Kommentar

KOMMENTAR: Smell på smell for Sylvi

Innvandringspolitikken blir skritt for skritt litt mer liberal. Men det synes ikke å være stor stemning for det blant folk flest.

Opposisjonen på Stortinget har påført innvandringsminister Sylvi Listhaug flere nederlag i høst. Nå får hun verken sendt ut oktoberbarna eller instruert Utlendingsnemda. Listhaug skrev i forrige uke brev til Stortinget for å spørre hva de egentlig mener. Den type brevveksling er parlamentarisk sett helt uhørt. Men jeg skjønner at hun spør. For opposisjonen ser ikke ut til å ha kontroll.

På toppen av det hele stikker også den dømmende makt kjepper i hjulene for Listhaug. Fem afghanske menn seiret nylig i en sak mot staten for bruk av alderstester.

les også

Aps Listhaug-spøkelse

Selv oppga de å være mellom 15 og 16 år gamle da de kom til Norge. Testene viste at alle var godt over 18, men med sikkerhetsmargin endte myndighetene med at fire var over 18 år og en over 17 år. For den antatt eldste viste testene at han «mest sannsynlig» var mellom 22 og 24 år. På grunn av sikkerhetsmarginen ble ca 20 år lagt til grunn.

Om dommen blir stående, kan det få stor betydning for fremtidig bruk av testene, og dessuten for mange hundre gamle saker.

les også

Opposisjonen vil ikke svare på Listhaugs 26 spørsmål om returstopp

Helt siden innvandringsstoppen i 1975 har staten forsøkt - særlig etter at Gro Harlem Brundtland kom til makten - å kontrollere asylinnvandringen og familiegjenforeningen, som ble de to gjenværende mulighetene for å komme inn i landet. Visumplikt, retur og inntektsregler, er noen eksempler. Også alderstester er et slikt tiltak, innført i 2003. I dag tar klinikere røntgenbilde av visdomstann og håndrot for å vurdere alder.

les også

Ap: Listhaug vet ikke hvordan hun skal gjøre jobben sin

Problemet er at testene er usikre. Men problemet er også at for hver ny innstramming, oppstår tilpasninger. I gjeldende rettssak vitnet en mottaksleder om at man før aldersundersøkelsene hadde problemer med folk som antakelig var over 30 år som satt på mottak for mindreårige.

Norge har lenge vært opptatt av få ned antall enslige mindreårige asylsøkere, som er noe av det mest kostbare utlendingsmyndighetene driver med. Ingen av dem kan sendes ut før de blir myndige. De under 15 år gis omsorg fra barnevernet.

les også

Forvirring om Aps returstopp: Listhaug har sendt 26 spørsmål til Stortinget

Alderstester er altså et innstrammende grep. Men det er også mer rettferdig enn alternativet. For resultatet blir ikke riktigere av at enkeltpersoner subjektivt skal sitte og vurdere om folk er 17 eller 18 år. Det er svært vanskelig å bedømme. Desto eldre vi blir, jo eldre synes vi andre ser ut. Og en slik personlig vurdering vil være til fordel for «likandes» asylsøkere med mange støttespillere.

Det finnes faktisk flere eksempler på at alderstester slår ut til gunst for asylsøkere. I fjor fikk Utlendingsnemda 18 saker der utlendingsmyndighetene mente at asylsøkerne åpenbart var over 18 år, uten at det var foretatt alderstester. 16 saker ble sendt tilbake til Utlendingsdirektoratet.

les også

Her sponser de flyktninger

Selvsagt er det ofte taktikk å oppgi lav alder. Men i tillegg vet faktisk ikke folk hvor gamle de er. De største gruppene med enslige mindreårige asylsøkere til Norge de siste årene har vært syrere, etiopiere, eritreere og afghanere. De unge afghanerne skiller seg klart ut ved at de ofte mangler et bevisst forhold til alder. Mange får nasjonalt id-bevis når de begynner på skolen, men det skjer gjerne når familien selv vurderer at ungene er modne for skole.

I Norge må mange av disse alderstestes, ID-beviset er verdiløst. Men i den gjeldende dommen anføres en rekke faglige innvendinger mot alderstester. Deler av det medisinske fagmiljøet er svært kritisk til testene fordi de ikke gir noen fasit. Om dommen blir stående, vil utlendingsmyndighetene derfor måtte legge inn en enda større sikkerhetsmargin. Antakelig vil den bli unødvendig stor.

les også

Venstre-veteran Dørum nedstemt - ville stoppe regjerings-deltakelse

Det tar oss tilbake til politikken, der politikerne i tilfelle vil måtte stramme inn på andre måter, som så mange ganger før. Målet må være at folk skal behandles mest mulig likt. Men her blomstrer populismen. Da Frp satt i opposisjon, var det de som angrep Arbeiderpartiet for å ikke gi asylbarn amnesti. Da sentrumspartiene havnet i regjering, fikk de raskt store oppslag om umenneskelig utvisning av asylsøkere, slikt som de så ofte hadde angrepet Ap for.

Det velgerne ser ut til å ønske seg, er ikke liberalisering. I en fersk undersøkelse fra SSB svarer 80 prosent at adgangen til opphold bør være som i dag, eller strammes inn. Bare 16 prosent ønsker en mer liberal politikk. Det er rett nok en liten oppgang fra i fjor.

les også

Nordmenn er blitt mer positive til innvandrere

Slike holdninger varierer med situasjonen på bakken. I år kommer ekstremt få asylsøkere på grunn av innstrammingene etter at tusenvis kom gående og syklende over russergrensen for et par år siden. Lave ankomsttall gir åpning for å være mer liberal i Stortinget. Men sist Arbeiderpartiet satt i regjering, var det de som skulle opprette barnehjem i Afghanistan.

Når flere fornuftige forsøk på innstramminger i innvandringspolitikken har blitt opphevet de siste tiårene, er det et bredt partipolitisk ansvar. Det politikerne ser ut til å glemme, er at de selv kan havne i regjering.

For de unge mennene som sitter og gruer seg til de blir 18 år, vet jeg ikke om liberaliseringen egentlig er en god nyhet. Det er ikke all verden å takke for, å få lov til å sitte å grue seg til neste år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder