KORTERE FERIER: – Vi vet at tiden vi bruker på noe, er avgjørende for hvor gode vi har muligheten til å bli. Litt kortere ferier og litt flere skoledager vil kunne gi barna bedre tid til å lære det de trenger på skolen. Det vil også gjøre det mulig å ha mer av læringen på skolen, og mindre lekser, skriver Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda. Foto:Frode Hansen,VG

Debatt

Åtte uker sommerferie er for lenge

Åtte uker sommerferie gjør at barn glemmer mye av det de har jobbet så hardt for å lære. Kortere ferier og flere skoledager vil kunne gi barna bedre tid til å lære det de trenger på skolen. Det er på tide å diskutere om barnas sommerferie er for lang.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda
Jeg sitter i et varmt kontorlandskap og skriver. Byen er rolig, og hjemme er huset stille og ryddig. De som vanligvis lager lyd og rot har hatt ferie lenge allerede. I helgen sluttet jeg meg til feriefolket for fire late, deilige uker. Men her jeg sitter og gleder meg, lurer jeg på om vi kanskje har litt lange skoleferier i Norge. Åtte uker er lenge. Så lenge at barna faktisk glemmer mye av det de har jobbet så hardt for å lære.

Oppsiktsvekkende

Sosiolog Karl Alexander ved John Hopkins-universitetet har studert sommerferiens effekt på elevenes skoleferdigheter på en skole i Baltimore. Først så han på elevenes resultater fra 1.-5. klasse. Han delte barna i tre grupper:

Marte Gerhardsen. Foto: ,

Familier med lav, middels eller høy inntekt. I 1. klasse var det moderat forskjell i de ulike gruppenes resultater. De rikeste barna fikk noe bedre resultater enn barna med middels inntekt, som igjen fikk litt bedre karakterer enn barna fra familier med lav inntekt. Men etter fem års skolegang var forskjellene økt betydelig.

Mens forskjellen mellom de med best og de med dårligst resultat var 32 poeng etter første klasse, var differansen blitt hele 73 poeng i femte klasse, mer enn dobbelt så stor som da barna startet på skolen. Det kunne se ut som om skolen forsterket forskjellene. På denne skolen målte de imidlertid resultater både ved skoleårets begynnelse og slutt. Derfor kunne man skille mellom hva elevene lærte i løpet av skoleåret, og hva de lærte i sommerferien. Resultatene var oppsiktsvekkende.

LES OGSÅ: Mange elever gruer seg til skolestart

Negativ innvirkning

I løpet av skoleåret viste det seg at barna fra fattige familier gikk forbi de rikeste barna, og barna fra middelklassebakgrunn fikk aller best resultater. Den første antagelsen om at skolen bidro til å øke forskjeller stemte ikke. Tvert imot ga skolen barna likere muligheter til å utvikle sine evner og talenter.

Årsaken til de store forskjellene etter fem års skolegang skyldes ikke skolen, men sommerferien. Etter sommerferien scoret de rikeste barna langt bedre enn de fattige. Alexander mener årsaken er at barna fra rike familier hadde mye mer læring i løpet av sommeren. De fikk mer oppfølging, tilgang til bøker og ble sendt på kurs og sommerskoler.

Sommerleire og sommerskole for barn er utbredt i USA, ettersom amerikanske foreldre har lite ferie. Men det koster penger. De fattige elevene startet skoleåret med lavere kompetanse enn de hadde da de tok ferie i juni. Alexander setter opp et enkelt regnestykke som viste at hvis Baltimore-barna gikk på skole hele året ville de fattige og de rike barna ha samme resultater i matte og lesing etter femte klasse.

Også vår tids mest innflytelsesrike skoleforskere, John Hattie, trekker fram sommerferien som dårlig for barns læring. I hans omfattende metastudie havner sommerferien på topp fem av elementer som har en negativ innvirkning på barns læring. Og det er i gjennomsnitt, forskjellene på barn fra ulik sosial bakgrunn kommer ikke fram her, slik de gjør i Baltimore-eksempelet.

LES OGSÅ: Strømmer til sommerskoler

Forskjellene har økt

Ser vi det samme i Norge? Det er store forskjeller i hvor mye barna får mulighet til å lære i sommerukene. I Oslo får 18.000 barn tilbud om en uke gratis sommerskole. Dette er et supert tilbud for dem som får. Men for de 620.000 norske skolebarna, er det ulikt hvordan ferieukene fylles. De fleste har nok fine sommeruker, men det er grunn til å diskutere om det er lurt å ha så lange avbrudd i læringen.

I Danmark, Nederland og Frankrike er sommerferien 6 uker. Trolig er effekten av en lang sommerferie mindre dramatisk for norske barns læring enn den er for amerikanske. Færre norske barn, uavhengig av klassebakgrunn, får profesjonell undervisning om sommeren. Vi klarer i dag ikke å utjevne forskjeller mellom norske skolebarn. Barn av foreldre med høy utdanning har i snitt alltid prestert bedre enn barn av foreldre med mindre utdanning. Denne forskjellen har økt, ikke gått ned de siste årene, stikk i strid med alle mål.

Vi trenger mer kunnskap om hva slags effekt feriene har for læring og sosial utjevning for norske elever. Et annet aspekt er at de lange feriene gjør at det blir kortere tid til å lære det barna trenger å kunne. I Japan er skoleåret 243 dager, mens Sør-Korea har 220. I Norge består skoleåret av 190 dager. Det betyr at japanske barn etter fem års skolegang har gått 265 dager mer på skolen. Det er avgjørende at vi diskuterer innhold og kvalitet i skolen. Men uansett hva man måtte mene om nasjonale prøver og lærertetthet i klasserommet, vet vi at tiden vi bruker på noe, er avgjørende for hvor gode vi har muligheten til å bli.

Litt kortere ferier og litt flere skoledager vil kunne gi barna bedre tid til å lære det de trenger på skolen. Det vil også gjøre det mulig å ha mer av læringen på skolen, og mindre lekser.

Ferie og tid sammen med familien er viktig og bra. Selv gleder jeg meg hemningsløst til ukene som kommer. Både barn og voksne trenger avbrekk i hverdagen, men med den kunnskapen vi har i dag, er det på tide å diskutere om barnas sommerferie er for lang.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder