MIDDELALDERSK: – Frimurernes symbolverden består av en rekke effekter fra middelalderen, skriver kronikkforfatteren. På bildet fra Frimurerlosjen i Oslo ser du blant annet rustning, spyd og faner.
MIDDELALDERSK: – Frimurernes symbolverden består av en rekke effekter fra middelalderen, skriver kronikkforfatteren. På bildet fra Frimurerlosjen i Oslo ser du blant annet rustning, spyd og faner. Foto: TOM A. KOLSTAD/AFTENPOSTEN

Frimureriet: Fra blodige offerritualer til fredelig herreklubb?

MENINGER

Det finnes ulike meninger om hvordan frimureriet oppstod. Frimurerbevegelsen kan ha sitt utspring i hedenske ritualer, slik de ble praktisert blant nordiske vikinger.

debatt
Publisert:

ARVID YSTAD, forfatteren av boken Frimurerne i Vikingtiden

Mest kjent er nok teorien som trekker en linje fra korsfarertidens tempelriddere til dagens frimurere, eller at frimureriet oppstod i de såkalte losjehyttene i middelalderen, er en annen teori.

Her bodde steinarbeiderne som jobbet på de store katedralene i England og Europa forøvrig.

Blodige ritualer

Men historien kan også ha vært en helt annen. Frimurerbevegelsen kan ha sitt utspring i hedenske ritualer, slik de fortsatt ble praktisert blant nordiske vikinger i det britiske øyriket etter at Vilhelm Erobreren for lengst hadde lagt dette området under seg og den norrøne religionen var blitt erstattet av kristendommen.

De som da fortsatt ville praktisere den gamle gudetroen og de hedenske ritualene, måtte gjøre det i all hemmelighet. Blodige innvielses- og offerritualer gikk bokstavelig talt under jorden og ble videreført i hemmelige forbund som etter hvert utviklet seg til dagens frimurerbevegelse.

Når vi vet at det moderne frimureriet fremstod offentlig i England og Skottland ved begynnelsen av 1700-tallet, kan altså opprinnelsen ha vært den gamle norrøne religionen som norske og danske vikinger i sin storhetstid brakte med seg til øyriket i vest (nåværende Storbritannia og Irland). Selv om befolkningen i dette området i det rent ytre ble kristnet i løpet av et par hundre år, kan de norrøne ritene og forestillingene fortsatt ha vært høyst levende i hundreårene som fulgte. Kunnskap om dette kan bidra til å forklare en rekke trekk ved dagens frimurerritualer som ellers er helt uforståelige.

Opprinnelsen bak opptaksritene til de tre første gradene i dagens frimureri svarer for eksempel overens med gamle norrøne innvielsesriter. Et viktig symbol hos frimurerne er også de søylene vi i dag tenker på som Salomos søyler. De kan egentlig være en symbolsk videreføring av de norrøne høysetestolpene som landnåmsmennene i sagaene regnet som hellige og kastet over bord da de nærmet seg øylandene i vest.

Sentralt i vikingenes religion stod forfedredyrking og innvielser til guder som Frøya, Odin og Tor. Et eksempel på ættens betydning er det norrøne ættleidingsritualet, der en sønn som skulle anerkjennes og opptas som medlem av ætten ifølge både Gulatings- og Frostatingsloven skulle få en skinnsko tredd på høyre fot. En lignende rite praktiseres ved opptaket til første grad hos frimurerne, der den kommende frimureren får en tøffel på sin nakne høyre fot.

Det fantes også en eldgammel hedensk skikk med å dra et barn som skulle adopteres eller tas opp av ætten ut av et sammenbrettet skinn som symboliserte en livmor. Dette kan ha sin parallell i det skjødeskinnet som bæres av dagens frimurere. Skjødeskinnet kan da symbolisere en livmor, slik at frimureren ved opptak i bevegelsen blir «født på nytt».

