KVELDSBAD: - Vi må snakke om hva lykke egentlig er, skriver artikkelforfatteren.
KVELDSBAD: - Vi må snakke om hva lykke egentlig er, skriver artikkelforfatteren. Foto: Getty/ TommL / E+

Større lepper er ikke veien til lykke!

MENINGER

En av fem jenter har et høyt nivå av depressive symptomer. 68 prosent av jenter og 52 prosent av gutter ønsker å endre på sitt eget utseende. De negative tallene øker år for år. Undersøkelser viser at de dypt urovekkende utviklingstrekkene henger nært sammen med hvordan ungdommer opplever sin egen kropp og utseende.

debatt
Publisert: Oppdatert: 24.05.18 16:25

TROND RASMUSSEN, filosof

– Alle er veldig opptatte av å ha den perfekte kroppen, og alle forventer at man skal gå på en sport, trene ofte, få muskler og se bra ut, uttalte noen tenåringsjenter til NRK i fjor.

Hvordan bør vi som samfunn møte det økte kropps- og utseendepresset? skjønnhetssalongen Ansikta Medica mener de har svaret:

«Russ i år? Alle russ får leppeforstørrelse til 2500 kroner helt fram til 17. mai. Du må være fylt 18 år», skriver klinikken i et sponset innlegg på Instagram. 

Det kunne vært en god aprilspøk fra VGs side, men nei, det er ikke 1. april i dag. Og klinikken er ikke hacket. Jeg gidder ikke bruke tid på denne tullete såkalte skjønnhetssalongen, annet enn å si at jeg håper både unge som voksne som ønsker en bedre verden bruker forbrukermakten og boikotter Ansikta Medica. Klinikken representerer i denne saken forkvaklete verdier. 

Det er mer interessant å snakke om hva Ansikta Medica egentlig prøver å selge inn, og som de selvsagt har til felles med en rekke aktører. Det er ikke drømmen om større lepper, eller smalere hofter og fyldigere pupper for den saks skyld, dette egentlig handler om. 

Det er drømmen om lykke. 

Det er det dette handler om. At større lepper kan gi deg et bedre utseende, som kan gjøre deg mer populær, som kan gi deg bedre sjanser til å kapre drømmemannen, som kan gjøre deg – lykkelig. 

Det er derfor vi må snakke med de unge – men også oss voksne imellom - om hva lykke er. Hva lykke egentlig er. 

Åtte lykkeråd

Lykken. Denne tilstanden, aktiviteten eller tingen som ifølge filosofen Aristoteles er det endelige målet for menneskets tilværelse. Aldri et middel til noe annet, men snarere toppunktet i hierarkiet av mål som alt annet søkes i forhold til. Den store mesteren fra antikken sa det så godt: Lykken er selvtilstrekkelig. Har du funnet lykken, ja, så har du alt. Det kan virke banalt, men er stor innsikt også 2500 år etter grekerens død. For hva er det vi sier til barna våre når de står på terskelen til voksenlivet? Det er ikke nøye for mamma og pappa hva du blir eller hva du gjør – bare du blir lykkelig

Selv om Norge scorer høyt på FNs lykkebarometer og opplagt har knekt en kode, strides de lærde fortsatt om veien til lykken. Vrimmelen av til dels motsigende lykkeråd i bøker, blader og på nettet er da også et vitnesbyrd om kompleksiteten i lykkens filosofi. Selv balet Aristoteles med spørsmålet om hvorvidt lykken er én enkelt ting – kontemplativ tenkning – eller om lykken snarere er en samling av goder, så som velstand, god helse, nytelse, vennskap, praktisering av dyder.

Må vi derfor akseptere at lykken er helt subjektiv? Jeg mener nei. Her er noen lykkeråd jeg mener sier noe allmenngyldig.

Vær en lykkejeger. Jeg er ikke imot at Ansikta Medica eller andre, direkte eller indirekte, selger inn drømmen om lykke. Jeg er bare uenig i hva de legger i begrepet. Å finne lykken betinger først av alt at du leter etter den. Jeg elsker ordet lykkejeger, og synes det er trist at ordet gjennom den norske innvandringsdebatten har fått en negativ klang. Han er "bare" en lykkejeger, sier vi, som om det å søke lykken i seg selv er et prov på uredelighet. Jeg kan ikke tenke meg noe mer nobelt enn å jakte på et bedre liv for seg og sine. 

De siste årene har det kommet en motreaksjon mot det noen oppfatter som et urimelig stort lykkejag. Vi må tørre å gi litt mer faen, var resepten avdøde Per Fugelli skrev ut til det norske folk. Senk skuldrene, vær fornøyd med å være akkurat passe god nok, slutt å hige etter mer, mer, mer. Jeg tror Fugellis formaninger er viktige korrektiv, men jeg er uenig med dem som tar til orde for å avblåse lykkejakten. Hvis lykken er å gi mer faen, ja, da er det nettopp det vi bør jobbe mot. Gi faen-filosofien er sirkulær. Du slipper ikke unna spørsmålet om lykke. Det er derfor mennesket til alle tider har strevet med det. 

Å være en lykkejeger betyr ikke at du raser rundt på evig søken etter øyeblikkets nytelse. Eller at du aldri kan si deg fornøyd. Alt det betyr er at du definerer et sett av verdier som er viktige for deg, og at du med jevne mellomrom hopper ut av hamsterhjulet og spør deg selv om det livet du lever bidrar til å realisere dem. 

Husk at verdier er meningen med livet. Å snakke om én mening med livet, er å hengi seg til en religiøs verdensanskuelse. Det betinger troen på en gud som har en plan – en mening – med livet. Hva da hvis det ikke finnes en gud? Er livet da meningsløst? Hvis vi lar den religiøse metafysikken ligge, må vi lete andre steder etter mening. Vi finner mening i verdier som er viktige for oss. Lykkejegeren er derfor en som jakter på verdier: Jobben som lar oss få ta i bruk våre beste egenskaper, det fortrolige vennskapet, de trygge familierelasjonene, kjærlighetens rus, den kulturelle opplevelsen. Verdier er meningen med livet. 

Våre dyrebare personlige verdier er dyrebare fordi de ikke kommer rekende på ei fjøl, og fordi de er noe annet og noe mer enn flaks. Det er noe mer enn "en dag der fjellet stryker deg mykt over kinnet med en lunken bris. Et kveldsbad i morild fra et svaberg som har spart på solen fra sommerdagen. En ørret på sluk, eller et beist av en kveite som er så stor at du må slepe den etter båten når du skal hjem", som VGs Frithjof Jacobsen skriver så fint om i en kommentar til avisens reportasjeserie om Lykkelandet Norge. 

Vær tro mot egne verdier. Lykkejegeren er ingen stabeis uten evne til å korrigere seg selv, men han verner om sine verdier. Å verne om egne verdier innebærer for eksempel å stå imot ytre press. Du lar deg ikke lokke til å forstørre leppene, bare fordi en klinikk med slett moral senker prisen. Men det betyr mer: Lykkejegeren rangerer verdiene sine i et hierarki, og vekter deres relative betydning. Graden av tid og ressurser brukt på en verdi, gjenspeiler derfor verdiens posisjon i ens personlige verdihierarki. Det er viktigere å bruke tid med en god venn, enn med et perifert bekjentskap.

Å være tro mot egne verdier kan være en krevende øvelse. Det er fullt mulig å svikte seg selv, ved ikke å prioritere rett blant egne verdier. Du hjalp ikke vennen din da hun trengte det som mest. Stjerneeksempelet på selvsvik er den ambisiøse karrieremannen som elsker barna sine, men som dedikerer all sin tid til jobben. Noen år senere tilkjennegir han sin anger i et portrettintervju med Dagens Næringsliv. Han skulle så gjerne ønske han var mer sammen med barna sine da de var små. 

Ifølge den australske sykepleien Bronnie Ware angrer pasienter på dødsleiet mest på at de ikke hadde mot til å leve det livet de selv ønsket, i stedet for å leve etter andres forventninger.

Det er noe unge mennesker bør lytte til.

Vit at materialisme gir tomhet. At overdrevent fokus på materielle goder kan føre til tomhet og en følelse av meningsløshet, er ikke bare en populær ting å si. Alt tyder på at det stemmer. Velstand over et visst nivå ser ikke ut til å generere mer lykke. Likevel er jeg enig med filosofen Tara Smith, som argumenterer godt for at penger kan kjøpe lykke. Men, og det er et viktig men her: Penger er et middel, ikke et mål i seg selv. Penger kan hjelpe oss å realisere viktige verdier – men det betinger at du først har verdier. Penger kan for eksempel kjøpe oss fritid, når det vi egentlig ønsker er å bruke mer tid på å drive med kunst. Eller med sport, eller noe helt annet. Penger kan hjelpe deg med å starte bedriften du ønsker, eller ta deg til korallrevet du drømmer om å dykke i. Penger er en verdi, men andre verdier kan og bør være viktigere. Vi bør for eksempel ikke råde barna våre til å velge utdannelse etter forventet inntekt. Personlige interesser trumfer penger 100 av 100 ganger. Det er en mager trøst at pengene renner inn, hvis du misliker det du jobber med. For å si det med Jesus: Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister sin egen sjel? 

Lev et integrert liv. I motsetning til Platon, som skilte kropp og sjel, er Aristoteles i langt større grad en eksponent for kropp og sjel-integrasjon. Mennesket er en enhet, et integrert hele, med både fysiologiske og mentale/spirituelle behov. Det har betydning for lykken. For å leve et fullverdig liv, må vi pleie begge deler. I Norge har vi, i hvert fall i teorien, forstått betydningen av å ivareta det kroppslige. Det klassiske nyttårsforsettet, der vi lover oss selv og verden å leve et sunnere liv, er et uttrykk for det. Oppfordringer om å leve sunt, trene og pleie kroppen, er en bra ting. Det er et stort sprang fra det, til leppeforstørrelse og det som verre er. Nordmenn er dog tilsynelatende ikke like opptatte av å vedlikeholde sjelen. Hvor ofte hører du om viktigheten av å lese en klassiker eller gå i teateret? Ekspertene råder oss til å trene tre-fire ganger i uka. Et godt lykkeråd kan være å gjøre noe kulturelt like hyppig.  

Dyrk intellektet. Som logikkens far Aristoteles påpekte, er fornuften og rasjonaliteten menneskets essensielle egenskap. For å bli lykkelig og virkeliggjøre oss selv som mennesker, må vi, med Aristoteles ord, aktualisere potensialitetene i oss. Det gjør vi ved å anvende det spesifikt menneskelige – evnen til tenkning og overveielse. En svale gjør ingen sommer, og lykken er mer enn en umiddelbar følelse. Bare fornuften kan identifisere verdier, planlegge langsiktig og gjøre gode avveininger mellom nåtid og fremtid. Et liv med fornuften som ledestjerne, betyr ikke at man degraderer følelser eller lever et kjedelig liv. Det er tvert om gjennom følelsene vi lever livene våre og opplever lykke. Oppfordringen om alltid å følge hjertet, må imidlertid tas med en stor klype salt. Hedonismen er en oppskrift på ulykke: Å gjøre det man føler for, simpelthen fordi man føler det, fører sjelden noe godt med seg. 

Husk at lykken er privat. Lykken er privat sektor, skriver VGs Jakobsen, og jeg er enig. Bare du selv kan gjør deg lykkelig. Hvis lykken først og fremst var materielle goder – hus, bil, klær, TV-skjermer - ville det være enkelt å gjøre et annet menneske lykkelig. Men lykken er ikke en samling ting som enkelt kan overføres fra ett menneske til et annet. Snarere handler lykken om ditt forhold til virkeligheten, og om dyder som du gjør til dine egne. Det er opp til hver enkelt å kultivere dyder som ærlighet, mot, integritet og rettferdighet. Bare du kan leve et moralsk liv. Bare du kan gjøre deg selv lykkelig. 

Omgi deg med gode venner. Ikke akkurat et kontroversielt lykkeråd, men kanskje bør vi være mer kritiske i valg av vennskap? Kanskje bør vi prioritere vennskap hardere i en presset og stresset hverdag? Og kanskje bør vi bli flinkere til å bryte med venner som ikke er bra for oss? La oss i hvert fall være enige om at det er bedre med ett godt, nært vennskap i virkelighetens verden, enn tusen venner på facebook. Aristoteles skiller mellom nyttevennskap, nytelsesvennskap og dydsvennskap. I den beste typen vennskap deler vennene grunnleggende verdier og moral. Fordi vennen er eksponent for karakterdyder du selv ivrer etter å praktisere og setter høyt, blir vennen "et annet selv", et speilbilde av deg. I vår åpne og digitale verden er praktisk talt hele kloden en potensiell venn. Et godt lykkeråd er å lete etter venner som representerer idealer som er viktige for deg. Ekte venner er en kilde både til glede og til selvinnsikt.

Ikke bare tenk det – gjør det. Livet raser av sted. Det går så fort. Du har ingen tid å miste. Derfor: Begynn å lese Dostojevskij eller Tolstoy - I kveld. Ta med barnet på den fisketuren dere har snakket om lenge – til helgen. Si opp jobben du misliker - i dag. 

Bli en lykkejeger.

Her kan du lese mer om