I FELT: Anestesilege Jan Harald Nilsen i luftambulanse på UNN. Foto: Frode Hansen

Debatt

Da den norske modellen brøt sammen

I den såkalte luftambulansekrisen er godt organiserte særinteresser i ferd med å lykkes med regelrett å sabotere normale demokratiske prosesser.

TORSTEIN ULSERØD, jurist i den liberale tankesmien Civita

Den norske arbeidslivsmodellen er politisk fellesgods og blir unisont bejublet fra alle hold. Modellen bidrar, når den virker, til kollektiv ansvarlighet, et relativt lavt konfliktnivå og en rimelig konkurranseevne. For å nevne noe. Men den såkalte luftambulansekrisen er illustrerende for modellens sårbarhet, nemlig at systemet i stor grad er basert på tillit og at folk stort sett opptrer noenlunde rimelig. Når denne tilliten misbrukes, virker ikke lenger systemet til det beste for fellesskapet. Luftambulanse-saken er imidlertid innhyllet i så mye forvirret mediedekning og politisk spill, at det kan være vanskelig å forstå hva som egentlig foregår.

Torstein Ulserød. Foto: Civita.

les også

Dette er luftambulansekrisen

Først kort om bakgrunnen for saken: Det operative ansvaret for luftambulansetjenester i Norge er lagt til Luftambulansetjenesten HF, som er et selskap som eies av de fire regionale helseforetakene. Den operative delen av denne tjenesten er satt ut på anbud til flere ulike operatører. I 2017 gjennomførte Luftambulansetjenesten et anbud for perioden 2019-2030 for deler av tjenesten. Resultatet av prosessen ble at britisk-svenske Babcock Scandinavian Air Ambulance (BSAA) ble tildelt kontrakten, som medfører at det norske selskapet Lufttransport AS, som er operatør i dag, mister oppdraget fra og med 1. juli 2019. Norsk flygerforbund, som organiserer pilotene i Lufttransport AS, har i forbindelse med operatørskiftet forhandlet med BSAA om overføring av ansatte fra Lufttransport AS til BSAA. Disse forhandlingene ble brutt 27. april i år. Samme dag meldte flere piloter seg for syke til å fly, og flere har også sluttet i selskapet.

Dette har ført til en akutt personellmangel, og flere ambulansefly har vært ute av drift. Resultatet har vært dramatisk redusert beredskap i de tre nordligste fylkene.

les også

Helse- og omsorgskomiteen skal hastebehandle Rødts forslag om å annullere luftambulanse-anbudet

For å sikre en forsvarlig beredskap i den akutte situasjonen som har oppstått, har Helse Nord og Regjeringen blant annet satt inn helikoptre fra forsvaret. Og det meldes nå om at beredskapen er ivaretatt. Men det er ved midlertidige, og formodentlig svært kostbare, tiltak. Den underliggende personellmessige krisen er ikke løst. Men hva er egentlig årsaken til denne krisen?

Situasjonen som nå har oppstått skyldes ikke problemer med den nye leverandøren som er valgt, BSAA. Dette selskapet overtar ikke ansvaret som operatør før om over ett år. Det har heller ikke fremkommet noe som tyder på at BSAA ikke skulle være i stand til å levere luftambulansetjenester på en forsvarlig måte. Og det er ingenting som tyder på at det er noe galt med anbudsprosessen som førte til at BSAA fikk oppdraget. Det har riktignok vært en diskusjon om habiliteten til styrelederen i Helse Nord, men det er en rent formalistisk sak i denne sammenhengen, for ingenting tyder på at dette faktisk kan ha innvirket på resultatet, da styret i helseforetaket ikke har hatt noe med beslutningene i saken å gjøre.