Hellige beinrester

I norrøn tid oppfattet man forfedrenes beinrester som hellige. Etter likbrenning kunne disse restene oppbevares i en kiste, sentralt plassert i et horg der bestemte rituelle skikker måtte ivaretas. På Ranheim ved Trondheim ble det i 2010 gjort arkeologiske funn som avdekket et slikt horg, en hedensk helligdom uten sidestykke i Norge. Her fantes en åpen kiste med menneskerester og to vandringsringer rundt. De seremoniene som her ble utført, kan ha vært en form for forfedredyrking der en ung mann skulle innvies og opptas til «frua på gården», til Frøya. Kandidaten ble da ledet tre ganger rundt kisten med forfedrenes beinrester og fikk deretter skritte tre ganger over denne.

Den unge mannen ble så ledet til en stor stein som lå i muren rundt horget, hvor han inngikk «et hellig bryllup» med Frøya. Han ble frij ved muren, en frijmurer. En frij er en elsker eller husbond på gammelnorsk, han blir Frøyas husbond og får til slutt et okseskinn (et skjødeskinn) spent rundt magen som tegn på at han er født på nytt.

På gulvet hos frimurerne ligger det såkalte arbeidsteppet, som er forsynt med spesielle symboler. Teppet synes å tilsvare den opprinnelige hellekisten der våre forgjengere oppbevarte forfedrenes brente beinrester. I likhet med den som i norrøn tid skulle innvies til Frøya må også dagens frimurere ved innvielsen reise tre ganger rundt og skritte tre ganger over symbolene på arbeidsteppet. En gang etter år 500 etter vår tidsregning ble ritene på Ranheim flyttet innendørs til en hall som i konstruksjon liknet en stavkirke. Her fant arkeologene også stolpehull av fire mindre innvendige søyler og et nytt alter (en jordfast stein). De samme gjenstander (søyler, altere) har frimurerne i salen i dag. Riten jeg her har beskrevet har sin klare parallell i opptaket til første grad i frimureriet, opprinnelig Frøyas rite. Den hedenske skikken er referert etter den danske historikeren Saxo og andre kilder.

Menneskeoffer

Bygging av den store hallen var nå blitt de rike og mektiges symbol, og her finner vi nå de hellige verktøyene som hjalp frimureren med byggingen – slike som vinkelhaken, loddsnoren og vaterpasset. Mange av frimurernes tegn og løsen som de utfører med armene, synes forøvrig å være i slekt med magiske vindtegn som opprinnelig ble brukt i håp om å kunne stille storm og mane fram nødvendig bør.

Også det at frimurerne avlegger eder under trussel om blodige straffer får en mening sett i lys av den norrøne bakgrunnen. Den gang var man ikke ukjent med menneskeoffer.

Drapsmåtene kunne variere; henging var ikke uvanlig. En gruoppvekkende dødsmåte var også å bli henrettet ved blodørn. Den dømtes rygg ble skåret opp og ribbeina brettet ut slik at det lignet på en fugls vinger. Deretter ble lungene trukket ut av kroppen.

Slike måter å dø på, faktisk eller rituelt, var til ære for Odin, og gjenfinnes i frimureriets opptaksriter som symbolsk kveling og stikk.

Tydelige spor

Det er solide arkeologiske spor over hele Skandinavia, på museer, i gamle horg, under våre eldste stavkirker og på gullmedaljonger fra folkevandringstiden som kan dokumentere den gamle gudetroen og de gamle ritene. Likheten mellom de norrøne offerritene og dagens frimureri kommer til syne for den som kjenner opptaksritene hos dagens frimurere. Det er også mulige forbindelseslinjer bakover i retning folkevandringstiden, faktisk helt tilbake til bronsealderen.

Det finnes i det hele tatt så mange forbløffende sammentreff og likheter mellom frimureriet og eldre tidsaldres innvielsesriter at det bør gi selv den mest skeptiske noe å tygge på.

Dette stoffet er behandlet i detalj i min nylig utgitte bok Frimurerne i vikingtiden. Slik jeg der ser det, er frimureriet en moderne versjon av vår gamle vikingreligion. De svært tydelige arkeologiske sporene fra hele Skandinavia og skriftlige kilder som Voluspå, Håvamål, og andre skrifter fra den eldre Edda samt Snorres Edda, Saxo og andre kilder, kan bidra til å belyse frimureriets bakgrunn. Dagens moderne frimureri kan nemlig være en praktisering av våre gamle hedenske opphavs-­ og innvielsesmyter, uten at verken frimurerne selv eller noen andre lenger er klar over sammenhengen.

Her kan du lese mer om