Fremskrittspartiet hadde rett. De fleste andre tok feil. Nå bør vi komme i gang med det partiet foreslo.

Folk som Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde dannet i april 2013 det som ble kalt Fremskrittspartiets Bærekraftutvalg. Det handlet om innvandring.

Tre uker før valget den høsten lekket de sin rapport til media. Det ble bråk. « Her er Frps sjokktiltak mot innvandring», skrev NRK. Det var ikke en gang meningen at hele rapporten skulle bli kjent, hevdet Siv Jensen. FrP ville endre hele asylinstituttet og si opp dagens Flyktningkonvensjon.

I debatten som fulgte overgikk forståsegpåere i å si hvor virkelighetsfjerne forslagene var. Jeg var med på det selv. Ja, til og med høyresidens magasin Minerva tvilte på at hele FrP stilte seg bak dette, og var uansett sikre på at andre parti ikke ville støtte dem.

Men så fikk de rett

I morgen skal Stortinget vedta regjeringens asylinnstramming. Mye av det innvandringsminister Sylvi Listhaug har lagt på bordet, kan spores til den lekkede rapporten, som ble laget ved hjelp av den innvandringskritiske tenketanken HRS.

Det meste blir vedtatt. På grunn av politisk taktikkeri og kløneri faller riktignok tre av forslagene. Men det er ikke på grunn av ekte politisk uenighet, bare behovet for posering i FrP, men også i Ap, KrF og Venstre - dessverre.

Det forslaget vi latterliggjorde mest, er det i dag flertall for i Stortinget. Politikerne ønsker nå at Norge skal ta et internasjonalt initiativ for å endre de internasjonale reglene på området. Også fra innvandringsliberalt hold er det flere som nå vil gjøre som FrP foreslo.

Det var det ikke mange som trodde i 2013. Men FrP og deres hjelpere fikk altså rett.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Åpenbart urettferdig

Det internasjonale regelverket for flyktninger ble skrevet etter krigen. FN trodde flyktningproblemet ville gå over for alltid innen tre år, og laget et midlertidig opplegg. Flyktningbølgene gikk aldri over. Det midlertidige opplegget gjelder fortsatt.

De fleste som flykter i dag, defineres ikke en gang som flyktning av FN. Dette gjelder for eksempel de som ikke krysser en grense, men flykter internt. Det gjør det tilfeldig hvordan flyktninger blir behandlet. Land har plusset på og trukket fra for egen regning. Noen land velger å beskytte forfulgte homofile, andre gjør det ikke.

Reglene fører også til at et mindretall får beskyttelse til milliarder av kroner i Europa, mens millioner i resten av verden ignoreres eller får småpenger. Det er slik fordi systemet oppfordrer til lange, ulovlige reiser som bare de sterkeste klarer. Mange mennesker med reelt behov for beskyttelse, har ikke sjans til å nå en trygg grense. Menneskesmuglere er de eneste som hjelper forfulgte med å søke beskyttelse, men de tjenestene koster.

Et nytt opplegg

Norge bør arbeide for et system hvor flyktninger fordeles mellom trygge land. Folk som flykter og trenger beskyttelse, bør kunne dra til et mottakssenter i nærheten. Der kan søknad om asyl behandles og et trygt land som står for tur velges.

Slik forsvinner grunnen til å smugles langt av sted. Folk drar ikke fra Libya til Storskog for å ende opp i Portugal. En slik omlegging vil frata menneskesmuglere markedet og få slutt på farefull flukt.

Men ja, det blir selvsagt vanskelig. Vi blir uansett ikke kvitt alle problemer, for eksempel med illegale flyktninger. Aktivister frykter også at en omlegging vil gi et knallhardt regime som stenger Europa.

Ikke kaldere og mer brutalt

Nå har ikke kritikken om at Norge stadig blir et kaldere samfunn, slått til så langt. Vi tar imot flere flyktninger enn noen gang, alle kommuner deltar, og rundt om i hele landet jobber folk frivillig.

Reglene har heller ikke blitt strengere under den blåblå regjeringen, det er tvert om gitt amnesti, og familieinnvandringen er fortsatt høy. I dag defineres svært mange flere som flyktning enn for noen år tilbake.

Slik kan det bli med et nytt system og. Det kan like gjerne ses på som en liberalisering som en innstramming. Og det er ikke sikkert FrP vil like resultatet.

Men antallet flyktninger i verden vil nok uansett fortsette å vokse, og vi vil måtte bruke enda flere ressurser i fremtiden. Derfor trenger vi et klarere skille mellom hvem som er flyktning og hvem som er migrant. Vi trenger ikke regler som oppfordrer til menneskesmugling, tømmer fattige land for sine ressurssterke, hindrer retur og lokker flyktninger ut på farlige turer som alt for ofte ender i tragedier.

Kom ikke fra rett folk

FrP hadde rett da de i 2013 foreslo å endre det internasjonale flyktningregelverket. I dag virker det lett å slutte seg til. Mange var nok tvilende til forslaget bare fordi det kom fra Per Sandberg, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde, neppe verdens fremste eksperter på internasjonal flyktning-jus. Men det hjalp når folk som UDIs direktør et par år etter mente det samme.

Og nå er det vel greit å innrømme at jeg og flere med meg tok feil. For frykten for å miste ansikt virker ekstremt selvopptatt når folk dør. Det viktigste nå er å hjelpe så mange vi kan.