De akutte problemene med ambulanseflyberedskapen vi nå står oppe i, skyldes én ting: At den nåværende leverandøren, Lufttransport AS, ikke er i stand til å levere de tjenestene selskapet er kontraktmessig forpliktet til å levere. Og grunnen til at Lufttransport AS ikke leverer, er at mange av selskapets ansatte, både piloter og teknikere, ikke møter på jobb.

les også

Telle trekker seg etter dobbeltrolle-kritikk

Det finnes to fortellinger om hvorfor de ansatte plutselig ikke møter på jobb. Den ene fortellingen, som vi får høre fra Lufttransport og Norsk flygerforbund, er at de ansatte rett og slett er syke, «not fit to fly». Dette er «krevende» ifølge helseministeren, som forsikrer at han «respekterer fullt ut» denne «viktige sikkerhetsregelen» som pilotene benytter seg av. Men man kan spørre om det er noen grunn til å respektere det som nå skjer.

Den andre fortellingen, som vi også får høre fra de samme aktørene, er nemlig at det er noe galt med anbudsregimet for disse tjenestene. Det er mulig man kan bli syk av at arbeidsplassen man har, utsettes for konkurranse. Men dette er det mange bransjer som lever med, uten at det fører til akutte sammenbrudd i virksomhetene på grunn av sykdom. Og det som mentalt kan tenkes å påvirke pilotene i denne saken, er altså ikke en umiddelbar jobbrisiko, men en endret situasjon over ett år frem i tid. 9.mai ble det dessuten klart at samtlige piloter i Lufttransport AS tilbys jobb i BSAA. Pilotene slipper altså usikkerhet for om de har jobb neste år også. Yngve Carlsen i Norsk flygerforbund kom imidlertid med en interessant uttalelse til Dagens Næringsliv 11.5. Tilbudet om jobb hos den nye leverandøren var «en avsporing», ifølge Carlsen. For «det egentlige problemet» var «uvettige anbudsprosesser».

Det er vanskelig å forene disse to fortellingene. Enten er de ansatte syke på grunn av en mental belastning som skyldes en jobbrisiko, som sammenlignet med jobbrisikoen mange andre må leve med, ikke kan sies å være veldig dramatisk, eller så aksjonerer de ansatte mot anbudsregimet som sådan. Mistanken om en aksjon styrkes også, for å si det forsiktig, av et lekket dokument som viser at pilotenes nåværende arbeidsgiver, Lufttransport AS, tilsynelatende forutså at pilotene ville bli «unfit to fly» i det øyeblikk forhandlingene mellom pilotene og BSAA ble avsluttet, uansett utfall av disse (!). «Ved bekjentgjøring, settes alle b200 operasjoner på bakken inntil kaptein melder sitt crew fit to fly», heter det i dokumentet. Én ting er å planlegge for en risiko for at piloter blir «not fit to fly». Men det er ikke det selskapet ser ut til å ha gjort har gjort. Det har lagt til grunn at pilotene som utgangspunkt ville bli «not fit to fly», og tilsynelatende unnlatt å hente inn ekstra mannskaper for å bøte på en slik situasjon. Dette bringer også inn et annet interessant aspekt i saken. Normalt ville en aksjon fra ansatte, i form av kollektiv sykemelding, konstituere en konflikt mellom arbeidstakere og deres arbeidsgiver.

Men her ser det altså ut som arbeidsgiver har planlagt og lagt til rette for en slik aksjon. Det er kanskje ikke så rart, gitt at Lufttransport har sammenfallende interesser med sine ansatte, nemlig å få annullert anbudsprosessen.

les også

Kjersti Toppe (Sp): Har problemer med å stole på Høie

Vi står altså overfor en situasjon der en gruppe piloter og deres fagforening sammen med pilotenes arbeidsgiver ser ut til å drive ren sabotasje av en offentlig finansiert tjeneste i den hensikt å forsøke å diktere hvordan det offentlige skal organisere tjenesten. Og systemet i den norske arbeidslivsmodellen er tilsynelatende satt sjakk matt.

