stedet må vi begeistres av det nye mulighetsrommet som vi nå er omsluttet av. Vi må bruke disse mulighetene i stedet for å la begrensningene lamme oss. Vi må eksperimentere innenfor faste rammer og ikke være redd for å lære av andres og våre egne feil.

Dette nye Norge har et enormt potensiale. Vi er ikke bare søkkrike som nasjon, men vi har også en befolkning med høy utdannelse og fortsatt liten grad av konflikter mellom ulike grupperinger, på tross av stridene på Facebook og andre arenaer.

Det er ingen tvil om at vi kan ha ulike visjoner for dette Nye Norge, og ulike metoder for å oppnå det. Men vi ser at dialog er nøkkelen. En diplomatisk tilnærming til de som er uenig med oss kan skape bedre resultater enn den konstante skyttergravs-mentaliteten.

Det er viktig at vi holder motet oppe. At vi ikke lar krigerne i grøftekantene ta alt for mye plass. At vi gleder oss over enhver lille fremgang, samtidig som vi også oppmuntrer hverandre og stadig ser etter bedre og mer effektive måter å gjøre ting på.

Jeg vil avslutte med å sitere en elev på Vestli Skole, som dette skoleåret la igjen en lapp hos rektor. Denne teksten har blitt et mantra for oss voksne på skolen, og vi vil dele denne teksten med resten av landet:


Gleding...

●     Å spre positive ting.

●     Å dele humor.

●     Å bruke gode ting.

●     Å hilse hver gang man møter noen.

●     Å tenke gode tanker.

●     Å tro på seg selv og andre.

●     Å fremsnakke hverandre.

Her kan du lese mer om