ROLLEBLANDING I BARNEVERNET: Kan ramme de mest sårbare barna. (Illustrajonsfoto)
ROLLEBLANDING I BARNEVERNET: Kan ramme de mest sårbare barna. (Illustrajonsfoto) Foto: Gannestad, Helle

Send heller bestemor ut på anbud

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.01.18 09:18
MENINGER

Ikke sårbare barn.

Tenk deg at du sitter på jobben din i barnevernet. Og det dukker opp en hastesak. Det er stilt spørsmål ved om en nybakt mor er skikket til å ta seg av barnet.

Bakgrunn: Ansatt i barnevernet - selger privat barnevern på si

Din saksbehandling legger grunnlaget for avgjørelsen i saken. På privaten er du medeier i et selskap som tilbyr fosterhjemsplasser og beredskapshjem.

Saken ender med omsorgsovertakelse, og barnet ender opp i et beredskapshjem i regi av ditt selskap.

Dette er «worst-case-scenario». Et tenkt tilfelle. Men uansett hva en saksbehandler hadde anbefalt i en slik sak, kunne man kritisert avgjørelsen. Fordi den ansatte som har behandlet saken har flere roller, og det kan dermed stilles spørsmål ved habiliteten.

Og slik har det vært i barnevernet. I fjor høst avslørte VG for eksempel at en barnevernsmillionær fikk sparken etter å ha hatt en slik dobbeltrolle. Etterpå fikk han jobb i nabokommunen.

Det betyr ikke at det er feil at private er med og løser oppgaver for den norske velferdsstaten. Tvert om, det hadde ikke gått rundt uten. SVs største seier, full barnehagedekning, er det fremste eksempelet. Asylmottak, renovasjon, helsetjenester og mye mer, fungerer takket være et samarbeid mellom det offentlige og det private.

Også innen barnevern er det blitt mulig for en stor, privat næring å etablere seg, ved hjelp av offentlige midler. Og mange private gjør helt sikkert en utmerket jobb.

Men slett ikke alle. Og den rolleblandingen som VG har vist, er svært uheldig. Vi kan ikke ha det slik at barnevernsansatte tar bijobber for barnevernet på fritiden.

Diskusjonen om privatisering av velferdstjenester er ofte mer preget av ideologi enn innsikt. Venstresiden vil typisk at det offentlige skal løse alle disse oppgavene, og henter frem grelle eksempler fra privat omsorg. Men det er selvsagt ikke slik at det offentlige alltid løser oppgavene best.

Høyresiden, derimot, vil privatisere til og med det som er minst smart å privatisere.

Det som egner seg best for privatisering, er tjenester der kvaliteten kan måles. Det er ikke så lett når det gjelder omsorg for barn som ikke engang har lært å snakke. Barnevernsbarn har ofte ikke selv noen mulighet til å vurdere kvaliteten på tjenesten, eller si ifra om det er for dårlig. I tillegg mangler mange av disse barna voksne omsorgspersoner som kan tale deres sak.

Skoleelever, derimot, kan si fra når noe går galt. Eller har foreldre som kan ta affære. Men de får altså ikke gå på skole hos utbyttekåte, private aktører.

Og det kan det være gode grunner for. Men hvorfor skal vi da overlate de aller mest sårbare blant oss til private krefter som møter mindre krav, reguleringer og utbyttetak enn andre i velferdsbransjen? VG har i en rekke saker vist hvor lite egnet det har vært å sette barnevernet ut til private.

Det betyr ikke at staten skal ta over alt. Snakk for eksempel med noen konkurranseutsatte bestemødre. Det er riktig mange av dem som er svært godt fornøyd med å ha vært ute på anbud.

Her kan du lese mer om