Men dette har ikke vært fortellingen vi har fått presentert i hovedmengden av det store antallet medieoppslag og kommentarer om saken. Her har luftambulansekrisen blitt presentert som om det var en værmelding, et slags naturfenomen som bare har oppstått uten at det lar seg gjøre å peke på noen ansvarlige, annet enn regjeringen. I den grad det har blitt presentert årsaksforklaringer, er det historien om en angivelig «uvettig anbudsprosess» som har dominert. «Resultatet av anbudsrotet er mannskapsmangel og fly på bakken», skrev Joacim Lund i Aftenposten (8.5.), som om det ikke var annet å vente når man setter ut tjenester på anbud.

Hva som konkret var galt med anbudsprosessen skrev han ingenting om, bortsett fra at det angivelig var et problem at BSAA var billigere enn konkurrentene. Dagsavisen skrev i en leder (9.5.) om en «skandaløs anbudsprosess», men heller ikke her ble det pekt på noen konkrete problemer med anbudet, annet enn at det ifølge avisen er uforsvarlig å ha pris som et kriterium for et anbud om «en så viktig samfunnsoppgave». Dagsavisen mener også at det er «sosial dumping» å ansette piloter på dårligere vilkår enn det pilotene i Lufttransport har. Disse pilotene tjener i snitt nesten en million kroner i dag. Noen av dem risikerer i følge medieoppslag om saken å gå noe ned i lønn hvis de begynner i BSAA.

Kampen mot den «uvettige anbudsprosessen» har også blitt tatt opp av en nær samlet opposisjon på Stortinget. Arbeiderpartiet, SV og Sp har sagt at de vil støtte et representantforslag fremsatt av Rødt der regjeringen skal instrueres om å annullere anbudsprosessen og gi Lufttransport AS kontrakten tilbake. Det er et absurd forslag. Formelt sett fordi Stortinget ikke kan instruere regjeringen i en slik sak. Forvaltningen av statens eiendommer i enkeltsaker ligger under Regjeringen, og Stortinget kan bare gi generelle lover om dette. Det er videre en instruks som, om den skulle bli fulgt, vil innebære et kontraktsbrudd som trolig vil gjøre staten erstatningsansvarlig overfor BSAA. En slik prosedyre vil altså påføre skattebetalerne ytterligere merutgifter i denne saken. Men dette bekymrer ikke opposisjonen på Stortinget. Lufttransport AS må få fortsette å drive ambulanseflytjenesten «koste hva det koste vil», som Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttrykte det på Politisk kvarter 14.5. Forslaget er dessuten politisk absurd. Opposisjonspartiene på Stortinget bør få noen spørsmål om hvilke interesser dette forslaget egentlig ivaretar. Det er i hvert fall ikke fellesskapets interesser.

les også

Kronikk: – Kritiske tjenester på anbud har en tendens til å skape krise.

Det er selvfølgelig legitimt å ha en politisk debatt om bruk av anbud i offentlige tjenester. Men det er ikke det som foregår nå. Dagens anbudspraksis er heller ikke noe Solberg-regjeringen har innført, denne praksisen har vi hatt siden tidlig 2000-tall, også under den rødgrønne regjeringen. Spørsmålet nå er om det er rimelig at en privilegert gruppe arbeidstakere og deres arbeidsgiver skal få lov til å presse gjennom en organisering av en offentlig tjeneste i strid med en demokratisk vedtatt anbudsprosess, med det resultat at disse arbeidstakerne i praksis kan diktere sine egne arbeidsvilkår.

Det virker rimelig klart at Lufttransport misligholder kontrakten selskapet har med Luftambulansetjenesten. Og det på spektakulært vis. Det normale i en slik situasjon ville være å kreve at selskapet oppfyller kontrakten, eller møte manglende oppfyllelse med søksmål om erstatning. Man kan bare spekulere i hvorfor det ikke ser ut til å være et foretrukket tiltak.

Hvis regjeringen har ambisjoner om å ha troverdighet som styringsdyktig, er det i alle fall nødvendig å markere overfor partene i saken, og Stortinget, at det som nå foregår er uakseptabelt. Det er nemlig ingen andre enn pilotene i Lufttransport AS som er tjent med at de får sine ønsker oppfylt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder