VINKER TIL FOLKET: President Tayyip Erdogan rett etter en tale til sine tilhengere i etterkant av det mislykkede kuppforsøket mot ham.

VINKER TIL FOLKET: President Tayyip Erdogan rett etter en tale til sine tilhengere i etterkant av det mislykkede kuppforsøket mot ham. Foto: Murad Sezer Reuters

Erdogans utrenskning

ISTANBUL (VG) «Operasjon slegge» var navnet på det forrige kuppforsøket mot Erdogans styre. Utrenskningene som fulgte viste seg å være basert på et falsum.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Jeg prøver å bli klok på bakteppet for fredagens kuppforsøk mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, men følelsen av å falme i blinde er overveldende.

Det eneste som framstår helt klart, er at det var en dypt tragisk hendelse for Tyrkia. Over 260 mennesker mistet livet og 1.500 ble skadet i løpet av de høydramatiske timene natt til lørdag.

Les også: Tyrkias farlige splittelse

Foto: Korrespondent i Tyrkia: Nilas Johnsen

Rett etter at kuppforsøket var slått ned, kalte Erdogan hendelsen for «en gave fra gud», ettersom det ville sette ham i stand til å gjennomføre en utrenskning av den tyrkiske staten. En slik renselse trengs angivelig for «å drepe viruset», som han sa under en begravelse jeg var i på søndag.

Stat i staten

«Viruset» Erdogan snakker om er det som i Tyrkia kalles «den parallelle strukturen», som skal være statsansatte som er lojale mot Erdogans tidligere allierte og nåværende hovedfiende, Fethullah Gülen.

Les også: Han ble Erdogans bitre fiende

Gülens religiøse og sosiale bevegelse Hizmet har flere millioner tilhengere og kontrollerer en rekke mediebedrifter, skoler og kultursentre.

Men nylig ble Hizmet forbudt, og etter kuppet kaller tyrkiske myndigheter nå bevegelsen konsekvent for «Fethullahs terrororganisasjon». Regjeringen hevder at denne gjennomsyrer det tyrkiske samfunnet som en form for hemmelig stat i staten.

Gülen, som selv lever i eksil i Pennsylvania i USA, har avvist enhver befatning med kuppforsøket og hevder at det ble iscenesatt av Erdogan selv.

At en folkevalgt president skulle iverksette et falskt kupp mot seg selv og la hundrevis av sine egne tilhengere bli drept, deriblant hans nære rådgiver og valgkampstrateg Erol Olçak, framstår som en absurd tanke.

Like fullt har den forklaringen fått betydelig gjennomslag i sosiale medier i deler av den tyrkiske befolkningen, og har vært gjenstand for seriøs debatt blant garvede utenrikskorrespondenter, igangsatt av Berliner Zeitungs Istanbul-korrespondent Frank Nordhausens Twitter-melding om at kuppforsøket framstod som uekte.

Les også: Erdogan er fryktet i Vesten, men her elsker de «Tyrkias sterke mann»

Viser at det er ekte

De siste dagene har tyrkiske regjeringskilder kommet på banen med informasjon for å bevise at kuppforsøket ikke bare var blodig, men også høyst reelt, som nyheten om at jagerfly skal ha låst sine sikter på president Erdogans fly, eller saken om at regjeringsmedlemmer skal ha vært forberedt på at de kom til å dø i løpet av natten.

En forklaring på at kuppforsøket framstår som svært dårlig planlagt, skal være at militærets overkommando hadde planer om et møte i slutten av juli der en rekke toppoffiserer lå an til å miste sine jobber, og at de derfor framskyndet et kuppforsøk som en siste utvei. Og disse kuppmakerne skal altså være lojale mot Gülen.

Kuppforsøket har aktualisert et komplott som beviselig var et falsum, og som ble iscenesatt av nettop Gülen i den tiden han fortsatt var Erdogans høyre hånd, nemlig den såkalte «operation sledgehammer».

Saken lekket først ut i januar 2010, og førte til at 365 av hærens toppoffiserer, deriblant fem generaler og en admiral, ble arrestert. Kort fortalt gikk saken ut på at hæren i 2003 skulle ha lagt planer for å velte den da nyvalgte statsminister Erdogan.

Forfalsket komplott

Dette skulle gjøres ved å bombe to moskéer i Istanbul og skyte ned et tyrkisk fly over Egeerhavet, for så å legge skylden på Hellas. I det påfølgende kaoset skulle hæren gripe inn og avsette Erdogans islamistregjering.

Denne planen ble aldri gjennomført, men dens påståtte eksistens var alvorlig nok til at den øverste militære ledelsen ble rensket for mostandere av Erdogan.

Bevisene som ble brukt mot dem var fabrikkert, og det på ganske amatørmessig vis. De angivelige planene fra 2003 skal blant annet ha blitt skrevet på 2007-versjonen av Microsoft Word.

Først etter en lang prosess ble dommene på mellom femten og tyve års fengsel opphevet, og de gjenværende 236 mistenkte frikjent i mars i fjor.

En annen utrensking av antatte opposisjonelle i Tyrkia er enda mer forvirrende - den såkalte Ergenekon-saken.

Dette påståtte komplottet skal gå ut på eksistensen av en form for skyggestat, eller «dyp stat» som det kalles her, som planla å kaste landet ut i kaos, for å kunne gjennomføre et militærkupp.

Saken førte til at 275 toppoffiserer, journalister, advokater og akademikere ble dømt i 2013, men i april i år ble de frikjent med den begrunnelse at hele saken og dens beviser var falske.

Gülen plantet bevisene

Bevisene i Ergenekon-saken skal også ha vært plantet av Gülen og hans bevegelse, før bruddet med Erdogan. Nå er det altså Gülens egne tilhengere som skal renskes ut, og det i betydelig større omfang:

Minst 50.000 offentlig ansatte i hæren, politiet, dommerstanden og akademia er sparket fra jobbene sine. Over 20.000 lærere og universitetsansatte har fått beskjed om å trekke seg.

Over 9.000 er arrestert, over seks tusen av disse tilhører de væpnede styrkere, deriblant nær en tredjedel av den militære toppledelelsen.

For dem som risikerer rettergang frykter organisasjoner som Amnesty International at de omstridte rettssakene i kjølvannet av de falske komplottene, skal sette standard for beviskrav.

Dersom det blir tilfellet, og planene om gjeninnføre dødsstraff med tilbakevirkende kraft iverksettes, vil de pågående utrenskingene kunne få svært alvorlige følger.

Flere kommentarer fra Tyrkia: Derfor trenger Tyrkia en «flyktningsone» i Syria

Les også: Etter Tyrkia-terroren: Fryktens makt

Les også: Erdogan vil sende opposisjonen i fengsel

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder