80 OBJEKTER: - En ikke spesielt stor gate i en liten bydel i Lisboa hadde i januar i år hele 80 objekter til utleie på Airbnb, skriver kronikkforfatteren.
80 OBJEKTER: - En ikke spesielt stor gate i en liten bydel i Lisboa hadde i januar i år hele 80 objekter til utleie på Airbnb, skriver kronikkforfatteren. Foto: Brian Cliff Olguin

Hva er egentlig delingsøkonomi?

MENINGER

Et av de mest banaliserte buzzwords de siste årene er «delingsøkonomi», som høres ut som noe idealistisk, framtidsrettet og non-profit-aktig. Men målet er at noen skal tjene penger.

debatt
Publisert:

DAGFINN NORDBØ, forfatter og satiriker

Venstremann og statssekretær Sveinung Rotevatn tvitret nylig: «Sit i ein Uber på veg til ei Airbnb-leilegheit i Tallinn, samstundes som eg fiksar oppgjeret på Vipps og leiger ut min eigen bil med Nabobil-appen. Delingsøkonomien leverer.»

Vipps er selvsagt ikke delingsøkonomi, men hva med Uber og Airbnb? De to tjenestene handler jo ikke om deling i det hele tatt, men utleie - henholdsvis av bil+arbeidskraft, eller boarealer. Men Home swapping - boligbytte - har eksistert lenge før internett, og da dreier det seg om reell deling. Med et billig årlig medlemskap, kan du bytte bolig med folk over hele kloden. Riktig begrep for tilbydere i giganten Airbnb vil være mikroentreprenørskap, men ordet delingsøkonomi er naturligvis mye mer hipt og salgbart. Det mest framtredende ved Uber og Airbnb er at de er de beste til å formidle kontakt mellom markedet og tilbyderen, men det handler jo ikke reelt om deling, men formidling. Målet er at noen skal tjene penger.

Kjennetegnet ved de to selskapene er at de har gått inn i eksisterende markeder og snudd dem opp ned. Airbnb er ikke veldig stort her i landet ennå, men har skapt en unik brukeropplevelse. Alle som ikke kan fordra hotell gleder seg over Airbnb, men hva er virkningene? Siden teknologi utvikler seg raskere enn lovgivning, ser vi nå at allerede hardt pressede turistdestinasjoner forandrer seg negativt, og det i rekordfart. Barcelona er stappfullt for lenge siden, der vanlige folk presses ut av sine egne nabolag på grunn av økte bolig- og leiepriser. En ikke spesielt stor gate i en liten bydel i Lisboa hadde i januar i år hele 80 objekter til utleie på Airbnb. Da jeg sto utenfor en klubb i samme bydel og reagerte på at det var så lite lys i vinduene i husene omkring, fikk jeg til svar at det blir lys til helgen - for da kommer turistene. Fredag ankommer de hippe horder med sine bråkete trillekofferter og iPhone 8 i hånd. Resultatet er allerede lett å se: Tradisjonelle nabolag blir omgjort til rene Kardemommeby-kulisser, og oppkjøpere sørger for å ha et stort antall utleieleiligheter som tilsammen gir betydelige leieinntekter. Stedets historie og kontinuitet forsvinner sakte, men sikkert. «Hus træng folk» er like sant i Lisboa som i Nord-Norge. Langt flere myndigheter bør derfor sette klare begrensninger på Airbnb og lignende utleietjenester, hvis ikke blir resultatet at de priser ut sin egen befolkning og gjør historiske nabolag om til «weekendhytter» for utenlandske turister. Dette har allerede skjedd for eksempel på Mallorca, men myndighetene jobber altfor seint. I Barcelona sier en stor del av byens befolkning at de ser turister som en langt større trussel enn migranter, noe som selvsagt er helt korrekt observert. Venezia og Firenze er byer jeg aldri i mitt liv ville besøkt i turistsesongen - og Firenze er til enhver tid, året rundt, befolket med flere turister enn innbyggere. Og Airbnb er en av de som driver uviklingen.

Undertegnede har vært ihuga bruker av både Uber og Airbnb, fordi de har skapt unike tjenester. Uber POP (som planlegger å komme tilbake i Norge i november) er langt bedre og rimeligere enn for eksempel dagens taxitilbud i hovedstaden. Men delingsøkonomi? Tja. De har klart å bli en del av begrepet - men essensen er at en eier av en bil leier ut sin arbeidskraft via en app. Det er ikke deling. Eierne av appen profiterer på at sjåføren allerede har investert i en bil. Samfunnsmessig betyr det forsåvidt at eksisterende ressurser utnyttes bedre, men delingsøkonomi? Sjåføren er selvstendig næringsdrivende, og som sådan en mikroentreprenør. Det som selvsagt må skje når det gjelder Uber, er at sjåførenes rettigheter må sikres, skatteinngang må gjøres enklere og data må deles med myndighetene. Norsk taxinæring burde, istedenfor å bjeffe seg hese i sine vaklende monopoler, sette seg ned sammen med innovatørene i Uber og lære hvordan de kan forbedre sitt eget, nå forsteinede produkt. I andre land kjører mange sjåfører både for Uber og en taxisentral.

Hva er så reell delingsøkonomi? Jeg foreslår wwooff.net. Ideen er at du kan besøke økologiske virksomheter over absolutt hele verden (for eksempel vingårder), bo gratis og få mat på kjøpet. Du hjelper til, og kan lære om økologisk landbruk, vinproduksjon, ølbrygging, fiske, you name it. Ikke en krone skifter eier. Du reiser et sted, lærer noe, bor og lever gratis, får nye venner og kommer hjem igjen - mange erfaringer rikere.

Her kan du lese mer om