NYFØDT: Moren fikk komme til sykehuset i Lesvos for å føde datteren Rafif. Et par dager etterpå, ble de begge sendt tilbake til teltleiren. Foto: Giorgos Moutafis

Kommentar

Et slags julebudskap

LESVOS (VG) Et flyktningbarn ble født i Moria. Hun ble lagt i en plastboks.

Rett før jul tilbrakte jeg noen dager på den greske øya Lesvos. Du vet, den som vi pleide å dra på sydentur til? Det var selvsagt før det kom så mange flyktninger dit under krisen i Europa for to år siden.

Jeg har en nyhet med meg i julebagasjen: Det er fortsatt flyktningkrise.

I den beryktede Moria-leiren sitter opptil 7000 flyktninger fra land som Syria, Afghanistan og Irak stuet sammen, fanget bak piggtrådgjerder og vakter. De kan riktignok gå ut, men de kan ikke forlate øya. For de har avgitt fingeravtrykk her for dager, uker og år siden. Leiren er dimensjonert for 2300 mennesker. De som bor her, forteller at de mangler alt: Varmt vann, næringsrik mat, toaletter og tak over hodet.

les også

På innsiden av den lukkede leiren: – Jeg ønsker ikke min verste fiende dette livet

Deres skjebne ligger i EU og Tyrkias hender, som inngikk en flyktningavtale våren 2016. Den er bare delvis vellykket: Flyktningstrømmen over Egeerhavet ble stanset (nå er ankomsttallene riktignok på vei opp igjen), men de lovede returene fra Hellas til Tyrkia har vært forsvinnende få. EU har også lovet å sende flyktninger rundt om til andre europeiske land for å avlaste Hellas og Italia, men også
denne prosessen går svært sakte (Norge har for øvrig tatt imot sin andel på 1500 flyktninger).

Så hva skal skje med dem som sitter Hellas-fast? Ingen vet. Aller minst flyktningene selv.

Det går til hodet på mange av dem. Hver uke prøver noen å ta livet sitt i Moria-leiren, fikk jeg fortalt av Leger uten grenser sin psykolog på øya. Moria-leiren skaper i seg selv nye traumer for menneskene som har flyktet fra krig, sa han.

Barneklinikken som organisasjonen driver utenfor den lukkede leiren var full av syke unger. De går konstant forkjølet, og har diaré, lus og innvollsparasitt, fortalte en av legene. Grunnen? De hygieniske forholdene i det de må kalle et hjem. Siden de bor så tett, rekker de aldri å bli friske før de blir syke igjen.

les også

Skrekkleiren gjør flyktningene syke

I jobben som journalist har jeg mange ganger tenkt: «Hva hjelper det egentlig at jeg skriver om dere? Jeg burde ha vært lege eller psykolog, eller kanskje politiker.» I møte med fire dager gamle Rafif og hennes to søsken og foreldre i det tynne sommerteltet på en gjørmete bakketopp, følte jeg det. Da voksne menn strakte ut hendene foran meg og ba om penger inne i den kaotiske, vinterkalde leiren, følte jeg det. Hvor mange journalister, aktivister og organisasjoner har ikke fortalt om forholdene på de greske øyene, uten at noe skjer.

les også

Vil ikke at Lesvos skal være «flyktninglager»

Det var her på denne øya at Sylvi Listhaug hoppet i havet i full flytedrakt og lot seg redde av kystvakten. Det hele var over på minutter. Våre medmennesker som har flyktet fra krig og elendighet er kanskje reddet fra drukningsdøden, men de færreste gleder seg over fremtiden.

Fire dager gamle Rafif fikk heldigvis flytte til en bedre flyktningleir på Lesvos. Hun har fått en egen barnevogn å sove i. Jeg håper hun vil våkne et mye bedre sted i fremtiden, men jeg er redd Europa må våkne opp først.

Ingeborg Huse Amundsen. Følg meg og kontakt meg på: ingeborg@vg.no/ Twitter: @iHuse/ www.facebook.com/ingeborg.h.amundsen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder