PÅ FLUKT: – Jeg håper vi kan la oss inspirere av denne historien, der verdens land ble satt på prøve og strøk, til fortsatt innsats for å sørge for en nødhavn for flyktninger fra krig og forfølgelser, skriver Ervin Kohn.
PÅ FLUKT: – Jeg håper vi kan la oss inspirere av denne historien, der verdens land ble satt på prøve og strøk, til fortsatt innsats for å sørge for en nødhavn for flyktninger fra krig og forfølgelser, skriver Ervin Kohn. Foto: Harald Henden , VG

Da verdens land ble satt på prøve – og strøk

MENINGER

Jeg håper vi kan la oss inspirere til fortsatt innsats for å sørge
for en nødhavn for flyktninger fra krig og forfølgelser, skriver Ervin Kohn.

debatt
Publisert: Oppdatert: 10.02.16 14:20

ERVIN KOHN, nestleder, kommunikasjon ved Antirasistisk senter
Det tredje riket var ikke alene om å representere det sivilisatoriske sammenbrudd i Europa. Den frie verden hadde sitt sivilisatoriske sammenbrudd, sitt moralske sammenbrudd, 6.-15. juli 1938 i Evian i Frankrike.

Evian-konferansen var den mest betydningsfulle konferansen for jødene i Europa. Den bidro til å besegle deres skjebne. De mest betydningsfulle oppslagsverk, som Encyclopedia Britannica, har ingen artikler om konferansen. Store Norske Omtaler Evian og nevner at fredsforhandlinger mellom Frankrike og Algerie fant sted der på begynnelsen av 1960-tallet. Konferansen i 1938 er ikke omtalt.

Hvorfor er konferansen så underkommunisert? Hvorfor er den så ukjent? Ikke fordi den ikke var viktig. Kanskje fordi den var så avgjørende, med så dramatiske konsekvenser. Kan det være fordi det er pinlig? At verden helst vil glemme det som skjedde? Men det er farlig. Som filosofen og Harvard-professoren Georg Santayana sa: «Den som ikke kjenner sin historie er dømt til å gjenta den».

På flukt fra Hitler

Ingen kunne naturligvis vite hvilke konsekvenser konferansen i Evian skulle få. Dersom konferansen hadde tatt moralske beslutninger eller ikke hadde hatt vondt i sine holdninger kunne de jødiske europeerne blitt reddet fra det industrielle folkemordet.

Sveits og Sverige var på slutten av 30-tallet svært bekymret for det økende antall flyktninger fra Tyskland. Det var blant annet denne bekymringen som inspirerte tyskerne til å stemple jødiske pass med en rød J. De ulike europeiske stater kunne da skille mellom politiske flyktninger og jødiske flyktninger. Den norske arbeiderpartiregjeringen praktiserte også dette skillet. Ap-regjeringen hadde en litt mer liberal praksis overfor politiske flyktninger. Men jøder fra Tyskland ble ikke regnet som politiske flyktninger.

På amerikansk initiativ kom 32 nasjoner sammen i den franske byen Evian, som i dag bare er kjent for to ting; flaskevann og en golfturnering for kvinner. 63 NGOer var tilstede og et internasjonalt pressekorps på 200 journalister. Det var med andre ord en stor og viktig konferanse.

Konferansen skulle behandle én sak; hvordan verdens land skulle forholde seg til jøder på flukt fra Det tredje riket.

Bakteppet

Tallet på den jødiske befolkning i Tyskland i 1933 var 523 000 (under én prosent av totalbefolkningen). De fleste jødene i Tyskland var assimilert. Nesten 100 000 av dem hadde deltatt i WW1 på tysk side, ca. 20 prosent av den jødiske befolkningen. En høyere andel enn stridende av den totale befolkningen. Mange av dem bar Jernkorset.

Den offentlige forfølgelsen av jødene i Tyskland startet rett etter at Hitler kom til makten i januar 1933. Det startet med boikott av jødiske forretninger og fortsatte med arierlovene i 1934 som forbød ekteskap mellom jøder og ikke-jøder. De antisemittiske Nürnberglovene i 1935 fratok jødene i Tyskland deres statsborgerskap. De ble mao. statsløse. Med det følger det får for bevegelsesfrihet og borgerrettigheter, eiendomsrett, arverett. etc. Frem til 1939 kunne jødene fortsatt flykte fra Tyskland, men det var ikke mange land å flykte til.

Tyskland annekterte Østerrike i mars 1938 i det som ble kalt Anschluss. Med Østerrikes 200 000 jøder økte det totale antallet jøder i Det tredje riket til over 700 000. Man anslår det totale antall jøder på flukt fra det sammenslåtte Tyskland til å ha vært rundt 400 000 (i 1939).

Flyktningproblemet

Evian-konferansen ble sammenkalt av den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt for å diskutere det økende antall jødiske flyktninger fra nazistisk forfølgelse. En av de to jødiske observatørene fra Palestina, Chaim Weizmann (i 1949 valgt til Israels første president) uttalte etter konferansen: «Verden så ut til å være delt i to deler – de stedene der jøder ikke kunne bo og de stedene de ikke kunne flykte til.»

Målet med konferansen var å bli enige om en fordeling av de jødiske flyktningene. Resultatet ble at alle sa nei og stengte sine grenser. Så nær som Den Dominikanske Republikk som sa seg villig til å ta imot 100 000 jøder. Det ble ikke engang vedtatt noen resolusjon som fordømte Tysklands forfølgelse av jødene. Dette faktum ble brukt ekstensivt i nazipropagandaen og styrket Hitler på hans vei mot «den endelige løsningen».
• Australia, med store ubebodde landområder, var representert på konferansen av minister Thomas W. White. Han uttalte at «Siden vi ikke har noe raseproblem i Australia så er vi ikke interessert i å importere et».
• Frankrike understreket at man hadde nådd metningspunktet og ikke hadde plass til flere flyktninger.
• De latinamerikanske landene kom med en fellesuttalelse om at de ikke kunne akseptere noen «handelsmenn eller intellektuelle».
• Brasil sa at hver visumsøknad måtte følges av et konverteringssertifikat om kristen dåp.
• Canada var kun villig til å ta imot erfarne landbruksarbeidere!
Storbritannia var villig til å ta imot jødiske barn. Deres foreldre fikk imidlertid ikke komme, med begrunnelsen «et stort antall jødiske flyktninger kunne vekke antisemittiske følelser».
• USA ville ikke overskride den årlige kvoten på tysk immigrasjon på 25 957 personer. Selv om landet bare hadde tatt imot 27 000 jødiske flyktninger de seks årene mellom Hitlers maktovertagelse og Eviankonferansen. Uforståelig som det høres ut så forlangte amerikanske myndigheter at jøder som søkte om visum til USA skulle fremlegge sertifikat fra tysk politi om god vandel.
• Den sveitsiske representanten uttalte: «Sveits, som har like liten nytte av disse jødene som Tyskland har, vil sørge for å beskytte landet fra å bli oversvømmet av jøder.»
• Den norske representanten på konferansen var ekspedisjonssjef i justisdepartementet Carl Platou. Den samme Platou som er omtalt i Nina Grünfelds bok Ninas Barn. Han som frarådet å innvilge oppholdstillatelse til de 16 barna fra Wien, som skulle på sommerferie i Norge, med begrunnelsen at «vi kan komme til å brenne inne med dem».

Verden strøk

Da Nazitysklands observatører kom hjem til Berlin fortalte de Hitler at han kunne gjøre hva han ville med jødene, ingen var interessert i dem. Fire måneder etterpå opplevde Tyskland/Østerrike Novemberpogromene – pogromene som nazistene ga navnet Kristallnacht – Krystallnatten.

Les også: Lærdom fra Krystallnatten

Evian-konferansen beseglet jødenes skjebne i Europa. Det virker som om verden har satt seg som mål å gjemme minnet om denne skjebnesvangre konferansen. Den er ukjent for de aller fleste. Den er sjelden omtalt. Selv ikke i de fremste leksika. Odd Nansen reddet hundrevis av jødiske flyktninger fra forfølgelse før WW2 og unnslapp dermed folkemordet. Hans innsats er også underkommunisert i Norge. Nansenhjelpen var tilstede under Eviankonferansen og ble nok «inspirert».

Jeg håper vi kan la oss inspirere av denne historien, der verdens land ble satt på prøve og strøk, til fortsatt innsats for å sørge for en nødhavn for flyktninger fra krig og forfølgelser. Før vi deporterer folk i dag bør vi tenke på de hundrevis av jødene som vi deporterte fra Norge i 1942 til en uviss skjebne.

Var den så uviss, eller bare brydde vi oss lite? Før vi sender ut folk i dag bør vi være sikre på at det er trygt for dem vi returnerer.

Her kan du lese mer om