Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Debatt

Biskop Helga Byfuglien: La ikke påsken gå hus forbi!

Den kristne påskefortellingen om oppstandelse, frelse og forsoning synes å ha noe trange kår i et sekulært samfunn. Men også moderniteten er sammensatt.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN, preses i Den norske kirkes Bispemøte

Påsken er ikke avleggs. I løpet av en fortettet uke kaster påskefortellingen lys på de store spørsmålene. Derfor er knapt noe som har påvirket vår verden som de åtte dagene i Jerusalem. Likevel går påsken hus forbi for mange.

Historien om Moses og israelittenes kamp for å forlate Egypt er vel kjent. Bibelen forteller at da farao nektet Moses å ta med sitt folk ut av landet, sendte Gud ti landeplager. Den tiende plage var en dødsengel som for gjennom gatene og tok livet av alle førstefødte sønner. Men israelittene var advart; de slaktet et lam og strøk blod fra lammet på dørstolpene. Og dødsengelen gikk forbi husene og lot dem være. Uttrykket «gå hus forbi» har opprinnelse i fortellingen, og det hebraiske ordet pescha – for påske – betyr gå forbi.

NHO reiseliv har laget en påskegallup som forteller at halvparten av oss reiser bort i påsken. De fleste drar til fjells, til hyttekos og skiturer, til familietid og spillekvelder. Andre søker varmen i sør. Statistikk fra SSB forteller at påskens gudstjenester er omtrent halvparten så godt besøkt som de vanlige. Vi er litt annerledes i Norge; i store deler av verden feires påsken med fyrverkeri og folkefest, og kirkelige markeringer står i sentrum. I Norge er fjellkapellene fylt, men for mange går selve påsken hus forbi. Likevel er påsken kirkens største høytid.

Hør Helga H. Byfyglien i samtale med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit

les også

Påskegudstjeneste avlyst fordi presten er homoliberal

Historien om israelittene og dødsengelen kan virke både brutal og arkaisk. Kanskje vil den fremstå som lite troverdig for noen, eller til og med uvesentlig. Men den trekker fremdeles opp linjer fra menneskelivets komplekse grunntemaer. Påsken handler om vennskap, svik og sorg. Den forteller om kjærlighet og forsoning. Men mer enn noe formidler påsken et drama på død og liv. Derfor er det en grunnfortelling, og motivene fra historien har overlevd gjennom generasjonene. I påsken feirer kirken livet. På samme måte som israelittene slapp unna dødsengelen og like etterpå startet vandringen til det lovede land, har kristne feiret påske i troen på Jesu seier over døden, og håpet som ligger i det.

Årsakene til at denne store fortellingen likevel «går hus forbi» er nok sammensatt. Vi kan registrere synkende interesse for religiøs påskefeiring. Ferievaner knyttet til velstand gir sikkert litt forklaring. Den kristne påskefortellingen om oppstandelse, frelse og forsoning synes å ha noe trange kår i et sekulært samfunn som holder vitenskapelige forklaringer høyt. Men også moderniteten er sammensatt; verden er full av sammenvevede motiver, og tar man snarveien til vitenskapens forklaringer, er det bare vitenskap man får. Da risikerer man å gå glipp av å dvele ved det som ikke lar seg forklare, for det å være menneske er så mye mer enn det vi forstår.

I spørsmålet om Guds eksistens er vi ganske delt som folk. For to år siden svarte 39 prosent nei, 37 prosent ja, mens 23 prosent var usikre. Tallene beskriver delte oppfatninger, og viser at spørsmålet ikke er avklart, selv i et samfunn som synes å fremheve naturvitenskaplige løsninger og forklaringer. Mange anerkjente stemmer innenfor vitenskapen har hevdet at Guds eksistens er en umulighet. Samtidig er det ganske bred enighet om at spørsmålet ikke egentlig lar seg avklare ved en rent vitenskapelig tilnærming. Spørsmål om mening, tilhørighet og formål kan ikke besvares fullt ut av vitenskapen, og religiøse betraktninger kan neppe avvises som uviktige. Innberegnet de usikre, er det fremdeles over 60 prosent av oss som holder muligheten åpen: Det kan finnes en Gud, og dermed er spørsmålene knyttet til religionen fremdeles høyst aktuelle og viktige.

Hvorfor? Religion handler om livstolkning. Tro eller overbevisning setter en ramme for livet, og plasserer eksistensielle tanker i sammenheng. Slik bidrar religion også til livsmestring, også i møte med lidelse og død. Betraktninger om livssyn er en god arena for etiske betraktninger. Våre handlinger og holdninger trenger forankring; også i møte med samtidens store utfordringer knyttet til klima, økonomisk urett, ufred og flyktningestrømmer må hver enkelt finne sitt ståsted ut fra egen overbevisning og egen tro. For å være motivert til å jobbe for en bedre verden, må vi ha en idé om hva denne bedre verden er.

les også

Kjølig knallpåske i Sør-Norge, nordavind og snøbyger i nord

De vanskelige spørsmålene i verden lar seg ikke besvare med rent materielle eller økonomiske betraktninger. Spørsmålet om innsats for klodens klima eller verdens fattige kan neppe kalkuleres i et rent politisk-økonomisk skjema, men handler i stor grad om våre verdier. Hva jeg tror, håper på og støtter meg til gir veiledning til valg i slike spørsmål. Lover og regler hjelper bare et stykke på vei; uten etisk samtale og refleksjon svekkes viktige perspektiv som er nødvendige for gode løsninger for fellesskapet.

Påsken er et sammensatt mysterium. Fortellingen om et menneske som i kjærlighet gir sitt liv som løsepenge for alle, er ikke lett å gripe. Vitnesbyrdet om oppstandelsen ble helt fra starten av møtt med tvil og avvisning. Men kirken finnes fortsatt fordi mennesker tror at påskedagen er vendepunktet som proklamerer at livet er sterkere enn døden og at kjærligheten er uovervinnelig.

I påsken blir nederlag vendt til seier. Overlevelseskraften i påskens grensesprengende budskap er ikke bare knyttet til selve hendelsen, men til dens virkningshistorie. Påskefortellingen handler dypest sett om forsoning og kjærlighet; nestekjærlighet og gudskjærlighet. I forsoningen ligger kraften som kan gjenopprette det som er ødelagt og gjenreise det som ligger nede. Derfor gir påsken mot til å møte livet slik det er og til å vise kjærlighet overfor hverandre.

Påsken gir håp om at kjærlighet er sterkere enn ondskap og hat, og tro på at livet skal seire, også over døden. For det var en som gikk i vårt sted, for å elske oss til Gud.

Derfor synges det fremdeles i landets kirker med frimodighet:

Deg være ære, Herre over dødens makt/Evig skal døden være, Kristus underlagt

La ikke høytiden gå hus forbi –

Velsignet påske!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder