JEZIDI: – Jeg tilhører denne folkegruppen; jezidiene. Gjennom vår flere årtusen lange historie har vi blitt utsatt for en rekke overgrep på grunn av vår tro, skriver Nariman Hame. Foto: Privat.

Debatt

Et folkemord uten oppgjør

I dag mottar Nadia Murad, sammen med Dr. Dennis Mukwege, årets Nobels Fredspris. Veien mot den anerkjennelsen har vært lang og strevsom, ikke bare for Nadia, men også for det folket hun tilhører, jezidiene.

NARIMAN HAME, jusstudent og jezidi.

Året er 2014. IS har beleiret Sinjar og de nærliggende landsbyene rundt i Irak. Mesteparten av jezidi-befolkningen er drevet på flukt. Menn og kvinner drept. Om lag 6500 mennesker blir tatt til fange. De blir holdt som sex-slaver. Jezidi-landsbyer blir ødelagt. Hjem blir satt i brann. En FN-rapport fra november avdekket over 200 massegraver i Irak i kjølvannet av IS sitt terrorvelde. 

Nadia Murad mottar i dag Nobel fredspris, sammen med Dr. Dennis Mukwege. Foto: Andrew Harnik / TT NYHETSBYRÅN

les også

Lege Denis Mukwege og Nadia Murad fikk fredsprisen 2018 - var på operasjonssalen

Jeg tilhører denne folkegruppen; jezidiene. Gjennom vår flere årtusen lange historie har vi blitt utsatt for en rekke overgrep på grunn av vår tro. Jezidienes historie viser 74 forsøk på å utrydde vårt folk og utslette vår religion.  

Årets fredspris er først og fremst en pris til Nadia Murad og Dennis Mukwege for deres mot og deres innsats for å sette vold mot kvinner i krig og konflikt på dagsorden. De viser at seksuell vold mot kvinner er et problem som trosser religioner, kulturer og landegrenser. På mange måter er Nadia også en fanebærer for jezidiene og det vårt folk har blitt utsatt for de siste årene. 

les også

Fredspris til modige vitner

For meg er derfor årets Nobelpris også en anerkjennelse av årrekker med undertrykkelse, vold og folkemord mot mitt folk. Denne prisen er et symbol; et glimt av håp i en ellers mørk tidslinje. Ikke bare for jezidiene men også for enhver som har blitt undertrykt, diskriminert og drept for sin tro. Og særlig for enhver kvinne som har blitt utsatt for seksuell vold i konflikt.  

Likevel kan ingen priser få tilbake de drepte. Ingen priser kan lindre smerten til en mor som mistet sitt barn og ei jente som har fått sitt liv ødelagt av overgrep. Ingen pris kan dempe gråten til et foreldreløst barn. Ingen pris kan få tilbake jentene i fangenskap. Og ingen pris kan utviske århundrer med forfølgelse, folkemord og drap.

Kampen for oppreisning er langt fra over.

les også

Nariman Hame (19) jubler over fredsprisen: – Viser at det er verdt å kjempe for menneskerettigheter

På et vis er dette et folkemord som fremdeles pågår. I dag, fire år etter de grufulle hendelsene i Sinjar, er dette fortsatt en kollektivt traume i jezidi-samfunnet. Selv om IS for det meste er bekjempet i Irak, lever jezidiene fortsatt i frykt. Rundt 3000 jezidiske menn, kvinner og barn er fremdeles savnet. De internt fordrevne jezidiene bor i falleferdige flyktningeleire. De kan ikke dra hjem. Det er fremdeles utrygt - verken tilliten eller sikkerheten er tilstrekkelig. Store deler av landsbyene er fremdeles ruinert, og området dekket av miner.

Veien videre er krevende. For at jezidi-samfunnet skal feste lit til fremtiden må det gjøres opp for fortiden. IS-krigerne må stilles for retten. Menneskene funnet i massegraver må bli identifisert. Pårørende må få anledning til å ta et verdig farvel. De som overlevde terroren har behov for medisinsk hjelp, psykisk og sosial rehabilitering. Folkemordet må bli dokumentert og anerkjent. Ofrene må få den rettferdigheten de fortjener. Særlig gjelder dette kvinnene og barna holdt i IS-fangenskap. 

les også

Iraks minoriteter i stor fare

Urettferd mot jezidi-gruppen pågår så lenge jezidier lever i flyktningleire, så lenge de skyldige ikke er stilt for retten, så lenge de i fangenskap ikke kommer hjem og så lenge rettighetene til jezidiene ikke er sikret.  Verdenssamfunnet sviktet i 2014 når mennene ble drept, kvinnene og barna tatt og landsbyene plyndret og ødelagt. Verdenssamfunnet kan ikke svikte en gang til. 

Jezidier har lenge vært ofre. Vi har vært ofre for drap. Ofre for voldtekt. Ofre for diskriminering. Og vi er ofre for folkemord. Nadia Murad, jezidi, og årets fredsprisvinner viser at vi er mer enn ofre. Hun viser at vi kan målbære vår egen sak, og bli hørt. Hun viser at vi er mer enn våre dystre historier og skjebner.

Vi er jezidier. Vi er overlevende. Og vi er fredsprisvinnere.  

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder