Dieselopprør vs. klimakamp

65 000 mennesker demonstrerte i helgen i Brussel med krav om politisk handling i miljøkampen. Når politikerne faktisk handler, ved å øke prisen på bensin og diesel, utløser det voldsomme protestbølger.

I Paris i 2015 ble nesten alle land enige om at temperaturstigningen på kloden må begrenses til godt under to grader. I helgen var samme by åsted for gatekamper mot president Emmanuel Macrons varslede økte avgifter på fossilt brensel.

Det koster å redde klodens klima. At den som forurenser må betale høres ut som et fornuftig prinsipp, inntil det rammer en selv. Når politikere foreslår å øke avgiftene på bensin og diesel, blir det demonstrasjonstog og internettkampanjer. I Frankrike har hundretusener demonstrert mot avgiftsøkningen de tre siste helgene.

Det er et forvarsel om hvor krevende det blir å omsette luftige grønne ambisjoner i praktisk politikk. I går åpnet det viktigste klimatoppmøtet siden Paris i Katowice i Polen, uten den franske statsminister Edouard Phillippe som paradoksalt nok sitter i politiske krisesamtaler på grunn av diesel-opprøret.

På COP24 skal verdens land forsøke å bli enige om et regelverk for Parisavtalen og mer ambisiøse målsettinger for utslippskutt. FNs generalsekretær Antonio Guterres sa at vi i dag ikke gjør nok, og dessuten handler for sent, til å forhindre irreversible og katastrofale klimaødeleggelser.

Han viste til at de globale utslippene stiger, at konsentrasjonen av karbondioksid er den høyeste på tre millioner år og at 20 av de varmeste årene har inntruffet de siste 22 år. For å unngå de alvorligste konsekvensene må utslippene av drivhusgasser reduseres 45 prosent fra 2010 til 2030. For å lykkes må vår bruk av fossile brensler reduseres kraftig på kort tid.

En betydelig del av kuttet må tas innenfor transportsektoren. Hvor vanskelig dette blir å gjennomføre i praksis illustreres av reaksjonene på Macron-regjeringens forslag om å øke avgiften på bensin med åtte øre og diesel med 32 øre.

De hundretusener som de siste helgene har iført seg gule vester for å protestere mot økte bensin- og dieselavgifter tilhører ikke radikale grupper som gjerne søker konfrontasjon med opprørspoliti i gatene. Mange kommer fra steder på landsbygda og i byer der arbeidsledigheten er høy, inntektene lave og dyrere drivstoff ble dråpen som fikk det til å renne over. For noen år siden ble de oppmuntret til å kjøpe diesel- fremfor bensinbiler, fordi diesel var drøyere og CO2-utslippene lavere.

På grunn av sosiale medier er aksjonen mot høyere drivstoffpriser blitt en landsomfattende bevegelse som forener folk i opposisjon mot Macron, inkludert både ytre høyre og venstre fløy. Dette er ikke noe marginalt fenomen. Meningsmålinger før helgen viste at to av tre franskmenn støtter protestene. Det som presenteres som et miljøtiltak oppfattes av mange velgere som en usosial politikk som bare øker de økonomiske forskjellene.

I Katowice er FNs generalsekretær bare den første i rekken av talere som de neste to ukene vil beskrive katastrofen vi står overfor hvis vi ikke handler raskt og effektivt for å kutte utslippene. Et av dokumentene det vil bli vist til er høstens rapport fra FNs mellomstatlige panel om klimaendringer (IPPC).

FNs eksperter påpeker at for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader vil det kreve hurtige og omfattende endringer i et omfang menneskeheten aldri tidligere har sett. Forpliktelsene fra Paris er utilstrekkelig og vil føre til at gjennomsnittstemperaturen stiger med tre grader innen 2100. Amerikanske myndigheter analyserer at økningen kan bli fire grader, hvis ikke noe gjøres. Det vi gjør de neste årene vil avgjøre livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

En slik omstilling vil kreve politisk vilje og bred oppslutning i opinionen. Det er vanskelig å se at den er tilstede. Dyrere diesel i dag vekker større engasjement enn faren for klimaødeleggelse i morgen. Politikere vil ikke gjennomføre omstillinger som fører til at de taper neste valg. I Paris var USA en pådriver, nå tar president Donald Trump USA ut av klimaavtalen. Han tror ikke på de alarmerende rapportene. På kalde dager bruker han på Twitter ironisk å etterlyse hvor det blir av den globale oppvarmingen.

For tre år siden feiret verdens ledere at de var blitt enige om den ikke-bindende Parisavtalen. Siden den gang har diplomatiet beveget seg fremover i sneglefart. Forhandlerne i Katowice har en stor oppgave. De må lage et sett av regler som alle land anerkjenner, med utslippsforpliktelser som svarer på de akutte utfordringene. Det er ikke umulig, bare ekstremt krevende.