Frp og de snille populistene

MENINGER

På sitt beste er populistene et tilskudd til demokratiet. På sitt verste vil de demontere det.

kommentar
Publisert:

– Det liberale demokratiet er truet, sa populisme-ekspert Yascha Mounk da han besøkte Oslo torsdag. I 15 europeiske regjeringer finner han populister ved makten. I land som Polen og Ungarn har de begynt å rive ned demokratiet.

Var den store spredningen av demokrati på 1990-tallet bare et blaff?

Mounk ser svart på det. Han forklarer populariteten til populister med stagnerende lønninger, automatisering, svakere fremtidsutsikter, økonomisk ulikhet, innvandring og sosiale medier.

Få land i Vesten er uberørt av slike utviklingstrekk.

– Populister angriper sine kritikere, kaller dommere fiender av folket, hevder opposisjonen er svikere, at mediene leverer falske nyheter, sier Mounk.

Det som starter som angrep på minoriteter, blir et angrep på demokratiet selv.

Og vi har grunn til å være bekymret. Demokratiprosjektet V-dem gir mer kunnskap. Demokratiet, som først har blitt et globalt fenomen nylig, ligger rett nok nært sin høyeste utbredelse noensinne.

Et stort sveip viser at landene som har opplevd forbedring ligger i Asia, mens mange med forverring finnes i Sentral-Europa og Sør-Amerika. Ser vi på de store tallene, står demokrati sterkt og stabilt i de fleste regioner.

Men ser vi på andelen som berøres av tilbakegang, er tallene mer nedslående. En tredel av verdens befolkning påvirkes av «autokratisering» i folkerike land som USA, India og Brasil.

Det er ikke snakk om kjappe maktkupp. Overgangen skjer gjerne gradvis bak en demokratisk fasade, ifølge PRIO-forsker Sirianne Dahlum som presenterte tallene på Statsviterkonferansen i Oslo fredag.

For bekymringene for demokratisk forvitring, Trump, Orban og populisme er for lengst nådd Norge.

Analysene blir til og med brukt på Norge. Pressgrupper har begynt å putte inn det de ikke liker, enten det er innvandring eller millionærer.

Men Mounks pessimistiske analyse passer dårlig i landet vårt.

Vi har rett nok skiftet ut et homogen befolkning med en heterogen. Men nordmenn ser ikke mørkt på fremtiden. Lønningene har ikke stått stille. Den økonomiske ulikheten er lav. European Social Survey (ESS) viser økende støtte til demokratiske institusjoner.

Norsk populisme er av et annet slag enn Trumps angrep på institusjonene og Victor Orbans endring av grunnloven, sparking av dommere og sensur av pressen.

Partier som Frp og SV kritiserer brede forlik og konsensuspolitikk, for eksempel EØS, NATO, innvandring, skattepolitikk og klimaforlik. Men de vil ikke rive ned demokratiet.

Den jobben er populister derimot i full gang med i land som Tyrkia, Polen, Ungarn og Russland.

– Det som skjer i disse landene, er ikke at eliten ikke fanger opp vanlige folks problemer, men at en elite jakter på smuler som de blåser opp. Politiske problemer er skapt av en elite som fremstiller seg selv som motmakt, men er like mye elite som andre, sa BI-forsker Nick Sitter på samme konferanse.

At Siv Jensen, Carl I. Hagen eller Bjørnar Moxnes er imot skattesystemet eller innvandring er ikke et demokratisk problem. For det er et stort steg derfra til populister som vil endre selve spillereglene.

Altfor ofte slås likevel legitim politisk protest i hartkorn med illiberale tendenser.

Men også blant våre hjemlige populister finnes folk som havner på feil side, med støtte til Chavez, antisemittisme, rasisme, Orban og ikke minst Trumps udemokratiske utspill. En forhenværende minister fra Frp satte fyr på en avis. Flere sysler med å skrote menneskerettighetene.

Det er urovekkende. Men våre populistpartier er likevel overveiende i den snilleste kategorien. Både Frp og SV har så langt vist seg villig til å regjere innenfor institusjonene. De vil endre politikken, ikke stenge den frie pressen, endre valgloven eller domstolene.

I våre naboland går populistene lenger og krever for eksempel forskjellsbehandling av innvandrere fordi de er innvandrere. Dansk Folkeparti har forlatt integrering som prinsipp, og avviser at økende arbeidsdeltagelse blant innvandrere gjør noe forskjell. De skal sendes ut.

Slikt sier ikke Frp.

Så er spørsmålet hvor langt partiet hadde gått om det hadde flertall.

De ville kanskje fjernet bompengene. Men lite tyder på at de ville lagt ned NRK og stengt VG. Men det er det som faktisk skjer i Ungarn.

På 70-tallet var populisme et positivt begrep i Norge. Vi hadde populistiske arbeidsgrupper, protest mot sentralisering, naturødeleggelse og stordrift.

I dag er betyr populisme valgflesk, uansvarlighet, ekstremisme og alt annet vi ikke liker og som truer demokratiet.

Men det er for enkelt. 70-tallsdefinisjonen hadde noe riktig i seg.

For alle parti har en porsjon populisme. Når populister av Frp-slaget kritiserer konsensus, er det ofte irriterende. Men det kan være en styrke for demokratiet.

Her kan du lese mer om