FORSKJELLS-NORGE: – Å legge til rette for høy verdiskaping og at flest mulig kan komme i arbeid må være regjeringens og politikernes viktigste bidrag til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn med små forskjeller, skriver Anniken Hauglie. Foto: Helge Mikalsen

Debatt

Flere i jobb er jobb nummer én

Kronikken fra Hadia Tajik og Marianne Marthinsen om arbeid og lønn inneholder så mange upresise påstander at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne

ANNIKEN HAUGLIE, arbeids- og sosialminister (H)

Bare påstanden «ganske mange jobber og jobber uten å ha en lønn det går an å leve av». Gjør ganske mange det? Svaret er nei. I Norge er vi mange som arbeider. Folk tjener mer her enn de ville tjent i mange andre land vi liker å sammenlikne oss med. Ikke bare har vi greit betalt her – vi trives på jobben. Faktisk så mange som ni av ti sier at de har det bra på jobb. Og ikke minst: Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk.

Små forskjeller er en av grunnene til at Norge er et så godt land å bo i. Det et viktig mål for regjeringen at forskjellene fortsatt skal være små. Små forskjeller bygger tillit og fellesskap og bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn. En tydelig satsing på utdanning og arbeid er et godt steg på veien mot et samfunn med likere muligheter og mindre ulikhet. I mange industriland har inntektsulikhetene økt noe siden midten av 1980-tallet. Det gjelder også i Norge. Norge er likevel blant landene i verden med høyest levestandard og lavest ulikhet. Vårt utdanningssystem, helsevesen og overføringsordninger bidrar til å jevne ut forskjeller og muligheter.

les også

Tajik/Marthinsen: Hardt arbeid og lavere lønn med regjeringen

Vi har en godt utbygd folketrygd her i landet. Du er sikret inntekt hvis du mister jobben, når du er syk, når du ikke kan jobbe, når du blir gammel og når du er hjemme med små barn. I tillegg er skattesystemet progressivt. Skatter og overføringer bidro til å redusere inntektsulikheten omtrent like mye i 2016 som i gjennomsnitt de siste 30 årene. Ulikheten reduseres ytterligere dersom man regner med verdien av de offentlige tjenestene innenfor bl.a. utdanning og helse som husholdningene mottar.

Fallet i oljepris er en hovedforklaring på at inntekter og kjøpekraft utviklet seg svakere etter 2014 enn i de foregående årene. Regjeringen førte en målrettet økonomisk politikk for å begrense de negative utslagene av fallet i oljeprisen, blant annet med en betydelig tiltakspakke for å holde hjulene i gang. Ser vi på SSBs tall for realinntekt per person, der en også tar hensyn til husholdningenes størrelse og sammensetning, er det en nedgang i kjøpekraften for alle grupper etter 2014, men nedgangen snudde til oppgang i 2017. Og alle desilene i inntektsfordelingen hadde høyere kjøpekraft i 2017 enn i 2008.

Kronikkskribentene er opptatt av de ti prosentene med lavest lønn i Norge. Flertallet av de som har de laveste lønningene i privat sektor, er unge, mange arbeider deltid, og mange arbeider i detaljhandel og serveringsvirksomhet. Unge som jobber ved siden av studiene, skaffer seg ikke bare ekstra inntekt, men også verdifull arbeidserfaring. Veien videre, mer erfaring og utdannelse – gir også unge høyere lønn etter hvert. Samtidig er det svært bekymringsfullt når unge havner på utsiden av arbeidsmarkedet.

les også

Like muligheter, ikke likhet

Derfor er kompetanse er et viktig stikkord. For kort eller ingen utdanning gir større risiko for å ende med lavt betalt jobb eller ingen jobb. Fullføring av utdanning og påfyll av kompetanse er avgjørende for sysselsetting og inntekt senere i livet. Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet, gått sammen om en nasjonal kompetansepolitisk strategi.

Høy innvandring over tid kan utfordre vår arbeidslivsmodell som er basert på høy organisasjonsgrad og små lønnsforskjeller. Og det har blitt flere innvandrere blant de lavest lønte i Norge. En del mangler erfaring fra det norske arbeidsmarkedet, de har dårlige norskkunnskaper og lav formell kompetanse. Selv om vi ikke har direkte virkemidler til å styre arbeidsinnvandringen fra EØS, har vi handlingsrom til å gjennomføre tiltak mot useriøse arbeidsforhold. Det bruker vi. Allmenngjøring og Arbeidstilsynets kontrollordninger er to viktige eksempler.

les også

Jonas Gahr Støre: Nordisk industrisamarbeid om 5G!

La meg understreke – regjeringen møter utfordringer i arbeidslivet gjennom bredt baserte og aktive tiltak. Kravene til faste ansettelser og innholdet i arbeidsavtalene er blitt skjerpet. De som arbeider deltid har fått styrket sine muligheter til utvidet stilling. Strategien mot arbeidslivskriminalitet er nettopp revidert. Det arbeides nå med forslag om styrket vern for dem som varsler om uverdige forhold. Og det er inngått en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I alle disse sakene har det vært gode drøftinger med partene i arbeidslivet. Et godt trepartssamarbeid er regjeringens viktigste bidrag til å bygge opp under det organiserte arbeidslivet. Til syvende og sist er det organisasjonene selv som har ansvaret for å verve medlemmer og for å bli oppfattet som relevante for arbeidstakere.

Høy yrkesdeltakelse bidrar til større samlet verdiskaping, jevnere fordeling og lav fattigdom. Det går godt i norsk økonomi og det skapes jobber.  Regjeringen ønsker å bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å få flere av de som står på utsiden over i jobb. Å legge til rette for høy verdiskaping og at flest mulig kan komme i arbeid må være regjeringens og politikernes viktigste bidrag til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn med små forskjeller. Flere i jobb er jobb nummer én for oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder